Om 2009

Tenkte jeg skulle prøve å skrive litt for en gangs skyld, ettersom dette egentlig er en blogg og ikke ett bildealbum. Og siden det er siste dagen i året, så skriver jeg om 2009. Det har vært ett veldig rart år, men jeg kan egentlig ikke huske ett eneste år som ikke har vært rart.
Det har også vært ett ganske fint år. Jeg har gjort fine ting som å dra på Slottsfjellfestivalen og se The Wombats. Eller som å farge håret rosa, eller som å begynne å høre på Rilo Kiley (forresten det beste bandet noensinne). Jeg har slitt ut håret mitt med bleking, mer bleking, rosafarge, lillafarge, mørk rosa farge, enda mer bleking, sort hårfarge. Osv. Det ble ikke like mye som i 2008 desverre, ettersom jeg har hatt den samme fargen i kanskje 10 måneder nå. Bortsett fra en uke i Oktober hvor jeg hadde jordbærblondt. Men det ble grønt. Hvis du lurer på det rosa håret; jeg pleide å være byens emo dronning på mine yngre dager (2008 og halve 2009 ehe). Jeg skal prøve å la vær å gjøre dette til ett hårfarge-innlegg slik jeg gjør hvert år. Alt handler ganske mye om hårfarge for meg, men til slutt begynner jeg alltid å grine fordi jeg savner det svarte håret mitt. Dessuten er pigmentene mine ødelagte etter alle farginga, og alt annet ender opp rødt og/eller gusjegrønt om du gir det noen dager.
Nå gjør jeg det igjen.



Jeg har forandret meg veldig mye i år, mer enn vanlig på ett år. Fra rosa hår til helt sort hår. Fra en tykk strek med eyeliner og ingenting annet, til foundation, dipliner og MASCARA. Ja, jeg brukte ikke mascara så sent som i år.
Jeg har gått fra My Chemical Romance og The Used til Rilo Kiley og Bright Eyes. Jeg kunne sagt fra dårlig musikk til ordentlig musikk, men det sier jeg hver gang smaken min skifter, og sannheten er at jeg liker å høre på MCR i hemmeliget på Søndager.
Når vi først er på temaet om musikk - en veldig viktig ting skjedde i år! Nei, ikke Michael Jackson, jeg har ikke kommet så langt enda. Men Panic! At the Disco, som fortsatt dominerer sånn omtrent 80% av hjertet mitt, splittet opp. Eller, to av bandmedlemene sluttet, og to ble. Dette var katastrofe, og som mange andre så jeg på dette som ett tegn på at jorden antagelig kom til å gå under. Men etter at det ble helt sikkert at Brendon og Spencer skulle fortsette uten Ryan og Jon, så ble det jo litt bedre, og nå går det nesten bra. Men vi gir aldri opp håpet om at de kommer sammen igjen, selvfølgelig.



Så har det skjedd mange ting som ikke var så bra. Torsdag Kveld fra Nydalen begynte å gå på TV, Game Cube'n min er blitt ødelagt, Gossip Girl ble flyttet vekk fra TVNorge sånn at jeg ikke får sett det, Michael Jackson døde på bursdagen min, jeg har mistet sikkert atten venner, jeg møtte Sophus (men det viste seg å ikke være verdens undergang allikevel). Og sikkert hundre andre ting som jeg nå har glemt. Og nå som jeg faktisk tenker etter, har det vært ca hundre bra ting, og kanskje femti skikkelig dårlige ting.
Det er ikke så ille å være meg.

♥ Where does the good go - Tegan and Sara

DU FÅR SJOKOLADE HVIS DU LESTE ALT!
gi meg sjokolade >:

Sahra Ulla

når får jeg den?
Det er altfor mange talentfulle mennesker som har gått bort i 2009, og don't even get started on Panic! At the Disco sin splittelse. Selv om B & S fortsetter bandet med andre musikere, så blir det aldri det samme -- det så man jo da "New Perspective" kom ut. Så bra som den sangen er, så kan den ikke sammenlignes med deres tidligere album/musikk. /:
kan ikke legge MCR bak seg som etthvert annet band nei ^^
MCR, *shivers* Skal si det var en kort periode av livet mitt, overraskende nok. *Spiser sjokoladen*
Og jo hårfarge, jeg kjenner meg lett igjen i dette med hårfarge, jeg kunne skrevet en hel blogg om hårfarge hvis jeg fikk lyst. Hahhahaha >.<

Endelig er jeg kvitt avhengigheten og har gått rundt på jorda med brunt hår siden...mars. ANGST.


Forside Profil Arkiv
maren elisabeth, 22, tønsberg

hits