Review: Colour B4 (Avfarging)

http://www.colourb4.com/images/extra.jpg

Colour B4 er en avfarging uten bleking/hydrogenperoksid eller ammoniakk. Det er litt vanskelig å forklare nøyaktig hvordan den virker siden jeg ikke er så god på kjemi, men kort fortalt krymper den kunstige fargemolekyler slik at de kan skylles vekk. Resultatet blir din naturlige hårfarge, eller om håret ditt er bleket slik som mitt - fargen du hadde når håret ditt var nybleket. I motsetning til avfarging frisører bruker inneholder ikke Colour B4 noen form for blekemiddel og er derfor mye mildere mot håret. Jeg brukte Colour B4 Extra Strength for svart, mørkebrunt, og rødt hår. Om du har veldig mørkt hår eller mange lag med farge, kan det hende du må gjenta prosessen to-tre ganger.

Dette var håret mitt tidligere i dag - en intens rød-orange farge. Jeg hadde lyst til å være "ginger," men når jeg så meg selv i speilet ble det bare helt feil. Fargen passet ikke til hudtonen min i det hele tatt og fikk meg til å se veldig blek og syk ut. Jeg hadde hørt om Colour B4 på nettet så jeg bestemte meg for å prøve det. Produktet var litt tynt, men relativt enkelt å fordele i håret og en pakke var mer enn nok til håret mitt. Etter at produktet var påført måtte jeg la det sitte i seksti minutter, og så begynner den vanskelige delen. For å forsikre seg om at alle fargemolekylene er ute av håret må man skylle ganske lenge. Først skal man skylle i minst fem minutter, ti minutter for langt hår (jeg skylte i syv). Etter det skal man bruke en spesiell shampoo som følger med i boksen og la den trekke inn i håret i ett minutt. Så skal man skylle i minst fem minutter til. Etter dette igjen skal man bruke shampooen en gang til, men denne gangen kan den bare skylles ut som en vanlig shampoo. Så er man ferdig og man kan se resultatet. Jeg anbefaler å bruke en skikkelig god hårkur etterpå. Jeg vet ikke om du har prøvd å skylle håret femten minutter i strekk før, men håret blir veldig tørt. Jeg brukte en hårkur fra Joico og etter dette var håret mitt som normalt. Mykt og ikke tørt i det hele tatt. Det er forresten veldig viktig at man følger bruksanvisningen og skyller minst så lenge som det står. Hvis ikke kan fargemolekylene sitte igjen i håret og håret ditt kan mørkne igjen over tid eller om du prøver å farge det igjen. Følg bruksanvisningen som en religion!

 

Her er resultatet! Tilbake til lys blond. Det er litt gult, antagelig fordi Colour B4 fjernet all form for toning. Det er ok, dette kan fikses med lillashampoo eller en lys askeblond hårfarge. Jeg er utrolig fornøyd og resultatet ble bedre enn jeg turte å håpe på! Jeg er bare lei meg for at jeg ikke visste om dette produktet tidligere. Det hadde nok spart meg for mange hår-kriser!

En ting jeg må nevne: dette produktet stinker. Det var nesten uutholdelig. Det lukter svovel, evt. råtne egg som har ligget i solen i tre dager. Skikkelig ekkelt. Jeg ville definitivt brukt Colour B4 igjen om jeg gjorde en ny hårfarge-feil, men jeg håper jeg unngår det ettersom lukten var så forferdelig. Colour B4 gjør det den lover, uten slitasje, men for the love of god - gjør noe med den lukten!

Colour B4 selges på Cubus og Vita og koster rundt 139 kroner.

I live in a hologram with you

I dag har jeg ommøblert og ryddet hele rommet mitt. Jeg skrubbet ned skrivebordet mitt med neglelakkfjerner, siden det var helt dekket av neglelakk. Nå er det endelig hvitt igjen! Og siden det straks er Oktober og det begynner å bli kaldt har jeg byttet om til vinterdyne. Jeg elsker når det er tid for å bytte til vinterdyne, den er så myk og stor og det er så koselig. Jeg var også på Plantasjen og kjøpte palme. Nå har jeg tre kaktuser og en palme. Det er så fint med planter på soverommet. Siden jeg har takvindu får rommet mitt aldri direkte sollys, så jeg kan desverre ikke ha aloe vera. Jeg hadde det en liten stund, men jeg ga den bort til mamma fordi den begynte å se veldig trist ut. På plantasjen hadde de gigantiske aloe vera planter til å ha på gulvet. Hadde sykt lyst på en. Skal helt klart ha en sånn når jeg flytter ut. Det er så deilig når rommet er helt ryddig. Da har jeg lyst til å bare være der hele tiden.

Jeg har farget håret i en litt mørkere gyllenblond farge. Det var egentlig deilig å si farvel til det kalde hvitblonde håret. Gyllenblondt passer mye bedre til hudtonen min, spesielt nå som jeg har fått litt farge. Også er det deilig å bare omfavne de varme tonene og å slippe å styre med lillashampoo og alt det der. Fargen jeg brukte var L'Oréal Casting Creme Gloss i 8304 Sweet Honey. Fargen ble mer eller mindre akkurat som på pakken så jeg er veldig fornøyd. Jeg liker Casting Creme Gloss fordi det er den eneste hårfargen jeg har prøvd hvor én boks faktisk holder til hele håret mitt. Den er også semi-permanent og uten ammoniakk så den er relativt mild. Anbefales - men om du ikker er blond bør du absolutt gå for en tone lysere enn det du egentlig vil ha, for disse fargene blir etter min erfaring ofte mye mørkere enn det som er vist på pakken. Jeg gjør alltid en liten teststripe før jeg putter en hårfarge over hele håret mitt. Det har reddet meg fra mange kriser (blant annet en lys askeblond farge som ble mintgrønn på håret mitt).

Hører masse på debutalbumet til Tove Lo. Jeg har fulgt henne siden første singel, så har et lite hipster-moment nå som hun begynner å bli mer populær. Albumet er veldig bra popmusikk, anbefales! Ellers hører jeg masse på Highasakite, Sam Smith, og Taylor Swift. Hva hører dere mest på akkurat nå?

Babylove



Har farget håret lilla igjen. Denne gangen en litt mørkere og mer intens farge. Nå som jeg vet at fargen faktisk går ut igjen tør jeg å være litt mer vågal. Denne gangen brukte jeg fargen Violet fra (igjen) La Riche Directions. Den er veldig blålilla, noe jeg liker best siden den falmer til grått/sølv etter en stund. Jeg liker Directions fargene veldig godt. Jeg har brukt Manic Panic før, men har hatt mye problemer med at fargene setter flekker i dusjen og aldri går ut av håret. Med Directions har jeg ikke fått noen flekker i dusjen og fargene er lette å få ut når jeg vil det. Pluss at resultatet alltid blir fint. Jeg tenker litt på å kanskje farge det blått neste gang.

En svensk dame på kanskje femti kom opp til meg i dag og spurte om hun kunne ta bilde av meg og legge det ut på Instagram. Synes det var en veldig rar ting å spørre om så jeg sa nei. Hun spurte meg sånn tjue ganger til og lurte på hvorfor jeg farget håret mitt lilla om jeg ikke ville bli tatt bilde av. Jeg vet ikke med dere, men jeg farget ikke håret mitt sånn at fremmede kan ta bilde av det og legge det ut på sosiale medier. Det ble et nei fra meg. Følte jeg hadde et lite Kanye West moment der. "I'll move my family out the country so you can't see where I stay."

Skjønner ikke helt hva som skjer, men alle pigmentflekkene mine har begynt å forsvinne. Har hatt store pigmentflekker over ribbeina så lenge jeg kan huske, men når jeg dusjet i går begynte de liksom å skrelle av plutselig. Det er skikkelig rart å se meg i speilet nå og bare se ensfarget hud der jeg pleide å ha masse merker. Ser ut som en helt annen kropp.

September-liste

Fire Meet Gasoline



I dag har jeg kjøpt extensions på Glitter! Jeg har hatt dem før, da jeg hadde brunt hår og jeg synes faktisk det er bra kvalitet til å være syntetisk. Det er selvfølgelig ingenting i forhold til ekte hår, men de er veldig billige og fine om du bare vil bruke dem en gang i blant. Og jeg har hatt syntetiske extensions i fortiden som har vært langt verre kvalitet. Jeg har tenkt litt på å skaffe meg extensions i ekte hår, men har vært utrolig usikker. Jeg har jo hatt ekte hår - både tape og clip-ons - før, men da hadde jeg kort hår. Nå er det lengre og jeg er usikker på om jeg kan få det til å se naturlig ut. Jeg har veldig mye hår og jeg er redd for at det kommer til å bli for åpenbart. Det er kjipt å bruke flere tusen på extensions når du ikke er sikker på om det kommer til å se fint ut i håret ditt. Jeg kjøpte dette settet fra Glitter for å finne ut av om det er noe for meg. Fargen matcher ikke hundre prosent. Håret mitt er veldig gråaktig nå og de er mer nøytrale, men de er like i lyshet så det synes ikke sånn kjempegodt.

Jeg har også kjøpt meg ny mobil, som du kan se på bildene over. Jeg kjøpte det mest harry og glorete dekselet jeg kunne finne, haha (forøvrig også fra Glitter). Mobilen er Samsung Galaxy S4. Den har 13 megapiksel kamera, i forhold til de 8 jeg hadde før. Jeg merker forskjell!

Jeg har forresten begynt å gå i solarium. Jeg hadde aldri gjort det før så jeg var veldig nervøs, men det var utrolig avslappende. Det er ikke klaustrofobisk eller ubehagelig varmt sånn som jeg var redd for. Det er deilig og tiden går kjempefort. Jeg har bare vært der to ganger, men jeg ser forskjell allerede og jeg har fått litt skille. Vil ikke si at jeg er brun enda, men har gått fra likblek til normal hudfarge kanskje. Jeg blir aldri solbrent og da jeg var yngre ble jeg kjempefort brun og brunfargen varte i flere måneder (jeg husker jeg hadde badedraktskille langt ut i Desember en gang). Jeg har jo egentlig gode pigmenter, men jeg har ikke vært i solen på typ ti-femten år. Gleder meg til å bli litt brun. Føler jeg ser sunnere ut allerede. Har du vært i solarium før?

Jeg vet forresten at solarium er et kontroversielt tema, men trenger ingen taler om hudkreft eller hvor farlig det er. Jeg vet det allerede. Anbefaler heller ikke solarium til noen andre, men dette er mitt eget valg. Om du tar det samme valget eller ikke er opp til deg.

Shades Of Cool

Jeg hører på Sam Smith og spiser sjokolade. I dag hadde jeg på meg et lyseblått skjørt. Det føles utrolig uvant å ha på seg en sterk farge. Jeg går mer eller mindre bare i sort, hvitt, grått, eller juveltoner. Men jeg prøver å være litt mer modig i klesveien. Jeg er veldig fornøyd med garderoben min nå, jeg har veldig mange fine og enkle basisplagg. Nå prøver jeg å kjøpe mer sterke farger og mer spesielle plagg. Jeg føler at jeg har blitt mer vågal etter at jeg farget håret lyseblondt. Det passer til alt. Når jeg hadde mørkt hår så jeg liksom fortsatt på meg selv som en seksten år gammel emo - selv om sikkert ingen andre så meg slik - og jeg følte at jeg så rar ut i alt som ikke var helt nøytralt. Med lyst hår føler jeg meg som en helt annen person, og det føles deilig. Å bli blond var som et rite of passage for meg. Jeg har aldri lyst til å ha en annen hårfarge. Kanskje kommer det til å endre seg, kanskje ikke.

Jeg prøvde å ta noen ordentlige bilder av antrekket mitt, men katten min distraherte meg. Han er utrolig klengete og masete, men jeg synes det er så koselig. Det er veldig viktig for han å få anerkjennelse og å vite at han er elsket. Jeg liker det fordi jeg er veldig klengete på han også. Dessuten er hagen min så utrolig grønn at det distraherer fra alt annet.

Til slutt en anbefaling. Jeg har brukt denne neglelakken - Diamond Hard fra Kiss - over og under neglelakken min hver dag i litt over to uker nå og jeg har blitt veldig overrasket over hvor mye den har hjulpet! Neglene mine vokser sakte og når de først blir lange så fliser de seg opp og knekker veldig fort, derfor har jeg aldri klart å vokse ut neglene mine. Denne lakken lover å gjøre neglene hardere og sterkere. De første dagene merket jeg ikke noe særlig forskjell, men med jevnlig bruk har neglene mine blitt utrolig harde. Og jeg har bare knekt én negl siden jeg begynte å bruke den! Dessuten synes jeg at neglene mine har blitt finere og mindre misfarget. De begynner også å bli ganske lange nå faktisk! Jeg er veldig fornøyd. Jeg forventet ikke så mye fra denne lakken siden den er mye billigere enn kjente merker som OPI og Essie. Jeg kjøpte den for 79,- kroner hos Cubus. Anbefales om du også sliter med svake negler som aldri rekker å vokse seg lange. Jeg drømmer om superlange negler (typ Lana Del Rey), nå kan det hende det blir en realitet! Jeg matcher forresten alltid neglelakken min etter det jeg skal ha på meg dagen etter, haha.

Jeg har lastet ned første sesong av The OC (har aldri sett det før!!), så jeg vet hva jeg skal gjøre denne helgen. Hva skal du?

310814

Denne helgen har jeg vært i Sverige og på Ikea! Føler at det har vært en superhektisk helg, men jeg har hatt det gøy og jeg har shoppet masse. På Ikea kjøpte jeg gulvteppe (som du ser på bildet, superrosa!), kaktus, og notatbok. Ikke sånn kjempemye, men det er greit fordi forrige gang jeg var på Ikea brukte jeg over seks hundre kroner. I Sverige kjøpte jeg masse billige hårprodukter. Høydepunktet med Sverige for meg er at du kan finne masse salongprodukter til mye lavere pris. Jeg kjøpte Bed Head Resurrection balsam på 750ml pumpeflaske, Joico K-Pak Reconstructor, Revlon Nutri Color Creme (i fargen White Platinum), og Silver Reflex Shampoo. Silver Reflex er forresten ikke et salongprodukt, men en billig lillashampoo jeg tenkte jeg skulle teste ut. Jeg kjøpte også ansiktsmasker, pluss godteri og Pepsi Max for tre hundre kroner. Jepp. Jeg har et problem.

Jeg har også fått en svart slørhale! Jeg har ikke hatt fisk på tre år eller noe, men i går bestemte jeg meg for å skaffe en ny. Den står på nattbordet mitt og svømmer rundt og rundt hele tiden. Det er skikkelig koselig å se på. Jeg har hatt både hvit og orange slørhale før, men aldri svart. Den er så kul!



Whatever people say I am, that's what I'm not

I dag har jeg kjøpt og begynt å lese den nye boken til Haruki Murakami. Jeg har ikke lest en bok på nesten to år. Før leste jeg hver eneste dag og jeg vet ikke helt hva som skjedde. Men Murakami er favorittforfatteren min og jeg har lest alle bøkene hans, så denne nyeste er ikke noe unntak. Den handler om en gutt som ikke klarer å slutte å tenke på å dø etter at han blir droppet av sine fire beste venner uten noen forklaring. Dette er basically min egen livshistorie så jeg er veldig spent på denne boken. Så langt liker jeg den veldig godt. Murakami skriver bedre enn noen annen forfatter jeg vet om. Mange av historiene hans er kompliserte, rare, og vanskelige å forstå, men det er allikevel alltid lett å lese bøkene hans. Hva leser du nå?

Lillafargen i håret mitt er mer eller mindre borte og den har falmet til sølv/hvitt med et lite hint av lyselilla. Jeg liker det og jeg er egentlig litt glad for å snart være blond igjen. Jeg likte lilla kjempegodt, men blond er best. Det er da jeg føler meg som meg selv. I går kveld skulle jeg bare trimme luggen min litt, men jeg endte opp med å klippe feil og for å rette det opp måtte jeg klippe den alt for kort. Den var nede ved haken min, men nå rekker den bare til overleppa. Goddammit, Maren.

Her er et bilde av meg og min aller beste venn i hele verden. Awww.

230814



Jeg farget håret igjen i går. Som du ser på bildene er det ikke den helt store forskjellen. Jeg bare jevnet ut fargen litt og gikk over hårstrå jeg hadde glemt forrige gang. Denne gangen brukte jeg en krukke med Directions i Lilac, blandet med bittelitt Lavender. Og som forrige gang blandet jeg fargen med balsam for å gjøre den lysere. Lilac og Lavender er veldig like, men Lilac er blålilla og Lavender er rosalilla. Forrige gang brukte jeg bare Lavender og ble veldig rosalilla, men jeg ville ha en litt mer nøytral farge. Nå har jeg en lilla som ikke er for blå, ikke for rosa, men perfekt. Det ble også litt mørkere og litt mer elektrisk, men fortsatt pastell. Liker det. Det skumleste med å ha en utradisjonell hårfarge er at du aldri kan forsvinne i mengden lenger og du kommer til å skille deg ut i de aller fleste rom. Folk kommer alltid til å se på deg og gjøre opp sin mening om deg. Heldigvis synes mange at utradisjonelle hårfarger er kult og greit nå. Sikkert på grunn av kjendiser som Lady Gaga og Katy Perry. Jeg tenker at om vi kan endre hårfarge til blondt eller svart eller brunt, hvorfor ikke til lilla eller blå? Vi har teknologien, hvorfor ikke bruke den? Men jeg må innrømme at jeg noen ganger blir usikker også, hvis jeg har en dårlig dag hvor jeg helst bare vil forsvinne.

Jeg kjøpte ny høst/vinterjakke i dag. Hvert år sier jeg til meg selv at jeg ikke trenger enda en vinterjakke, men hvert år kommer det så mange fine jakker inn i butikkene og det er alltid den ene jakka jeg bare ha. I år var det denne. Jeg liker den fordi den er classy og passer til det meste, samtidig som den er kul og leopardmønstret. Jeg elsker leopardmønster i hemmelighet. Den er fra H&M og koster femhundre kroner. Den er sykt deilig å ta på.

Sier til meg selv at den passer med lilla hår, men er ikke hundre prosent overbevist.

Jeg kjøpte også nytt deksel til mobilen min. Jeg mister mobilen min i bakken nesten hver dag så det gamle dekselet begynte å bli veldig slitt. Det tar nok ikke lang tid før dette begynner å bli slitt heller, men den følelsen av nytt og rent deksel er best. Nesten som ny mobil.

Klistremerker til neglene på Gina Tricot. Det er mange som lurer på hvordan jeg har tålmodighet til å lage intrikate design på neglene mine. Sannheten er at jeg har verken tålmodighet eller talent. Jeg har bare en stor samling med negleklistremerker. Det er raskt, enkelt, og imponerer alle.

Og kaktus! Nå har jeg ikke hatt kaktus på kjempelenge. Er det forresten noen som har tips til å ta seg av en kaktus sånn at den har det bra? Jeg vet bare at man ikke trenger å gi den vann så ofte, men utover det aner jeg ikke om de trenger noe spesielt.

Og til slutt, jeg kjøpte denne da jeg var på butikken i går uten å egentlig tenke over det. Browdrama fra Maybelline. Det er en slags maskara til brynene som både fyller dem inn med farge og holder dem på plass som en gel. Og oh my god dere, den er amazing! Det ser veldig naturlig ut, og den er utrolig lett å bruke! Til nå har jeg brukt blyant, og det er et strev hver eneste morgen å få det til å se fint ut. Med denne tar det to sekunder og den sitter fint hele dagen. Jeg tror jeg har funnet mitt nye favorittprodukt. Anbefales! Beste sminkeproduktet dere vet om? Verste? Jeg tror det verste produktet jeg har prøvd var H&M sitt pudder. Jeg synes mye av H&M sin sminke er helt greit, men pudderet er... nei, bare nei. IsaDora sin Primer er også ubrukelig. Ellers har jeg egentlig vært fornøyd med det meste jeg har brukt.

All the pretty stars shine for you, my love. Am I that girl that you dream of?

Jeg er mildt avhengig av hårprodukter. Jeg elsker å kjøpe og teste nye shampooer, balsamer, hårkurer, og alt annet som skal i håret. Dette er en ganske dyr vane siden jeg nesten bare bruker produkter i salongkvalitet. I dag var jeg på Nille med mamma på jakt etter en saftkanne. Jeg snudde meg og så den velkjente formen av en Joico flaske. Jeg bare "WHAT?! Er dette ekte?" Og det var det. Nille har nemlig fått tillatelse til å selge Joico og L'Oréal Professionnel, to merker jeg tidligere bare har funnet i salonger. Enda bedre, de koster rundt halvparten av det de koster i salonger! Jeg fikk shampooen fra L'Oréal til 159 og balsamen fra Joico til 149. Jeg kunne nesten ikke tro det. Jeg tror damen bak kassen trodde jeg var litt gal. Joico og L'Oréal Professionnel er to av mine favorittmerker når det kommer til hår. Begge gjør produkter for skadet og slitt hår veldig bra. Shampooen er på 500ml, noe som sikkert kommer til å vare ut året for meg, jeg bruker sykt lite shampoo. Balsamen er på 300ml og den blir nok borte relativt fort, jeg bruker veldig mye balsam. Om du bor i en by med Nille - løp og kjøp! Forresten sykt tilfeldig at Nille tar inn disse produktene. Av alle butikker?! Merkelig.

Jeg har også kjøpt sengetøy med panda på og vegghylle til å neglelakk på. Dette er forresten langt fra halvparten av negllakkene mine engang. Jeg har et problem. Jeg lagde en fin regnbue, da.

Jeg er fortsatt lilla og jeg elsker det. Jeg har bestilt to krukker til med hårfarge og jeg tror jeg har bestemt meg for å være lyselilla en liten stund fremover. Jeg har egentlig en veldig kjedelig garderobe med mye nøytralt, lite farger, og mest klassiske plagg. Jeg liker grått, hvitt, og sort best. Jeg føler at håret bryter veldig med stilen min på en god måte og gjør alt litt mer interessant. Dessuten liker jeg den tilfeldige blandingen av kalde og varme toner. Som et blåmerke. Jeg føler meg litt som et romvesen. Hvor er auditionen for den neste Guardians of the Galaxy filmen?

Jeg ble veldig sint på jobb i dag under en diskusjon om jakt og dyrerettigheter. Jeg ble ikke sint fordi folk var uenige med meg. Jeg setter pris på en seriøs diskusjon og det er helt greit om du er uenig med meg om du kan respektere min mening, for jeg respekterer din. Det som gjør meg så sint at det er rett før jeg tyr til vold er når noen ler av meg når jeg blir sint. Jeg blir sint fordi jeg snakker om noe jeg har sterke følelser, og når du da sitter å ler av meg er det utrolig nedlatende. Det gjør at jeg føler meg dum, noe jeg vet at jeg ikke er. På mange måter er jeg en typisk jentejente. Jeg har (stort sett) blondt hår, jeg bruker mye sminke, jeg er opptatt av klær, jeg er lav, og jeg har former. Jeg har stort sett en optimistisk og blid holdning til alle jeg møter og jeg blir fort entusiastisk. Jeg blir fort venn med gutter, men jeg føler aldri at de tar meg seriøst eller at de tror jeg er på samme "nivå" som dem (selvfølgelig med unntak av et par venner og ekskjærester som var venner og kjærester bl.a fordi de behandlet meg som en likemann). Jeg blir sjeldent tatt seriøst når jeg diskuterer med gutter, og om jeg blir sint blir jeg enten ledd av eller spurt om jeg har PMS. Det føles som om du ikke har noen respekt for meg når du oppfører deg sånn. Hvorfor er det greit å le av meg når jeg blir seriøs om noe jeg brenner for? Ingen ler av en gutt når han blir sint eller lidenskapelig. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg blir bare veldig sint og lei meg når jeg blir behandlet på den måten. Jeg føler også at gutter ikke forstår hvorfor jeg blir sint. De tror jeg er sint fordi de er uenige med meg, men det er ikke problemet i det hele tatt. Jeg blir sur fordi du ikke klarer å diskutere med meg på en ordentlig og seriøs måte. Er det noen andre som føler det på samme måte? It's hard out here for a bitch.

Purple swag


Jeg har farget håret lyselilla! Jeg har tenkt på det i et par uker og i går bestemte jeg meg for å gjøre det. Jeg sliter litt med å fange fargen på kamera, som dere vet er det vanskelig å få lilla til å fremstå riktig. Noen ganger ser det blått ut og noen ganger ser det mer rosa ut. Jeg vil si at de to nederste bildene er nærmest, men fargen er litt sterkere i virkeligheten. Jeg er veldig fornøyd! Jeg valgte en pastellfarge fordi jeg ville ha en farge som kommer til å forsvinne helt på relativt kort tid. Jeg er veldig glad i å ha blondt hår og jeg gjerne ha det tilbake igjen om en liten stund. Jeg valgte også lilla fordi den kommer til å falme til grått/hvitt/blondt, istedenfor f.eks. blått eller rosa som falmer grønt og fersken/orange. Fargen jeg brukte var Lavender fra La Riche Directions og jeg blandet den med balsam for å gjøre den så lys som mulig.

Så lakket jeg neglene med lilla blomster for å matche!
Har du noen gang farget håret i en utradisjonell farge?

Nothing more gorgeous than a hundred dollar bill

Jeg begynte å jobbe igjen forrige uke. Det har vært veldig slitsomt og første uken følte jeg at jeg bare hadde et konstant angstanfall. Men i dag fikk jeg penger, så da føltes alt mye bedre! Jeg har ikke shoppet i hele sommer fordi jeg har vært superblakk, så her kommer et innlegg hvor jeg viser frem alt jeg har kjøpt i dag. Så kan dere være skikkelig misunnelige siden flesteparten av dere sikkert skal begynne på skolen og har ikke fått stipend ennå, haha.

Veske fra Bik Bok, 299 kroner. Nesten alle veskene mine er store, med plass til PC og skolebøker. Nå som jeg ikke skal på skolen trengte jeg en litt mindre veske som passer til alt, og denne var perfekt. Classy, riktig størrelse, mange rom, og plass til alt jeg trenger.

Genser fra Bik Bok, 299 kroner. Det har vært nesten kaldt de siste dagene. Det er så deilig at det er genservær igjen.

Kjole med hjerter på fra H&M, 149 kroner.

Skjørt fra H&M, 199 kroner. Dette skjørtet har jeg ønsket meg en stund nå. Det er så fint, og passer til nesten alt.

Sko fra H&M, 199 kroner. Jeg trengte faktisk nye sko. Oxford skoene mine er kjempeslitte og stygge, og platformskoene mine er på vei til å brekke i to. Disse skoene har jeg sett på en stund, de passer kjempebra som høstsko.

Nail stickers fra Bik Bok, 2 for 59 kroner.

Bed Head Elasticate Conditioner, 245 kroner. Dette er den beste balsamen ever.

Rosa lipliner fra IsaDora, 99 kroner. Fuktighetskrem fra The Body Shop, 129 kroner.

Styrkende neglelakk fra Cubus, 79 kroner. Neglene mine er skikkelig tynne og knekker alltid før de blir lange, så jeg kjøpte denne for å se om den kanskje kan gjøre dem bedre. Jeg har skikkelig lyst på lange negler. Den kan brukes alene eller under vanlig neglelakk.

Stempelsett til negler fra Cubus, 149 kroner. Leopardmønster!

Blå neglelakk fra Cubus, 55 kroner. Jeg har bare sett dette merket på Cubus, men det er et av de beste neglelakkmerkene jeg har prøvd. De har kjempemange fine farger og er veldig enkle å jobbe med. Pluss at de er veldig billige.

Matte top coat fra OPI, 150 kroner. Jeg har kjøpt og prøvd mange matte top coats, og alle sammen har vært dritt. Jeg tok en sjanse på OPI fordi den hadde fått mange gode anmeldelser. Jeg prøvde den og den er amazing! Helt matte negler. Hurra! Jeg vet forresten at jeg har et problem. Jeg er avhengig av neglesaker.

Og sist, men ikke minst - ny PC! Yay! På bildet her kan du også se den gamle PC'en min. Etter at dette bildet ble tatt tok jeg den med ut i hagen og hugget den opp med øks. Neida, men jeg hadde lyst. Den hadde veldig mange problemer, det var umulig å se videoer på den og lyden var ødelagt. Det hadde også begynt å falle av biter av den.... Det var på tide med en ny laptop, ja. Selv om det er veldig rart med nytt tastatur, ny touchpad, og Windows 8.

Hva var det siste du kjøpte?

Urbex



I dag fant jeg et forlatt skipsverft, så jeg bestemte meg selvfølgelig for å utforske det. Flere dører sto åpne, så det var lett å komme seg inn. Det var knust glass overalt, men ellers virket det ganske sikkert. Du kunne gå helt opp på taket, men jeg gikk bare opp i andre etasje. Når jeg utforsker gamle bygninger blir jeg liksom reddere og reddere for hver etasje jeg går opp. Spesielt når jeg er alene. Sikkert fordi det er vanskeligere å komme seg ut fort.




"He sees you." Sikkert Slenderman.


Det var ikke et superspennende sted, det var mest gamle verktøy og mye glass, men jeg får alltid et adrenalinrush når jeg går inn i forlatte bygninger.

Jeg har også skutt med gevær i dag! Her avbildet sammen med broren min. Vi skjøt på brusbokser. Jeg traff én gang, broren min traff sånn hver gang.... Enda en ting jeg ikke er veldig god på. Men det var veldig gøy! I dag har jeg vært skikkelig friluftsmenneske. Hva har dere gjort i dag?

Juni/Juli 2014

http://photos-a.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10453919_260208600829432_162965006_n.jpghttp://photos-f.ak.instagram.com/hphotos-ak-xfp1/10431936_291459527699149_2010843026_n.jpghttp://photos-b.ak.instagram.com/hphotos-ak-xfp1/10413207_1419591578320105_1706550005_n.jpg
http://photos-d.ak.instagram.com/hphotos-ak-xfp1/10432003_818775234801003_982956022_n.jpghttp://photos-e.ak.instagram.com/hphotos-ak-xaf1/10431882_644477115641140_1008963530_n.jpghttp://photos-c.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpa1/926764_784945818206738_1408932480_n.jpg
http://photos-d.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpa1/926239_1430879450521755_169588607_n.jpghttp://photos-d.ak.instagram.com/hphotos-ak-xap1/10488690_695981783800763_1518427197_n.jpghttp://photos-g.ak.instagram.com/hphotos-ak-xap1/10369514_1422416811377174_1801310243_n.jpg
http://photos-a.ak.instagram.com/hphotos-ak-xfa1/914413_252227648302000_638459236_n.jpghttp://photos-c.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpa1/10513783_1428428684109746_1784087838_n.jpghttp://photos-a.ak.instagram.com/hphotos-ak-xfp1/10488663_1485880598315648_738038481_n.jpg
http://photos-f.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10508006_1502824446596861_1044908022_n.jpghttp://photos-e.ak.instagram.com/hphotos-ak-xap1/924549_716633405052868_1340414340_n.jpghttp://photos-a.ak.instagram.com/hphotos-ak-xap1/10523589_674926272575816_1636700509_n.jpg
http://photos-e.ak.instagram.com/hphotos-ak-xap1/926538_1508190189395452_921259568_n.jpghttp://photos-c.ak.instagram.com/hphotos-ak-xfp1/10499091_317096355117258_1490771749_n.jpghttp://photos-b.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10413014_274060709448665_31979177_n.jpg
http://photos-c.ak.instagram.com/hphotos-ak-xap1/10520235_870956182932826_451781692_n.jpghttp://photos-h.ak.instagram.com/hphotos-ak-xfa1/917185_315056808649239_248992235_n.jpghttp://photos-d.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10554047_828002477233219_1955925674_n.jpg
http://photos-e.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10488745_729564350419684_1599153588_n.jpghttp://photos-g.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpa1/924430_647830448634926_308097879_n.jpghttp://photos-a.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10535147_654793514611152_920759164_n.jpg
http://scontent-b-fra.cdninstagram.com/hphotos-xfp1/l/t51.2885-15/10513926_767472679983306_430590644_n.jpghttp://photos-e.ak.instagram.com/hphotos-ak-xfp1/10251355_1458430657743340_1851292561_n.jpghttp://photos-b.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpa1/10520180_1527284724158057_1093067660_n.jpg

I Juni og Juli har jeg hatt ferie, jeg har vært mange forskjellige steder, jeg har blitt venn med sauer. Jeg har hørt på Lana Del Rey, Jenny Lewis, Highasakite, og The National. Jeg har blitt mørk blond og så lys blond, og på tjue dager har jeg allerede klart å få nesten en centimeter ettervekst! Jeg elsker å være blond. Blondt hår er veldig ikonisk for meg. Sikkert fordi jeg egentlig er brunette, så blondt hår er litt eksotisk. Jeg kan ikke tro at det er August og snart høst. Jeg gleder meg. Jeg er superlei av sommerfarger og jeg gleder meg til å gå med gensere og jakker igjen. På Mandag er ferien min over. Vet ikke helt hva jeg synes om det. Det er ok. Tror jeg. Hva har dere gjort i Juni og Juli?

I was a television version of a person with a broken heart

http://data3.whicdn.com/images/127017597/large.jpg

Jeg hører på Trouble Will Find Me av The National minst én gang om dagen. Jeg hørte gjennom det en dag jeg lette etter ny musikk og jeg tenkte ikke så mye om det, men jeg har kommet tilbake til det gang på gang siden og jeg har begynt å bli skikkelig glad i det. Jeg har også hørt gjennom det nyeste albumet til Jenny Lewis et par ganger allerede og jeg liker det veldig godt. Head Underwater er en av de beste sangene jeg har hørt i år, Love U Forever er også bra, og The Voyager er så nydelig. Tar forresten gjerne imot musikktips. Føler jeg har vært igjennom hele Spotify fire ganger de siste dagene på leting etter noe nytt å høre på. Om du ikke leser bloggen min så mye, jeg liker nesten alle typer musikk. Noen favorittartister er Kanye West, Lana Del Rey, Susanne Sundfør, Portugal. The Man, The Protomen, Florence + the Machine, Bright Eyes, EMA... jeg kunne sikkert holdt på for alltid. Jeg har forresten begynt å følge slavisk med på 7th Heaven. Seriøst, don't judge! Denne serien er amazing.

http://data2.whicdn.com/images/127017358/large.jpg

I dag badet jeg i sjøen for første gang siden jeg var liten. Det var utrolig deilig. Håret mitt ble klissvåt og jeg var i vannet til det ble mørkt. Jeg fikk etterhvert gåsehud på bena og armene. Det er sikkert første gangen jeg har følt meg noe annet enn utrolig varm på over en uke. Det har vært rundt tretti grader her hver dag kjempelenge nå og jeg hater det. Alle dagene går i surr og jeg orker ingenting. Men det var så deilig å bade og jeg tenkte ikke på varmen i det hele tatt. Jeg skal bade i morgen også. I put my head underwater, baby.

http://data2.whicdn.com/images/127006694/large.jpg

http://data1.whicdn.com/images/127011613/large.jpg

Når man var seksten år og emo kid var favorittbandet ditt liksom identiteten din. Det tok meg lang tid å akseptere at jeg ikke lett kan svare på hva favorittbandet/artisten min er. Det er for mye å velge mellom. Når jeg hører en sang jeg elsker er jeg sikker på at dette er mitt band, men ti minutter senere hører jeg en annen sang jeg elsker enda mer. Jeg tror at om jeg ble nødt til å velge så hadde det blitt Lana Del Rey. Det virker mest logisk. Jeg tror min samling på over hundre uutgitte sanger snakker for seg selv. Jeg tror ikke jeg hadde orket å samle sammen eller hørt på over hundre obskure gamle sanger for noen annen artist. Jeg har heller ikke noen spesifikk sjanger jeg hører på, slik som jeg hadde før. Jeg hører på og liker nesten alle sjangre. Jeg føler at når folk spør meg hva slags musikk jeg hører på og jeg sier "alt" så tenker de at jeg ikke er så opptatt av musikk, men jeg vet ikke hva annet jeg skal si heller. Jeg kan ikke oppsummere musikken jeg hører på med få ord. Det er så mye. Jeg føler at jeg er veldig optimistisk til musikk. Jeg gir alt et par sjanser og jeg har ikke noen vonde følelser mot en artist bare fordi jeg ikke liker musikken deres. Jeg hører på mye musikk som ikke er veldig kjent, men jeg liker også artister som Katy Perry og Avicii. Jeg liker ikke at folk dømmer en artist bare fordi hun/han er pop, mainstream, og superpopulær. Mye popmusikk er kjempebra og mange populære artister jobber mye hardere enn folk tror. Kanye West er en av de mest kjente artistene i verden, men han er også en perfeksjonist og hans viktigste mål har alltid vært musikken. Det er også mange artister som ikke jobber like hardt, men om musikken er god ser jeg ikke noen grunn til at det ikke skal være greit å høre på den. Musikk skal være moro, det trenger ikke alltid være superseriøst og superpretensiøst. Mange bruker musikk som enda et middel for å føle seg bedre enn andre, men jeg synes det blir feil. Har du et favorittband/en favorittartist?

http://data3.whicdn.com/images/127010233/large.jpg

There's a little bit of magic,
everybody has it.
There's a little bit of sand left in the hourglass.
Sommerliste

120714

I går dro jeg til Nes kirkeruiner i Akershus. Det er et sted jeg har hatt lyst til å besøke lenge, fordi det er et sted som visstnok skal være hjemsøkt. Jeg så ingen spøkelser, men det var veldig fint der og det var en stille, rolig stemning over hele stedet.

Jeg var der litt før solnedgang. Lyset gjorde at alt var veldig pent.



Det er noen få graver rundt kirken. Jeg hørte stemmer når jeg først kom hit, selv om vi tilsynelatende var alene, men for alt jeg vet kunne det vært folk nede ved vannet.

Dette er graven til presten som etter legenden går igjen der.

Jeg synes det er kult at jeg endelig har vært der, og det var et utrolig pent sted. Men om jeg noen gang skal tilbake må det bli om vinteren. Jeg har aldri sett så mye mygg på ett sted før! Jeg har myggestikk overalt. Jeg telte, og det er over seksti stikk bare på bena mine. Ingen tull. Det er helt forferdelig.

I helt andre nyheter, jeg bleket håret mitt igjen! Jeg brukte Silver Blonde Lightener fra Schwarzkopf som tok meg til en lys gul farge, så tonet jeg det med Schwarzkopfs Natural & Easy Lys Silver Blond og dette er resultatet! En veldig lys blond, nesten platinum (eller Paradise Hotel-blond, som søsteren min kaller det). Jeg elsker det! Føler meg som Gwen Stefani. Det blir ikke så veldig mye lysere enn dette, så jeg har vel egentlig nådd målet mitt. Jeg kommer nok til å eksperimentere med sølv/hvite tonere i fremtiden, men jeg kan ikke se for meg å bli noen annen farge enn lys blond akkurat nå. Jeg har strevd så mye for å komme hit, jeg kommer aldri til å tørre å ødelegge det, haha.

So let me tell you about this girl I know. She's so blonde.

http://data3.whicdn.com/images/122913575/large.jpg

I går hadde jeg bursdag (takk for gratulasjoner!). Jeg fikk Ultraviolence på vinyl av søsknene mine og av alle andre fikk jeg penger. Ønsker meg alltid penger til bursdagen min sånn at jeg kan shoppe! Jeg var i byen i dag og kjøpte klær, matt lyserosa leppestift, og proteinkur til håret mitt. I natt sov jeg forresten over fjorten timer. Jeg sovnet ved midnatt og våknet ikke før halv tre. Hva skjedde der? Jeg har vært skikkelig trøtt de siste dagene, så jeg har vel vært i underskudd. I dag føler jeg meg heldigvis helt uthvilt.

http://data3.whicdn.com/images/122917430/large.jpg

Mer hårsnakk. Jeg har fikset blondfargen min! Eventuelt, jeg har fikset den blekede, brassy, ikke-fargen slik at den faktisk er blond. Rett etter blekingen tenkte jeg at jeg hadde blitt honningblond eller jordbærblond, men etter at det hadde gått litt tid innså jeg at jeg måtte gjøre noe. Det var liksom litt for lyst til å være jordbærblond eller ginger, men alt for mye gulskjær og orangeskjær til at jeg kunne kalle det for en annen form for blond. Det var rett og slett en åpenbar bleket og ujevn farge som ingen har i virkeligheten. Så jeg bestemte meg for å tone det med en grønnbasert lys askeblond farge, rundt level 8. Mange sier at om du har orangeskjær i håret så kan du bruke lillashampoo for å tone det, men lillashampoo funker bare på lyse blondiner som har gulskjær. Det funker fordi lilla er komplimentærfargen til gul, men komplimentærfargen til rød er grønn, og derfor trenger du en grønnbasert farge (siden jeg aldri har sett grønnshampoo). Var veldig redd for at håret mitt skulle suge til seg alt av farge og bli alt for mørkt igjen, men resultatet ble en level 7 mellomblond helt uten gulskjær. Jeg kan ikke tro hvor naturlig det ser ut. Det ser ikke bleket eller falskt ut i det hele tatt, det ser ut som om jeg faktisk er en naturlig blondine. Jeg elsker det, jeg føler meg endelig helt fornøyd. Føler at jeg endelig har funnet det jeg har lett etter. For kanskje første gang gikk en farging akkurat som planlagt og akkurat nå har jeg ingen planer om å oppnå noe annet enn å ta vare på fargen min. Jeg vet at jeg gjør veldig mye med håret mitt. Når jeg var seksten-sytten år gammel fikk jeg en stygg anonym kommentar på bloggen min om at jeg "skryter av det rosa håret mitt som ikke er rosa." I senere tid har jeg vært veldig opptatt av at hårfargen min skal være perfekt, at jeg aldri skal skryte av at en farge er blond om den ikke er blond. Jeg føler at om noe ikke blir gjort ordentlig er det ikke verdt å gjøre i det hele tatt, og om en farging ikke kommer ut som jeg ønsker vil det ikke gå lang tid før jeg prøver å korigere det, selv om det uønskede resultatet ikke var stygt i det hele tatt. Jeg burde egentlig ikke bry meg så mye, og for the record var det rosa håret mitt totally rosa. Men fuck you anonyme-kommentator-fra-fortiden, jeg er blond og jeg skal skryte så mye jeg vil for jeg gjorde det helt selv og jeg er stolt. Her er et bilde av den nye fargen for de interesserte.

http://data1.whicdn.com/images/122920503/large.jpg

Jeg hører på Electra Heart av Marina & the Diamonds. Første gangen jeg fikk skikkelig lyst til å bli blond var når jeg hørte Teen Idle. Måten Marina synger "I wanna be a bottle blonde" på fikk det til å høres så glamorøst ut. Nå som jeg faktisk er "a bottle blonde" blir jeg litt nostalgisk. På mange måter er ikke Electra Heart et veldig bra album (i min mening), men det er allikevel et album jeg kommer tilbake til ofte. Det minner meg litt om Bat For Lashes sin Two Suns, bare at Marina holder seg mer til konseptet sitt. Jeg liker konseptet veldig godt, jeg elsket musikkvideoene, og jeg elsket hvordan Marina så ut da hun var "Electra Heart." Det var bare musikken som ikke fulgte helt med rent teknisk, selv om albumet selvfølgelig inneholder et par sanger jeg synes er veldig gode. Bubblegum Bitch er amazing, Teen Idle sier omtrent alt jeg føler i forhold til min egen ungdom, og Fear And Loathing er også en sang jeg kjenner meg igjen i. Marina & The Diamonds er i bunn og grunn musikk jeg kjenner meg mye igjen i. The Family Jewels handlet mye om å være perfeksjonist. Om å føle at man alltid være på topp og best, samtidig som man også føler at man aldri får det til. Jeg så forresten videoen til Primadonna igjen her om dagen. Den videoen er ren inspirasjon for meg. Jeg gleder meg nesten til å få masse ettervekst så jeg kan ligne på Electra Heart.

http://data2.whicdn.com/images/122914040/large.jpg

I morgen skal jeg forresten på kino og se 22 Jump Street! Jeg har ikke vært på kino på tre måneder, gleder meg masse, og jeg elsket 21 Jump Street. I morgen skal jeg også til legen for å få henvisning til psykolog igjen, noe som ikke er like gøy.

http://data3.whicdn.com/images/122922409/large.jpg

I don't know about you, but I'm feeling twenty-two



Gratulerer med dagen til meg!

Peroxide

http://data3.whicdn.com/images/122178224/large.jpg

Har blåmerker på venstrearmen og venstrebenet. Hører på Lana Del Rey nesten nonstop, men akkurat nå ligger jeg i sengen med varmeflasken min og hører på MØ. Siste skoledag overstått. Et skoleår overstått. Fornøyd? Nei. Men ferdig i det minste og veldig sliten. Dette skoleåret har jeg vært gjennom syv par øretelefoner, null bøker, og elleve hårfarger. Håret har blitt noen cm kortere, luggen har vokst fra toppen av ansiktet til bunnen av ansiktet. Jeg har også oppdaget en haug nye artister, og det er nok det beste jeg sitter igjen med fra det siste året. "Sometimes I feel like music is the only medicine", som Kanye West synger. Lørdagen sov jeg i nesten et strekk gjennom dagen og natten. Tror kroppen plutselig bestemte seg for å ta igjen all søvnen den har mistet i løpet av skoleåret.

http://data2.whicdn.com/images/122178111/large.jpg

http://data2.whicdn.com/images/122185066/large.jpg

I går var jeg i Sverige. Landet med billig godteri og billig hårfarge. Jepp, jeg kjøpte blekemiddel og jepp, jeg er blond igjen. Jeg er gal og jeg vet ikke hva jeg driver med, men det gikk bra. Var en gyllen mellombrun, rundt level 5. Forventet å bli ginger, men resultatet ble mye bedre enn jeg kunne håpet på. Honningblond! Liker det veldig godt, føler meg som en Lannister. Har også et par tilfeldige pastellrosa striper her og der som plutselig dukket opp når jeg bleket håret. Det er en søt farge og jeg bryr meg ikke. Håret ble ikke veldig slitt, det knekker ikke, men det er svakt nå og jeg må bruke tid og de rette produktene på å gjøre det bra igjen. Jeg vet at jeg ikke burde ha gjort dette etter suicide blonde-episoden jeg hadde i Mai, men jeg bare klarte ikke ha mørkt hår lenger. Takk gud for at det gikk bra. Tror jeg har blitt litt blondorexic i løpet av de siste månedene, føler meg ikke som meg selv om jeg ikke har lyst hår. Det pleide å være helt motsatt. Tror jeg prøver å distansere meg litt fra personen jeg var da jeg hadde helt svart hår. Once you go blonde, you never go back.

http://data1.whicdn.com/images/122177959/large.jpg

Det er kanskje litt klisjé, men jeg liker virkelig ikke Facebook. Jeg synes det er en utrolig uoversiktlig og rotete side. Det er alt for mye som skjer i forhold til designet og det ser ikke pent ut. Føler heller ikke jeg har noen som helst oversikt over min egen profil og mine sider og grupper. Jeg ser også statuser fra de samme folkene om og om igjen, og andre mennesker ser jeg aldri noe fra med mindre jeg går inn på profilene deres, og det er tilsynelatende tilfeldig hvem som dukker opp i feeden min og hvem som ikke gjør det. Alt i alt en veldig slitsom side og jeg har mest lyst til å bare slette meg selv fra den, hadde det ikke vært for at det er en lett måte å kommunisere på.

http://data1.whicdn.com/images/122179627/large.jpg

Har forresten bursdag om to dager! Yay.

Om Ultraviolence av Lana Del Rey

Lana Del Rey fortsetter å la seg inspirere av mørke og kontroversielle bøker og historier. Born To Die var full av hint til Lolita av Vladimir Nabokov, en bok om en voksen mann som forelsker seg i en tolv år gammel jente. Utover disse hintene hadde Born To Die mye til felles med boken. Blomstrende og luksuriøse melodier, store ord og store illusioner. Ultraviolence har ikke noen referanser til A Clockwork Orange bortsett fra titellen, men sounden kan allikevel sammenlignes med boken av Anthony Burgess. Lana Del Rey kunne aldri ha skapt noe virkelig stygt, men albumet er skitnere enn Born To Die. Ikke alt er perfekt her, stemmen hennes blir halveis druknet i ekkoet av instrumentene. Lanas vokal og ord er fortsatt like vakre, men det er færre illusioner her og Lana snakker mer fritt om de kontroversielle temaene musikken hennes alltid har sentrert rundt. Burgess sa en gang at A Clockwork Orange ofte ble misforstått som en glorifisering av sex og vold. Kanskje kan det samme sies om Ultraviolence. Lanas tekster er kontroversielle, men kanskje det er derfor hun er så interessant. Ingen andre synger om disse tingene. Lana gir oss et alternativ til de klassiske kjærlighetsballadene. På Ultraviolence tar hun dette til en ny level.

Albumet starter med Cruel World. En seks minutter lang sang som ikke egentlig er en veldig sterk opener, men gir allikevel en introduksjon til sounden du møter på Ultraviolence. Vi blir også servert referanser til røde kjoler, våpen, dop, og trist kjærlighet. Kjente konsepter i Lanas musikk. Andre låt er tittelsporet Ultraviolence, som i mine øyne hadde vært en mye sterkere opener enn Cruel World. Ultraviolence er den mørkeste sangen på albumet. En sang om et forhold hvor vold og kjærlighet går hånd i hånd ("He hit me and it felt like a kiss"). De som kalte BTD anti-feministisk kommer til å ha mye å ta tak i her. Ultraviolence er en av mine favoritter fra dette albumet. Den er et eksempel på det Lana gjør så bra. Det stygge og det vakre i harmoni. Etter Ultraviolence kommer Shades of Cool, Brooklyn Baby, og West Coast. Denne bulken med tidlige singler veier ned albumet for meg, fordi jeg allerede har hørt på singlene tusen ganger hver. Denne effekten hadde blitt mindre om singlene var spredd jevnt utover albumet. Sad Girl introduserer enda et tema som ligger sentralt i Ultraviolence - 'the other woman.' "Being a mistress on the side, it might not appeal to fools like you." Etter dette kommer enda en bulk med sanger som veier ned littegrann. Pretty When You Cry, Money Power Glory, og Fucked My Way Up to the Top høres litt for like ut og melodiene er ikke veldig interessante. Etter dette kommer Old Money, et høydepunkt som virkelig overrasket meg. Det er en rolig ballade om tapt kjærlighet og ungdom med ekkoer av en gammel sang som aldri ble utgitt, kalt Methamphetamines. "If you send for me you know I'll come. And if you call for me you know I'll run," synger hun. Instrumentalt er det en veldig enkel sang, men du klarer ikke la vær å bli hypnotisert av den vakre tristheten og vokalen får virkelig skinne. Albumet ender med en cover av The Other Woman, som fint summerer noen av temaene tatt opp i resten av albumet.

Albumet kommer også med et par bonustracks. Black Beauty, som ble leaked i fjor, er fikset på og resultatet er nydelig. Guns And Roses, en kjærlighetssang om en gutt som elsket bandet Guns And Roses. Florida Kills høres ut som en cutout fra BTD. Og til slutt Flipside, som jeg liker veldig godt selv om jeg ikke helt skjønner den enda.

http://data1.whicdn.com/images/121313062/large.jpg

Alt i alt er ikke Ultraviolence like lett å elske som BTD. Hip Hop viben er borte og erstattet med lag på lag med tykke, hazy instrumentaler. Det er ikke like radiovennlig som BTD. Det er mest rolige ballader og ingenting som kan sammenlignes med energien på låter som National Anthem eller Off to the Races. Men det var ikke det Lana Del Rey prøvde å gjennskape heller. Albumet uforsker ensomhet, tristhet, og isolasjon i flere former og gir deg ikke mye rom til å puste. BTD var et repetitivt med noen få konsepter spredd tynt utover femten sanger. Det er et av mine favorittalbum, men det var langt fra perfekt. Ultraviolence tar mange av de samme konseptene, men utdyper dem og gir lytteren mer å holde fast ved. Tekstene er lysår unna BTD. Lana Del Rey har vokst både vokalt og som en låtskriver og jeg tror Ultraviolence er et steg i riktig retning mot å bli tatt seriøst som en artist.

I saw our sad Messiah and he was bored and tired of my laments. He said, "I died for you one time, but never again."

http://data1.whicdn.com/images/119986383/large.png

Det er sommer og jeg går i store sweatshirts, ligger under tepper, og bærer på varmeflaske som en siamesisk tvilling. Evig frossenpinne. Det har faktisk vært noen dager som har vært skikkelig varme her og det har vært deilig. Selv om jeg definitivt føler jeg orker mer når det er litt kaldere slik som nå. Denne uken har vært E3, E3, E3. For de uinnvidde, E3 er en stor videospill-event som holdes en gang i året i Los Angeles, hvor de største selskapene som Sony og Microsoft holder konferanser og viser frem nye spill og prosjekter. Det var mye kult i år. Metal Gear Solid: The Phantom Pain hadde kanskje den kuleste traileren - mye på grunn av at Nuclear av Mike Oldfield var det perfekte sangvalget - selv om jeg ikke er superinvestert i Metal Gear serien. Gleder meg veldig mye til Uncharted 4, selv om jeg tviler på at det spillet kommer ut før slutten av 2015. Bloodborne blir kult. Fikk Devil May Cry-vibber av Scalebound. Gleder meg til nytt Zelda-spill, selv om jeg aldri kommer til å gidde å faktisk spille det. Destiny traileren overrasket meg. No Man's Sky også. Alt i alt en OK E3.

http://data2.whicdn.com/images/119987477/large.jpg

Dette kommer kanskje til å fornærme mange, men jeg sier det som det er, jeg kan ikke fordra feminister. Om du forteller meg at du er feminist tenker jeg automatisk at vi ikke kommer til å komme overens. Ikke misforstå meg, jeg støtter så klart likestilling og jeg kan ikke fordra undertrykking. Jeg er en forkjemper av girl power, mer enn de fleste. Det jeg ikke orker er at så mange feminister kritiserer andre kvinner for det de gjør eller hvordan de kler seg. For meg har ikke dette noe med feminisme å gjøre og for meg ser det ut som undertrykking av kvinner fra andre kvinner. Jeg vet at ikke alle feminister er sånn, men om jeg ser enda en feminist klage på at jenter sminker seg så klikker det for meg. Jeg bruker mye sminke og det er aldri noe jeg har gjort fordi jeg føler meg presset til det. Det er fordi jeg synes det er gøy og jeg synes det er pent. Og i bunn og grunn er det faktisk mitt eget valg, og et valg jeg har tatt. Likestilling handler om at alle skal stå likt og bli respektert, enten de passer inn i dine idealer eller ikke. Jeg får liksom ikke helt forklart hva jeg mener, det bare irriterer meg når folk kommer med dømmende eller rare utsagn og backer det med "jeg er feminist." Synes også mange av dagens feminister klager på ikke-problemer. Kanskje det er fordi vi ikke har nok å klage på i Norge, jeg vet ikke. Social justice warriors er også noe jeg bare ikke takler og jeg har lest blogger hvor jeg ikke er sikker på om det jeg leser er tull eller alvor. Folk klager på de rareste ting.

http://data3.whicdn.com/images/119987719/large.jpg

http://data1.whicdn.com/images/119984789/large.jpg

Har falt veldig tilbake til gamle vaner og spiser veldig lite for tiden i et forsøk på å gå ned mer i vekt. Veier meg også sikkert ti ganger om dagen selv om jeg vet at det ikke gir noen mening, må liksom følge med på hvor mange gram jeg legger på meg i løpet av en dag. Rekorden så langt er 500 gram. Det er sikkert fordi det er sommer. Har så mye tid med meg selv at jeg må gjøre et eller annet for å distrahere meg selv fra alt det andre som plager meg every day of every week. Spiller også veeeeldig mye Tetris, fordi jeg har funnet ut at jeg ikke har noen hobbyer. Rekorden er level 27, 286 linjer. Har forresten funnet ut at antipsykotika-medisinen jeg tar nesten hver dag for å få sove ikke er lovlig i USA. Da følte jeg meg litt lovløs.

http://data2.whicdn.com/images/119987825/large.jpg

På Fredag ble muntlig eksamen trukket på skolen min og jeg kom IKKE opp. Takk gud, for om jeg hadde kommet opp hadde det blitt i Matte. Nå er det bare fem dager igjen på skolen og jeg kan ikke tro at det snart er over. Jeg tror virkelig ikke at det snart er over. Venter hele tiden på en eller annen stygg overraskelse. Vil aldri på skolen igjen. Jeg har søkt til neste år, men mellom dere og meg så tror jeg ikke at jeg kommer til å komme inn. Og det er helt greit. Tror jeg skal satse på å jobbe. Er miserable i en jobb også, men er mer miserable på skole tydeligvis. Please god, give me a job at Gamestop!

http://data3.whicdn.com/images/119987356/large.jpg

These drugs they are making me so sad and I can't stop taking them.
This night it is making me so sad, if there was a way to get it out I want to get it out.

Mai 2014

http://photos-f.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpa1/10413956_246638025525117_1029669779_n.jpg http://photos-g.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10349651_723275664384614_1774394539_n.jpg http://photos-b.ak.instagram.com/hphotos-ak-xfa1/914690_749242735116041_666884074_n.jpg
http://photos-e.ak.instagram.com/hphotos-ak-xfa1/10413820_654709484582996_2135799549_n.jpg http://scontent-a.cdninstagram.com/hphotos-xfp1/t51.2885-15/10261119_507633356008235_646774601_n.jpg http://photos-e.ak.instagram.com/hphotos-ak-xap1/928281_656264614429508_242200118_n.jpg
http://photos-g.ak.instagram.com/hphotos-ak-xfa1/914696_652007614884094_81470676_n.jpg http://photos-h.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpa1/925510_1422103058062311_1198699263_n.jpg http://photos-f.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10349615_562744287163141_1469661825_n.jpg
http://photos-d.ak.instagram.com/hphotos-ak-xaf1/10375482_1432923130300491_2056448590_n.jpg http://photos-h.ak.instagram.com/hphotos-ak-xap1/10311087_280470322127479_952120329_n.jpg http://scontent-a.cdninstagram.com/hphotos-xaf1/t51.2885-15/10362060_391919784279894_496733436_n.jpg
http://photos-g.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpa1/925096_643932379016558_439603584_n.jpg http://photos-f.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10261183_308175149341069_222012152_n.jpg http://photos-a.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10268806_1416269558644536_2087707705_n.jpg
http://photos-b.ak.instagram.com/hphotos-ak-xaf1/10326486_1432501353674521_1778918596_n.jpg http://photos-f.ak.instagram.com/hphotos-ak-xfp1/10369330_472076562924909_660255724_n.jpg http://photos-c.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10254217_317983101688410_92572645_n.jpg
http://photos-h.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpa1/927947_242080859330999_1410894162_n.jpg http://photos-b.ak.instagram.com/hphotos-ak-prn/10326463_620806488008793_43398534_n.jpg http://photos-a.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10349693_1427141790888232_1211084707_n.jpg

Mai var EMA, Brand New, og Iggy Azalea. Det var også nasjonaldag og jeg hadde på meg fin kjole og sølvsko med høye hæler. Jeg har fått meg en såkalt kjemisk klipp. Jeg har også vært innom omtrent hver eneste hårfarge på kartet. Blond, ginger, rød, rosa, og svart. Den orange/ginger fargen jeg hadde til å begynne med var den eneste jeg egentlig likte. Jeg har desverre en dårlig vane hvor jeg endrer på håret mitt når jeg har en skikkelig dårlig dag, ikke alltid med gode resultater. Til slutt (ikke avbildet, siden dette teknisk sett skjedde natt til første juni) bestemte jeg meg for å bare gå så nærme min naturlige hårfarge som mulig. Håret mitt trenger fred nå og jeg vil bare la det vokse. Så jeg har landet på en mellombrun farge (Rundt level 6 eller 5). Noen partier er nesten askeaktige, men mesteparten er en pen gyllebrun som er fargen jeg har naturlig. Er veldig fornøyd med dette. Jeg synes hår med asketoner er fint og jeg synes hår med gylne toner er fint. Noe jeg ikke liker er det falske røde skjæret som ofte henger igjen i hår som har vært farget mørkt og som kommer frem i solen. Veldig glad for at jeg ikke sitter igjen med det. Nå har jeg en farge som ser naturlig ut, som jeg kan ha mens håret mitt vokser ut, og som ikke er for mørk.

Nå er det bare to uker igjen av skolen og jeg har nesten ingen ordentlige skoledager igjen. Nå er det bare å krysse fingrene for at jeg ikke kommer opp i muntlig eksamen neste uke. (Forøvrig litt off topic, men så noen Paradise finalen i går? Herregud så deilig det var når Aurora kastet den kula i bakken. Girl power! Payback is a bitch.)

If you won't love me, someone will.

http://data1.whicdn.com/images/117590258/large.jpg

Har ikke blogget på veldig lenge. Plutselig er det Juni, hvordan endte jeg opp her. Denne måneden har jeg bursdag. Slutten av Mai var et rot. I hvert fall for håret mitt. En rekke dårlige valg gjorde at jeg blant annet mistet mye lengde. Det hele begynte med at jeg skulle bleke håret mitt for å farge det rosa. Jeg brukte en veldig sterk bleking og trodde at håret mitt kom til å takle det. Aner ikke hvorfor jeg ikke gjorde en strand test, noe jeg ellers alltid gjør når jeg bleker. Håret mitt tålte ikke blekingen, det knakk, og jeg måtte klippe av håret ved kragebeina. Vet at det ikke egentlig er kort hår, og at jeg er heldig som ikke mistet mer hår, men er alt annet enn fornøyd med denne lengden. Så skulle jeg farge det rosa da, men fargen ble mye mer lilla enn rosa og ikke det jeg hadde ønsket meg i det hele tatt. Med en Vitamin C behandling fikk jeg det til sjokkrosa, men jeg hatet det, helt ærlig. Jeg vet ikke hva jeg tenkte på og jeg hatet å se meg selv i speilet. Så jeg farget det svartbrunt igjen. Føler meg litt fin igjen, selv om jeg hater denne lengden og selv om jeg aldri så for meg å gå tilbake til svart hår. Vet ikke hvorfor jeg fikk det for meg å endre farge da jeg egentlig var kjempefornøyd med den jordbærblonde/ginger fargen jeg hadde til å begynne med. Har planer om å sakte men sikkert falme svartfargen med Vitamin C, men det kommer til å ta tid. Ikke sjangs om jeg rører blekemiddel igjen. Traumatisert for livet. Om du følger meg på Instagram har du sikkert sett den ene katastrofen etter den andre allerede, men hvis ikke kommer det snart et "Mai 2014 i bilder"-innlegg, så det er bare å glede seg. (Edit: tok en runde med vitamin C i går natt og resultatet ble en gyllen mellombrun farge. Egentlig ganske lik min naturlige farge om jeg husker riktig, og mye mykere på ansiktet mitt! Yay!)

http://data2.whicdn.com/images/117582896/large.jpg

http://data3.whicdn.com/images/117582182/large.jpg

De siste dagene har jeg spilt Always Sometimes Monsters. Jeg ble ferdig med det i går. Det er et nytt indiespill hvor du setter ut på en reise for å vinne tilbake ekskjæresten din etter at livet ditt har gått fullstendig til helvete. Gjennom historien må du ta en rekke moralske valg som til slutt har alt å si for hvordan historien din ender. Jeg likte det veldig godt. Jeg prøvde å ta alle valg som jeg selv ville tatt dem og jeg fikk en ganske trist slutt. Det er et veldig realistisk spill i forhold til mye av det jeg vanligvis spiller og det er en bra historie. Jeg følger slavisk med på alt som skjer i videospill-verdenen, men det er sjeldent jeg faktisk spiller et spill selv lenger. Jeg er ganske kresen og få ting interesserer meg skikkelig. Men Always Sometimes Monsters virket veldig interessant og jeg er glad jeg bestemte meg for å prøve det ut.

http://data2.whicdn.com/images/117582150/large.jpg

I det siste har jeg hørt veldig mye på Past Life Martyred Saints av EMA. Definitivt et favorittalbum. Tekstene treffer meg veldig. Tekster om å ha vært "the goth in high school", om å forlate stedet man vokste opp på, om piller, om selvskading, om internettet, om kjærlighetssorg. EMA tar opp veldig mange temaer som er relevante for meg og sikkert mange andre, uten at det blir cheesy. Jeg setter pris på subtilitet. Ting som ikke sies rett ut, men som allikevel kommer frem. Past Life Martyred Saints anbefales, det er til tider utrolig vakre melodier og tekstene er noe av det beste jeg har hørt på lenge. Det er et veldig trist album - Milkman er kanskje den eneste sangen med en relativt happy-vibe - men jeg er en sucker for musikk som snakker til depresjonen i meg. Start med California. Jeg har hørt litt på hennes nyeste, The Future's Void også. Jeg liker konseptet bak albumet veldig godt. Dead Celebrity er nydelig og Neuromancer er kul, men jeg har ikke helt kommet inn i albumet på samme måte enda. Gir det litt tid. The songs you grow to like never stick at first, osv.

http://data1.whicdn.com/images/117598612/large.jpg

I've been holding on too long.
I'm sick of waiting round this birdhouse,
for enough flesh wounds to make a kill.

I know nothing lasts forever,

if you won't love me, someone will.

Like a red star,

like a bruised scar.

Four years and I still cry, first love never die

http://data3.whicdn.com/images/115954360/large.jpg

Hører på Sky Ferreira og har vått hår. Farget håret knallrødt igjen Mandag kveld etter en veldig dårlig dag. En dag kommer jeg nok til å angre skikkelig på et av mine superimpulsive hårfarge-prosjekter, men i dag er ikke den dagen. Jeg hadde en uåpnet krukke med Manic Panic i fargen Rock'n'roll Red liggende så det var ikke permanent farge denne gangen, men det gjør ikke noe. Når jeg farget håret rødt i fjor høst måtte jeg gjøre det to ganger for å få det til å se OK ut, og det var fortsatt ikke hundre prosent jevnt. Nå er det jevnt og fargen er mye finere enn den jeg hadde forrige gang. Mer intens, mer rød, det ser fantastisk unaturlig ut. Manic Panic skuffer sjeldent, og det er mye mindre skadelig enn boksfarge. Jeg hadde egentlig tenkt til å vente til i hvert fall Søndag før jeg vasket det igjen, fordi jeg har lest at man skal vente en uke før man vasker det etter farging, men jeg orket ikke. Stort sett kan jeg gå rundt tre dager uten å vaske håret og det ser helt ok ut (synes ofte dag-to håret mitt er finere enn nyvasket hår), men hver gang jeg har nyfarget hår blir det av en eller annen grunn fett veldig fort. Min erfaring med Manic Panic og andre lignende farger er at enten forsvinner nesten alt sammen ved første vask, eller så forsvinner fargen gradvis over en-to måneder. Så første vask er alltid skummelt, men det gikk helt fint. Det ser fortsatt veldig intenst ut. Dessuten har jeg en pakke med Fudge Colour Conditioner i Red Head liggende - pluss at de bare koster tretti kroner hos frisøren, uansett - så jeg kan fornye fargen så lenge jeg vil uten å faktisk gå gjennom en ny fargeprosess. Har forresten halveis bestemt meg for at når jeg blir lei av rød så skal det bli rosa. Å, rosa hår, jeg har savnet deg så mye. Pink hair forever. Hva er deres drømmehårfarge?

http://data3.whicdn.com/images/115962336/large.jpg

http://data2.whicdn.com/images/115798500/large.jpg

Er veldig mye sliten og veldig mye urolig for tiden. Kjenner at det er veldig deilig at dette skoleåret snart er over. Hater tanken på å gå ut hver dag, men det er heldigvis bare en måned og en uke igjen. Ugh, vil egentlig ikke tenke på det. Det har vært et langt år. Det hjelper når jeg klarer å kontrollere hva jeg spiser. Én kalorifattig middag og én yoghurt. Føler jeg klarer å distrahere meg selv fra all angst og depresjon på denne måten. Det er ikke vanskelig for jeg har nesten ingen appetitt akkurat nå og når jeg spiser mer føler jeg meg bare utrolig mett og urolig. Jeg går ikke så mye ned i vekt. I fjor veide jeg mye mer og det var veldig lett å gå ned, men nå som jeg veier lite går det så sakte. Jeg blir frustrert fordi det føles som om jeg gjør noe feil. Når alt føles ekkelt kan jeg i det minste høre på veldig høy musikk og spille tetris og bare koble av alt.

http://data2.whicdn.com/images/115957131/large.jpg

Jeg barberer bena mine en gang i uken gjennom hele året fordi jeg hater å ha hår på bena. Vet ikke helt hvorfor, jeg bare synes det er så ekkelt å ta på. Dessuten er det den beste følelsen i verden å ligge under dyne rett etter at man har barbert bena. smooth! Jeg vet ikke helt hvorfor jeg forteller dette. Kan forresten ikke tro at det er 17. Mai på Lørdag. Føles fortsatt som om våren akkurat har begynt, men det er nesten sommer. Vi drar alltid inn til byen på kvelden for å se fyrverkeriet. Det er best. Jeg skal ha på meg hvit kjole med blonderygg, pluss en sånn laurbærkrans(?)-hårbøyle i sølv. Også knallrødt hår da. Obviously det beste tilbehøret. Kjolen irriterer meg litt, forresten. Det er så frustrerende når kjoler med blonderygg er halvgjennomsiktige. Jeg har ikke lyst til at alle skal se fargen på BH-en min liksom, men om jeg går med en singlet blir blondepartiet bak ødelagt. Har desverre ingen hvit BH, har en babyrosa som kanskje er litt diskrè. Satser på det. Til kjolens forsvar er den ikke så gjennomsiktig som mange andre jeg har, den er av ganske tykt stoff. Hva skal dere ha på dere på 17. Mai?

http://data2.whicdn.com/images/114808351/large.jpg

Depressiv-sommer-spilleliste.

Fuck California, you made me boring

http://data3.whicdn.com/images/115543582/large.jpg

Hører på EMA, Brand New, og Hozier. My lover's got humour, she's the giggle at a funeral. Laster ned de siste fire episodene av Supernatural jeg ikke har fått sett enda, sånn at jeg kan se dem når jeg ikke får sove i natt. Jeg synes egentlig det er deilig når det samler seg opp usette episoder av en tv-serie. Det er så fint å kunne se mange episoder på rad. Om jeg hadde viljestyrke, og ikke var redd for spoilere, hadde jeg ikke sett sesonger til alle episodene var ute. Har en haug ideér til bloggdesign, men er samtidig fornøyd med hvordan bloggen min ser ut akkurat nå. Dilemma.

http://data1.whicdn.com/images/115409179/large.jpg

I morgen skal jeg på møte hos skolen jeg har søkt på neste år. Skolen ligger relativt nær der jeg bor. Og best av alt, den ligger på samme busslinje, så jeg trenger bare ta én buss! Skolen jeg går på nå er veldig langt unna og jeg må sitte en og en halv time på buss hver vei. Det er så slitsomt. Det hadde vært veldig å slippe så lang skolevei. Det er så tungt å slutte på skolen halv fire - noe som er sent nok - for så å vite at jeg ikke er hjemme før fem.

http://data2.whicdn.com/images/115542726/large.jpg

http://data1.whicdn.com/images/115404333/large.jpg

For ikke så lenge siden kjøpte jeg et par lyserosa øretelefoner fra Happy Plugs. De var veldig fine og hadde bra lyd, veldig bra støykansellering. Dessuten kostet de 299, ikke superdyrt, men jeg forventer en viss kvalitet til denne prisen. Var fornøyd helt til de plutselig sluttet å funke etter rundt en måned. Var veldig frustrert så jeg sendte en sint mail til kundeservice. Jeg er en av dem som alltid klager når ting blir ødelagt (med mindre det var min egen feil så klart), selv om det sjeldent gir noe resultat. Men jeg fikk faktisk svar fra Happy Plugs og de sendte meg et nytt par øretelefoner helt gratis! Det liker jeg. Happy Plugs får pluss i min bok.

http://data2.whicdn.com/images/115405704/large.jpg

I never learn

http://data2.whicdn.com/images/114219622/large.jpg

Har Sleeping Alone av Lykke Li på repeat og hun synger alt jeg føler. Noen netter får jeg denne intense følelsen at noe forferdelig kommer til å skje. Jeg pleier å spille Tetris. Jeg kan bare skru av alt og jeg fokuserer bare på å plassere bitene på riktig sted. Det hjelper å skru av tankene noen ganger. Jeg gjør det samme når jeg hører på ny musikk. Det hjelper meg å virkelig høre musikken, uten forstyrrelser. Jeg sliter vanligvis med å fokusere. En tanke fører til en annen og plutselig har jeg vært borte i tre minutter og ikke fått med meg noe. Det skjer hele tiden på skolen også.

http://data2.whicdn.com/images/114219545/large.jpg

Noen ganger får jeg kjempelyst til å tegne. Når jeg var yngre (11-12) pleide jeg å tegne i flere timer hver dag. Når jeg ikke tegnet leste jeg manga eller spilte videospill. Jeg var sikker på at når jeg ble eldre skulle jeg bli illustratør eller lage tegneserier. Jeg var ganske flink, selv om jeg aldri var god på noe annet enn en veldig tegneserieaktig stil (inspirert av all mangaen jeg leste). Jeg var flink fordi jeg jobbet hardt og øvde hver dag. En sånn dedikasjon til det du holder på med gir resultater. Jeg tror fortsatt at hardt arbeid er det som gir resultater innen kunst. Enten det er tegning, fotografering, musikk, skriving, hva som helst. Men man må nok ha dedikasjon også. Noe som motiverer deg til å gå videre. Det er hemmeligheten. Jeg har ikke den dedikasjonen lenger og derfor gidder jeg ikke jobbe. Jeg kan fortsatt tegne OK, men jeg er rusten og ikke like flink som da jeg var yngre. Jeg savner å ha noe å virkelig dedikere meg til. Jeg føler jeg har så mye energi og inspirasjon inne i meg, men jeg vet ikke hva jeg skal bruke den på.

http://data1.whicdn.com/images/114219238/large.jpg

http://data2.whicdn.com/images/114220555/large.jpg

Jeg tror jeg begynner å bli frisk endelig. Jeg har ikke vært syk så veldig lenge, men det føles alltid som en evighet. Jeg har nok noe som ligner en fobi for å bli syk. Det er det verste jeg vet. Jeg har etterhvert lært at om jeg tar overdoser med C-vitamin (i form av Curamed/juice/appelsiner etc.) hver dag fra da jeg merker jeg blir syk så blir ting bedre. Jeg bryr meg ikke om dette bare er placebo, for uansett har det en effekt. Jeg slipper vanligvis å få vondt i halsen (som er det jeg er mest redd for) og jeg blir frisk fortere. Dette har funket hver gang i et par år bortsett fra én gang i fjor vår. Jeg ble syk som vanlig, masse c-vitaminer, fikk ikke vondt i halsen. Etter noen dager begynte jeg å føle meg bedre, men så ble jeg plutselig verre igjen. Hostet og var syk i rundt to uker. Det var forferdelig. Jeg tror nok det skjedde fordi jeg spiste veldig dårlig og fordi jeg ikke hvilte nok. Jeg er veldig redd for at det samme skal skje igjen så jeg prøver å hvile og spise bra til jeg er sikker på at jeg faktisk er frisk.

http://data2.whicdn.com/images/114218446/large.jpg


Can I get used to,
can I forget you?
Will I get used to
sleeping alone?

Tomorrow is a long time,
forgetting so long.
I loved you a lifetime,
I loved you long.

Some last, some die.
Some love waits till it's time.
If you save your heart for mine,
we'll meet again, we'll meet again.

April 2014

http://distilleryimage2.ak.instagram.com/1294703eceba11e399cc0002c99acb56_8.jpghttp://distilleryimage2.ak.instagram.com/3772b59acdfd11e3bedf0002c9e12ce6_8.jpghttp://photos-a.ak.instagram.com/hphotos-ak-ash/10249167_648940125179752_1936118068_n.jpg
http://distilleryimage8.ak.instagram.com/d09b3ac8caf411e3ab2b0002c943fd00_8.jpghttp://distilleryimage2.ak.instagram.com/18d8f6bac71f11e3a0c70002c9c7cd62_8.jpghttp://photos-f.ak.instagram.com/hphotos-ak-prn/926171_269260056586765_1665017214_n.jpg
http://distilleryimage4.ak.instagram.com/d34f0b82cc7a11e394f70002c9e0e324_8.jpghttp://distilleryimage8.ak.instagram.com/05ec1c1acbbd11e397a80002c9e048bc_8.jpghttp://distilleryimage6.ak.instagram.com/fbdc01f6cbdd11e38e5f0002c9d4e9de_8.jpg
http://photos-h.ak.instagram.com/hphotos-ak-ash/10245981_313566128793527_2122317873_n.jpghttp://photos-b.ak.instagram.com/hphotos-ak-prn/10175390_380617872076849_617589552_n.jpghttp://distilleryimage8.ak.instagram.com/80ce70f0bcc111e38ddd0002c9d7254c_8.jpg
http://photos-g.ak.instagram.com/hphotos-ak-prn/1663133_1409384322664718_321187001_n.jpghttp://photos-f.ak.instagram.com/hphotos-ak-frc/10005187_1417740688495669_1724965945_n.jpghttp://photos-a.ak.instagram.com/hphotos-ak-prn/10299725_697749756953824_1361430628_n.jpg
http://distilleryimage0.ak.instagram.com/c131a91ccd6711e39e5f24be05cf9d60_8.jpghttp://photos-c.ak.instagram.com/hphotos-ak-prn/927931_1428230210762082_1851611285_n.jpghttp://photos-c.ak.instagram.com/hphotos-ak-prn/10268806_1461701624064546_1908165114_n.jpg
http://photos-h.ak.instagram.com/hphotos-ak-frc/1527525_242100392644583_847033201_n.jpghttp://photos-c.ak.instagram.com/hphotos-ak-ash/1171788_1436664603238210_374678_n.jpghttp://distilleryimage0.ak.instagram.com/05e60ed2c71311e3abb40002c954cd9c_8.jpg
http://photos-b.ak.instagram.com/hphotos-ak-prn/10246187_839821502711737_1297810278_n.jpghttp://photos-d.ak.instagram.com/hphotos-ak-ash/10175292_275569955953867_652130900_n.jpghttp://photos-h.ak.instagram.com/hphotos-ak-frc/10175242_1423774441206855_796625184_n.jpg

I April har det vært fint vær og jeg har hatt sommerfølelse. Jeg har gått i småsko, spist is, og laget løvetannkranser. Jeg har vært i Sverige og i Oslo. Jeg har hatt påskeferie. Også har jeg gått fra rødbrunt til ginger hår. April har vært bra! Hva har dere gjort i April?

(Jeg har startet Mai med å bli syk! Hvorfor må jeg bli syk hver eneste vår? Hater det, og det er spesielt kjipt når det er fint vær og varmt ute. Gleder meg masse til å bli frisk igjen.)

Follow me down to the river

http://data1.whicdn.com/images/113745228/large.png

(Gonna write in English today because I felt like it. Feel free to respond in English if you want to, but no pressure!)

I've been listening to the new Pretty Reckless album today. Going To Hell is kind of a concept album, centered around - as the title suggests - religion, sin, hell, and the devil. I still think their debut - Light Me Up - is a better album, but Going To Hell is still good with a few really stellar tracks like Heaven Knows, Absolution, House On a Hill, and Blame Me. For all of Taylor Momsen's talk about devil worshipping, the album still feels more like an exorcism than a satanic ritual to me. Especially with the closer, Waiting for a Friend. A surprisingly quiet, sobering track that always manages to make me tear me up a little (And there's stone cold bars on my door, for this stone cold heart). I also think Taylor has grown as a songwriter since last time (Blame Me is especially good). Light Me Up was mostly made out of love songs. She handles heavier subjects here, and though she sometimes fails at least she's trying. I think The Pretty Reckless is a good band. They don't aim to be the most original act out there, but they're playing the music that they love. It's obvious that Taylor has a true rock and roll heart and I like that.

http://data3.whicdn.com/images/113746810/large.png

I don't know if I've written about this in the past, but I would say that I believe in God. I don't know if I'd call myself a Christian though. I'm definitely not a typical one. I was undecided for a long time, but I have decided that I do believe there's something bigger out there and you might call that God. But my relationship with God is personal and I don't believe that everything in the bible is right. That said, I still enjoy media like Going To Hell, even if it's pretty anti-religion. Sempiternal by Bring Me the Horizon was one of my favourite albums of 2013, and that one has Oliver Sykes screaming "Fuck your faith, no one's gonna save you. The clouds won't hear your fucking prayers." (He's usually more articulate, though.) I think discussion of religion is very interesting. I think it's something very personal and everyone has their own view on it, wether you believe or not. It does annoy me when people just blindly believe, though. When people who identify as Christians has no interest in learning about their religion or studying the bible (I'm not saying you should read the whole thing).

http://data2.whicdn.com/images/113745463/large.jpg

I think I might have overestimated my hair. I noticed a lot of split ends today and my ends were breaking off when I brushed my hair - not good. So I cut a few months of growth today. Because my hair had gotten pretty long there's not a huge difference, but it looks so much better and feels thicker! And all the split ends are gone, which was a relief because I did have a lot even before bleaching. It did kind of scare me though and I'm not sure if I want to continue bleaching. I'm happy staying this bright ginger colour and just doing my roots. I don't want to go any shorter. I had boy short hair for a few years and it made me feel so unfeminine. Now I'm scared to go any shorter than collarbone length (even that would probably freak me out, I like my hair when it at least reaches my armpits). I don't think I'm going to bleach again until what I cut off today has grown out again (which will take about two-three months), and maybe not even then. The Blonde Project may end here, guys!

http://data3.whicdn.com/images/113746024/large.png

http://data3.whicdn.com/images/113746566/large.jpg

Now I'm gonna watch the new Paradise Hotel episode! No shame! Speaking of slightly guilty pleasures. I heard Thrift Shop for the first time the other day. I know, I live under a rock.

We might be hollow, but we're brave

http://data3.whicdn.com/images/113299066/large.png

Jeg hører på debutalbumet til Iggy Azalea og det nyeste albumet til Lykke LI. Jeg begynte å høre på Iggy Azalea fordi jeg hørte hun skulle samarbeide med Charli XCX, som jeg har vært fan av lenge. Jeg likte sangen - Fancy - veldig godt så jeg så frem til resten av albumet - The New Classic - som kom ut for et par dager siden. Iggy Azalea er noe så sjeldent som en hvit, kvinnelig rapper. Enda sjeldnere, en kvinnelig rapper som ikke kjører kvinnelig-rapper-kortet. Jeg er veldig fascinert av historien hennes. Hun kommer fra en liten by i Australia, da hun var seksten dro hun på ferie til USA alene. En ferie hun ikke planla å komme hjem fra fordi hun hadde en drøm om å bli rapper. Og hun klarte det. Det er som en moderne version av the American Dream. Og det er veldig inspirerende.

http://data2.whicdn.com/images/113298277/large.jpg

Jeg har på en eller annen måte blitt hekta på Paradise Hotel. Jeg har aldri vært en av dem som har hatet Paradise Hotel med en burning passion, men det er fortsatt litt flaut. Jeg synes det er veldig morsomt fordi deltakerne sier så utrolig mye dumt/ting som ikke gir mening i det hele tatt. Pluss at det er en fyr der som sier "Wooow" mer enn Cassie fra Skins og I don't even know. Pluss at man blir fort dratt inn i alt dramaet og man begynner å heie på folk og mislike andre. Guilty pleasures, vet dere. Hva er deres?

http://data2.whicdn.com/images/113289255/large.jpg

Mamma lånte en bok om negldesign til meg på biblioteket for noen dager siden og nå har jeg lært å lage ombre-negler og marmor-negler. Jeg har prøvd watermarbling før, men ante ikke at man kunne gjøre det samme med negler. Det blir utrolig kult og unikt hver gang og det er kjempegøy å prøve seg frem med forskjellige farger. Bleket forresten håret igjen på Fredag. Nå har jeg gått fra rødbrunt til ordentlig ginger. Det er veldig orange, men jeg synes ikke det ser veldig unaturlig ut. Og det er deilig å endelig få ut alle bruntoner. Neste gang kommer jeg nok litt nærmere blond, men det blir en liten stund til. Håret mitt ble ikke veldig slitt og jeg stusset tuppene mine slik jeg alltid gjør etter en bleking, men det er litt tørt og trenger litt pleie før det er klart for mer bleking. Det viktigste for meg er at håret mitt er ikke blir for slitt, det er mye viktigere enn å bli blond og om jeg føler at håret ikke takler mer blekemiddel kommer jeg til å stoppe. Det er viktig å alltid teste en liten hårdel før man tar hele håret, sånn at man kan se hvordan håret tåler blekingen. Noen ganger blir jeg veldig usikker. Jeg har aldri vært blond, tenk om jeg ikke kler det i det hele tatt? Noen ganger har jeg lyst til å gå tilbake til min naturlige hårfarge (lysbrun) og slutte å stresse med farging. Men jeg er veldig redd for at håret skal bli for mørkt også, for jeg vil ikke stå fast der igjen. Decisions, decisions.

http://data3.whicdn.com/images/113297830/large.jpg

http://data3.whicdn.com/images/113299465/large.jpg

DIY Avfarging

Tenkte jeg skulle dele et tips som har reddet meg et par ganger i løpet av de siste året. Nemlig avfarging med vitamin c! Dette trikset funker bra om hårfargen din kom ut for mørk, om du rett og slett ikke er fornøyd, eller om du vil bli kvitt falmet hårfarge som sitter igjen i håret før du farger det på nytt. Det funker på alt fra blondt til svart hår, men om håret ditt er veldig mørkt eller farget i en veldig sterk farge må du nok gjøre det et par ganger før du blir kvitt all fargen. Det som er bra er at dette sliter minimalt på håret og er et mye bedre alternativ enn blekemiddel eller avfarging kjøpt i butikken. Du trenger:

+ Vitamin C!

+ En liten bolle.
+ Shampoo. Det er valgfritt hvilken shampoo du bruker, men jeg synes at Head & Shoulders har best effekt siden den sliter en del på hårfarge. Om du har slitt hår anbefaler jeg å gå for en mildere shampoo.

+ Dette er valgfritt, men for ekstra effekt kan du bruke litt honning i blandingen. Honning er som mange sikkert allerede vet en mild måte å lysne håret på.

Dette gjør du:

+ Start med å knuse tablettene til et fint pulver. Jeg bruker en skje og knuser dem i bollen. Du kan også legge dem i en plastpose og knuse dem med en kjevle, men jeg synes det er lettest med skje. Jeg bruker 6-10 tabletter til mitt hår så en pakke holder til et par omganger for meg. Om du har kortere eller lengre hår enn meg kan du justere antallet.

+ Om du vil ha honning i legger du til en spiseskje eller to og rører inn pulveret til du har en fin paste. Om du sliter med å røre ut honningen kan du legge til en spiseskje vann, men jeg synes det går fint å røre inn honningen uten vann med litt tålmodighet.

+ Legg til shampoo. Vær generøs, men ikke bruk en halv flaske. Bruk litt mer enn du ville brukt i dusjen. Om du hadde i honning bør du la blandingen stå i rundt en halvtime før du begynner, men hvis ikke er du nå klar.


(Ferdig blanding (med honning).)

+Gjør håret vått. Klem ut ekstra vann med et håndkle. Håret skal være vått, men ikke så vått at det drypper.

+ Påfør blandingen som du påfører shampoo. Pass på å jobbe den godt inn gjennom hele håret.

+ Ta på en dusjhette - om du ikke eier en dusjhette kan du bruke en pose eller en rull med plastfilm - for å forhindre at håret drypper på alt du eier. Vent i omtrent en time før du skyller ut (selv om det er helt greit å vente lenger).


(Ready to cook some meth.)

+ Skyll ut blandingen og vask med shampoo for å sikre deg at alt er ute. Vitamin C kan gjøre at håret føles litt tørt, så pass på å også bruke en god kur eller balsam etterpå.

Før:



Etter:

Resultatet ble mindre bruntoner og en litt lysere farge. Håret mitt er fortsatt vått i lengdene på etter-bildet, jeg har tykt hår og det tar hundre år å føne det helt tørt (jeg ville bli ferdig før dagslyset forsvant.) Du kan se det endelige resultatet øverst der håret mitt er tørt, når det tørker helt blir det en jevnere og lysere farge i lengdene også. Denne metoden funker veldig bra om du vil kvitte deg med mørke toner. Røde toner er vanskeligere å fjerne så disse kan fort bli sittende igjen. Om du har svart hår kan du derfor ende opp med rødbrunt hår. Om du vet at fargen du har i håret har røde undertoner og ikke har lyst til å ende opp med mer rødskjær i håret, ikke bruk denne metoden. Jeg synes ginger hår er fint og det kler ansiktet mitt, men jeg vet at det er mange som ikke liker rødt hår. Om du derimot har få rødtoner i håret trenger du ikke være redd for at dette kommer til å gi deg mer rødskjær, det eneste vitamin c gjør er å trekke ut fargen i håret ditt, den legger ikke til noe.

Jeg har gjort dette fire-fem ganger i løpet av det siste året og har hatt gode resultater med null slitasje på håret. Jeg synes det funker best på hår som er farget med semi-permanent farge, men det gir også resultater på permanent farge. Vitamin C gjør forresten ingen forskjell på hår som ikke er farget, så om du vil lysne ufarget hår er ikke dette noe for deg. Anbefaler honning om du er mørk eller sitronsaft om du er lys om du vil ha et mer naturlig alternativ til bleking. Lee Stafford har også en Lightening Spray som jeg synes funker bra og som er litt mildere enn bleking - men sånne produkter inneholder fortsatt peroxide og man skal være forsiktig med å ikke bruke dem for mye.

They say that the world was built for two


I dag har jeg vært i Sverige! Som jeg skrev i forrige innlegg - og som noen sikkert har sett på Instagram - var jeg i Töcksfors og besøkte en slik ''bilkirkegård.'' Det var veldig kult å se alle bilene - i hovedsak ganske gamle biler. Det var kult å se hvordan naturen har tatt over. På det nederste bildet over ser du et tre som vokser gjennom gulvet på en bil, og det var biler med setene fulle av mose, og biler med sopp i vinduene. Ganske kult.

Shoppet litt også da, det er jo den beste delen med Sverige. Jeg kjøper alltid hårfarge når jeg er i Sverige fordi det er mye billigere der enn i Norge. De har hårfarger helt nede i 29 kroner! Har aldri prøvd de som er billige, men de har mange av de samme merkene vi har i Norge også til litt billigere. Jeg kjøpte farge fra Casting Crème Gloss i dag, tror jeg pleier å betale rundt 180 kroner for den i Norge, men i Sverige koster den 99. Jeg kjøpte to pakker, men det viste seg at det holdt med den ene (det var mye mer i pakken enn i den Norske varianten av en eller annen grunn), noe som er bra fordi det er semi permanent så nå har jeg en ekstra klar når fargen har gått ut. Dessuten tror jeg aldri jeg har sett akkurat den fargen i Norge. Spicy Amber, en ganske lys ginger farge. Valgte den fordi jeg ville ha litt mer rødskjær i håret uten å gjøre noen drastisk endring. Ble veldig fornøyd. Håret mitt ble ikke noe særlig mørkere, bare litt mer rødlig. Synes forresten at det var interessant at selve blandingen gikk fra å være brun, til gammelrosa, til mørkelilla. Kan noen som vet mer om hår og fargeteori forklare hvorfor en oransjerød hårfarge er lilla?

Kjøpte også en blå, blomstrete sommerkjole fra Indiska. Min egen Tangle Teezer etter å ha vært misunnelig på søsteren min sin siden jul (Fucking Tangle Teezers, how do they work?). Lip gloss fra Hawaiian Tropic, lukter mango og papaya. Kex-sjokolade. Og masse Pepsi Max! Kjøpte to store brett med 24 bokser (altså 48 bokser til sammen). Living the dream! Vil også nevne at et 24stk brett med Pepsi Max er billigere enn et 12stk brett i Norge. Jepp.

Down on the west coast, they got a saying

http://data2.whicdn.com/images/110809933/large.jpg

I can hold my liquor, but this man can't handle his weed. Det er ferie! Dette er det alt handler om. Jeg kan gjøre ingenting hele dagen, være oppe så lenge jeg vil. Jeg skal bruke denne ferien på å høre på bra musikk, se på 30 Rock, spille videospill, spise godteri, også skal jeg til Sverige! Jeg kommer til å være superdeprimert når skolen begynner igjen, men heldigvis er det kort tid igjen til sommerferien når den tiden kommer. Jeg kan se slutten! Hadde forresten bokpresentasjon i Engelsken uken før ferien. Jeg valgte Lolita av Nabokov, siden det er en av favorittbøkene mine og en bok jeg har et ganske godt grep om. Jeg fikk karakter fem! Var utrolig nervøs når jeg holdt presentasjonen av en eller annen grunn, så trodde ikke jeg skulle få så god karakter. Ble veldig glad når jeg fikk høre det.

http://data3.whicdn.com/images/110809443/large.jpg

http://data1.whicdn.com/images/110809835/large.jpg

De siste dagene har jeg hørt på den nye singelen til Lana Del Rey nonstop (jeg elsker den!) og jeg har fått sett de to nye episodene av Game of Thrones. Skal ikke gi bort noe i tilfelle dere ikke har sett det enda, men wow, det er intenst nå. Jeg sliter litt når serier har lange pauser. Glemmer liksom litt hvor mye jeg liker dem, og det tar tid før jeg setter meg ned og faktisk ser den nye episoden, men når jeg først gjør det er det som om jeg aldri dro. Jeg liker Game of Thrones. Jeg blir veldig engasjert.

http://data3.whicdn.com/images/110810022/large.jpg

Som nevnt litt tidligere i innlegget skal jeg til Sverige i ferien! Vi drar på Fredag og vi skal på denne "bilkirkegården". Jeg gleder meg til å se og til å ta bilder, det høres skikkelig kult ut. Også skal jeg kjøpe masse billig Pepsi MAX og sånn da, haha. Skal dere til Sverige i ferien? Føler at påskeferien er tiden for å dra til Sverige av en eller annen grunn.

http://data3.whicdn.com/images/110809384/large.jpg

Så langt i 2014 har jeg hørt en del på Portugal. The Man. Det nyeste albumet deres Evil Friends er amazing og på god vei til å bli ett av mine favoritter. Hver gang jeg setter på Plastic Soldiers må jeg liksom høre ut resten av albumet også, og jeg elsker hvordan det har en "bookend" - jeg er en sucker for bookends, antagelig et av mine favorittmidler i media. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive Portugal. The Man. Bandet er fra Alaska, men holder til i Portland. Noe som er passende siden Portugal. The Man definitivt er "Portland as fuck" om du skjønner hva jeg mener. Alt.rock, litt rart, men catchy nok til at nesten alle kan lære å like det. Anbefales. Jeg skriver veldig mye om musikk her, tror det beste jeg vet er å oppdage nye artister og band. Så derfor spør jeg dere, hva hører dere mest på akkurat nå?

http://data2.whicdn.com/images/110808472/large.jpg

There'll be no rest for the wicked

http://data1.whicdn.com/images/108761779/large.jpg

Hører på Ellie Goulding og har vått hår. Er så fornøyd med håret mitt nå. Planen var jo egentlig å etterhvert bli blond, men jeg trives så godt som ginger at jeg har lyst til å bli her en stund. Jeg føler at jeg kler det bedre enn mitt "trademark" mørke hår, selv om jeg alltid har trodd at jeg kledde mørkt hår best. Føler at fargen på øynene og øyebrynene/øyevippene mine kommer bedre frem og at jeg ikke trenger like mye sminke - har bare brukt foundation og maskara de siste par dagene! Jeg tror nok at jeg etterhvert kommer til å gå lysere, men for nå har jeg ingen planer. I dag har jeg sett på film og et par episoder av 30 Rock på Netflix. Også har jeg ommøblert rommet mitt igjen. Føler liksom ikke at det blir ordentlig ryddig hvis jeg ikke flytter på ting og rydder ordentlig. Jeg ender også alltid opp med å sette sengen min tilbake under takvinduet sånn at jeg kan se ut når jeg ligger i den. Beste jeg vet.

http://data3.whicdn.com/images/108671350/large.jpg

Har hørt mye på 808s & Heartbreak av Kanye West i det siste. Det er kanskje mitt favoritt break-up album. Kanye West skrev dette albumet etter at han og forloveden hans slo opp i 2008. Albumet har en veldig minimalistisk følelse, i motsetning til resten av Kanyes diskogafri. Og selv om albumet definitivt har en hip hop-"feel", synger Kanye tekstene sine gjennom autotune, noe som gjorde at mange ikke ga albumet en sjanse. Noe som er trist, for det er et veldig ærlig album og mitt second favorite Kanye album - nummer en er My Beautiful Dark Twisted Fantasy, som på mange måter var Kanyes "comeback" etter 808s. Dessuten er hans bruk av autotune med på å gi albumet den kalde, isolerte følelsen Kanye uten tvil siktet på. På albumet går han frem og tilbake gjennom de fem sorgstadiene; benektelse (Say You Will), sinne (See You In My Nightmares, Robocop), forhandling (Paranoid), depresjon (Street Lights, Welcome to Heartbreak), og til slutt aksept (Coldest Winter). Han analyserer hva han gjorde feil, hva hun gjorde feil. Til slutt kommer han til en slags aksept i Coldest Winter, samtidig som han spør seg selv om han noen gang vil kunne elske noen andre. En følelse mange som har kommet ut av et langt forhold sikkert kjenner seg igjen i. Det er et album som betyr mye for meg. Jeg tror jeg kunne snakket for alltid om Kanye Wests diskogafri, haha. Jeg beundrer han veldig mye. Han legger så mye arbeid i alt han gjør og han er ikke redd for å være ærlig i tekstene sine. Mange som ikke hører ordentlig på musikken hans kaller han arrogant, men i musikken hans er han den første til å peke ut sine egne feil. Samtidig som han ikke legger skjul på at han er flink til det han gjør, men han forteller også om hvor hardt han jobbet for å komme dit han er i dag (The College Dropout ender med et tolv minutter langt track hvor Kanye forteller historien om hvordan han fikk platekontrakt). Jeg synes han er mer inspirerende enn arrogant.

http://data1.whicdn.com/images/108674671/large.jpg

http://data3.whicdn.com/images/108663543/large.jpg

Bekymrer meg så mye for alt hele tiden. Bekymrer meg for penger og studielån. Bekymrer meg for fremtiden. Og fortiden. Bekymrer meg for skolen. Bekymrer meg for å bli syk. Er så lei, men klarer ikke skru det av. Noen som vet hvordan man skrur av bekymringer? Føler jeg er stressa 24/7. Gleder meg så mye til sommeren. Jeg ser på sommeren som en stressfri sone. Nittini prosent av bekymringene mine kommer tross alt av skolen på en eller annen måte. Sommerferie er en liten pause fra alt det. Noen ganger lurer jeg på om å bare stikke av til et annet sted hadde vært bedre. La alle tro at jeg er død og bare være hjemløs, men fri. Men jeg er egentlig ikke så naiv, jeg vet at jeg hadde savnet sengen min og tryggheten av soverommet mitt. Selv om det hadde vært delig å slippe alt ansvar. Kunne ønske jeg visste hva jeg ville bli, at alt var klart. Jeg har så mange halveis-planer, men jeg vet ingenting sikkert. Det er ingenting jeg virkelig brenner for, bortsett fra ting jeg ikke aner hvordan jeg skal gjøre karriere av. Om jeg visste hva jeg ville, kanskje jeg hadde vært villig til å jobbe hardere. Men jeg vet ikke. Jeg har ikke noe mål eller mening, bare gjør mitt beste for å gjøre det jeg blir bedt om, men klarer stort sett ikke det engang. Det er sikkert mange som føler det på samme måte. Chased a good life my whole life long, look back on my life and my life gone.

http://data2.whicdn.com/images/108659160/large.jpg

Jeg vil helst holde meg så langt unna One Direction og fansen deres som mulig, men jeg leste denne artikkelen på dagbladet.no her om dagen og jeg ble veldig sint. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så utrolig mye hat blant fans. Spesielt rettet mot kvinner. "Jeg sverger på at jeg kommer til å knivstikke deg i øyet om jeg ser deg. Lykke til med å gjemme deg." Jeg blir så sint. Skjerp dere, jenter! Jeg har veldig mange One Direction fans i klassen. Jeg hører dem alltid snakke om hvor kjekke de er, eller hvem som får lov til å like hvem, jeg hører dem aldri snakke om musikken. Jeg har egentlig ingenting imot bandet One Direction, det er ikke noe for meg, men jeg synes Best Song Ever er kjempecatchy. Store deler av fansen derimot, de creeper meg ut.

http://data3.whicdn.com/images/108670655/large.jpg

Mars 2014




http://distilleryimage11.ak.instagram.com/4c8c4f22b81311e3b4730eae813c7c47_8.jpg


Mars har vært ordentlig vår, småsko, sol, solbriller. Jeg har eksperimentert med nail art, spilt Bioshock og hørt på MØ, Sky Ferreira, Nina Nesbitt, The Pretty Reckless, og så klart Kanye West. Har vært på kino to ganger og sett Need For Speed og Divergent (førpremiere!). Har også sett film hjemme, f.eks. Veronica Mars og How I Live Now. Også har jeg blitt ganske lys i håret etter at jeg på impuls stripet og bleket det i forrige uke! Nå er jeg ginger, men det er ganske gyllent i solen. Og jeg synes fargen er veldig fin, den er ikke sånn selvlysende orange som jeg har fått av blekemiddel før, sikkert fordi jeg ikke satt lenger enn anbefalt tid denne gangen. Planen er å etterhvert bli blond, men jeg skal gjøre det over tid så håret har tid til å hente seg inn igjen mellom behandlingene. I mellomtiden er jeg veldig fornøyd med å være rødhåret igjen. Mars har vært en bra måned. Nå gleder jeg meg til April. Hva har dere gjort i Mars?

Generation with no mythologies to follow

http://data2.whicdn.com/images/107462055/large.jpg

Klokken er halv to. Jeg hører på Watch The Throne. Har halveis vått hår i flette. Jeg så på gamle bilder og det slo meg hvor mye håret mitt har forbedret seg siden forrige sommer. Det var så krusete og tørt og hadde ingen glatthet. Jeg vet ikke helt hvorfor det har blitt så mye bedre. Jeg har bleket det og farget det. Men jeg har vært mye flinkere til å bruke oljer for fuktighet, pluss shampoo/balsam/kurer av god kvalitet, etc. Det er gøy å se at det faktisk har gitt resultater.

http://data2.whicdn.com/images/107457260/large.jpg

http://data2.whicdn.com/images/107461914/large.jpg

Møtte en gammel venn av meg i byen i dag. Ikke en god venn, men en jeg pleide å henge litt med når jeg var 16-17. Du vet, mens The Used fortsatt var favorittbandet. Jeg kjente han ikke igjen først. Han sa jeg så annerledes, men bra ut. Han fortalte at han jobbet nå, jeg fortalte at jeg gikk på skole, litt flau over at jeg ikke har kommet videre siden sist jeg møtte han. Vi snakket om venner ingen av oss har snakket med på årevis. Så gikk jeg til bussen. Det var rart. De fleste vennene jeg hadde før går rett forbi meg når de ser meg, og jeg er vel ikke noe bedre, for jeg går rett forbi dem også. Det er så rart å tenke på at jeg pleide å gå ut nesten hver dag. Det er nesten enda rarere å tenke på at det er snart fire år siden alt det tok slutt. Jeg er egentlig ikke lei meg lenger. Alle jeg kjente da er helt andre mennesker nå. Jeg har blitt dårlig på å forholde meg til andre mennesker. Alle går meg på nervene etter en stund. Alle de små tingene de gjør. Alle er så åpenbare. Alle er så slitsomme. Jeg vil helst være alene. Jeg setter pris på den stillheten og roen man får når man er alene. Ingen som forventer at du skal svare på ting hele tiden. En jente i klassen min følger etter meg overalt og snakker hele tiden. Det er uutholdelig. Hun er også utrolig dårlig på å lyve, selv om hun gjør det hele tiden. Jeg er for høflig til å fortelle henne at hun må la meg være i fred, eller si at det er utrolig åpenbart når hun finner på ting. Men gud, jeg håper dette skoleåret ender snart.

http://data1.whicdn.com/images/107450005/large.jpg

Men kanskje det faktum at 99% av min sosiale omgang kommer fra en klasse med seksten år gamle jenter gjør at jeg får et ekstra negativt syn på andre mennesker. For eksempel den jenta som aldri har snakket til meg før som kommer opp til meg og plutselig overøser meg med komplimenter. Om du vil at jeg skal kjøpe røyk for deg trenger du bare spørre. Jeg skjønte hva du ville for fem minutter siden. Jeg er egentlig ikke kravstor når det kommer til potensielle venner. Jeg liker når folk er ekte. Når de er ærlige og ikke prøver å være noen de ikke er, for det er som regel veldig åpenbart. Jeg liker når folk faktisk hører etter når andre snakker. Det er ikke så viktig om de ikke liker de samme tingene som meg, jeg føler at det er mye viktigere at personlighetene passer sammen enn interessene. Jeg har møtt folk som har likt basically alle de samme tingene jeg liker som jeg aldri kunnet ha blitt gode venner med fordi personligheten deres har gått meg på nervene.

http://data1.whicdn.com/images/107449892/large.jpg

Når vi snakker om personligheter og sånn. Tror du at du hadde blitt venn med en person helt lik deg selv? Jeg tror ikke jeg hadde blitt venn med meg selv, fordi jeg er ekstremt tilbaketrukken og nesten avhengig av at noen andre tar det første steget. Med Maren 2 hadde dette aldri skjedd, siden hun hadde vært like tilbaketrukken som meg. Men om vi allikevel hadde blitt kjent gjennom en annen venn eller noe sånt lurer jeg på om vi hadde likt hverandre. Hun hadde ikke vært klengete og hadde satt pris på personal space like mye som jeg gjør, så på den måten hadde det kanskje funket bra. På en annen måte hadde vi sikkert begge vært sikre på at den andre hatet oss, siden jeg er forferdelig på å tolke folks oppførsel. Jeg vet ikke. Vanskelig.

http://data1.whicdn.com/images/107436476/large.jpg

Nå har Watch The Throne blitt til Hannah Montana: Original Soundtrack så jeg tror det er på tide å legge seg.

Heavy Metal Heart

http://data1.whicdn.com/images/105326176/large.jpg

Hører på MØ og Sky Ferreira. Det har vært så fint vær de siste dagene. Jeg har gått i skinnjakke hver dag og brukt solbriller uten å føle meg dum. Allergien min har også startet opp igjen *tommel ned*. Hver vår har jeg en tre måneder lang forkjølelse. Or, fuck you, you should feel bad. Forrige helg så jeg Need For Speed på kino. Jeg likte den veldig godt! Om du drar på kino og forventer et mesterverk tror jeg du blir skuffet, men jeg elsker actionfilmer og filmer som Fast and the Furious-serien, så om du også er sånn anbefales den. Hva var den forrige filmen du så på kino? Mot slutten spilte de en sang - Roads Untraveled av Linkin Park - og det er cheesy, men et av versene snakket veldig til meg. Give up your heart left broken, and let that mistake pass on. Because the love that you lost, wasn't worth what it cost. And in time you'll be glad it's gone. Jeg vet ikke, jeg kunne føle meg selv slippe taket litt. Kanskje det var den sangen, kanskje det er våren, kanskje det er fordi det har gått så lang tid, men jeg merker en endring i meg selv. Og det føles bra. Føles lettere.

http://data2.whicdn.com/images/105326283/large.jpg

Andre filmer jeg har sett nylig - Veronica Mars! Jeg tror jeg har sett tv-serien ti tusen ganger - det gikk i reprise på TVNorge hver ettermiddag i en lang stund og jeg så på hver dag - så jeg var veldig glad når jeg hørte at det kom en film. Og jeg likte den veldig godt. Det var en film laget for fansen og de gjorde det helt riktig. Det var så rart å se hvor gamle alle skuespillerne hadde blitt. Det minner meg på at det virkelig er ti år siden tv-serien begynte. Rart.

http://data2.whicdn.com/images/105325958/large.jpg

Jeg lurer litt på hvorfor jeg fortsatt blogger. Det er ikke like gøy som det var før. Veldig mange av bloggvennene jeg hadde back in my 'glory days' blogger ikke lenger og jeg oppdaterer svært sjeldent selv. Jeg sliter med å skrive. Sliter med å åpne meg som jeg gjorde før. Kanskje det er fordi jeg er eldre, jeg vet ikke. Finner liksom ikke motivasjon til å engasjere meg lenger. Sier til meg selv at jeg må finne nye blogger å lese, få orden på ting, få inn en slags rytme, men jeg vet ikke om det er mulig lenger. Jeg vil liksom være på samme nivå som jeg var i 2011/2012 fordi jeg fikk veldig mye glede ut av å blogge, men det føles ikke som om jeg er den samme personen lenger. På en annen side er jeg avhengig av å ha en eller annen form for creative outlet. Og det at denne bloggen ikke funker så bra som det lenger er kanskje mye av frustrasjonen min. Men jeg er også redd for å stoppe helt, fordi da har jeg ingenting.

http://data3.whicdn.com/images/105324785/large.jpg

http://data3.whicdn.com/images/105325363/large.jpg

I'd give anything just to be with you again, but it's not the right time. It might never be the right time, and that's the hardest part.

Sleepwalk with me



Ny måned, ny årstid. Snøen har vært borte en stund nå så jeg har hatt vårfølelse lenge, men det er noe spesielt med Mars når man på ekte kan si at det er vår. Jeg får liksom lyst til å være supercasual i joggesko og jeans, t-skjorter og sweatshirts. Fyller dagene med Demon's Souls, det nyeste albumet til You Me At Six, og kokosnøtt-parfyme fra The Body Shop. Alt hadde vært perfekt om det ikke var for skolen. Det er heldigvis bare litt over en måned til påskeferie. Jeg klarer det. Kicking and screaming.

Februar 2014

Startet Febrar med å se The Wolf of Wall Street på kino. Likte den veldig godt, den beste filmen jeg har sett på lenge.

Fikk denne superfine kjolen fra Ebay i posten.

Tegnet masse mandalaer på skolen.

Prøvde neglelakk fra Ciaté for første gang. Likte den veldig god

t, sånn bortsett fra at den gjør neglene mine gule.

Har tegnet litt. Jeg elsker å tegne bandlogoer, det er veldig satisfying av en eller annen grunn. Kanskje fordi det er relativt enkelt og ser alltid kult ut.

Har hatt det gøy med falske Ed Hardy-tatoveringer fra lekebutikken.

Ga etter og farget håret. Håret mitt var så brassy og livløst. Farget det en mørk rødbrun.

Shoppet på Carlings. Elsker denne genseren.

Dro til Oslo for å se Ylvisbrødrene i Oslo Spektrum. Det var veldig moro. Vi ventet i kø i flere timer og fikk stå på første rad. Det var også første gang jeg var i Oslo Spektrum! Det var utrolig stort der inne, men veldig fint.

Når jeg var i Oslo kjøpte jeg denne genseren full av bananer. Ny favorittgenser! It's the greatest thing I've ever seen. Hva har dere gjort i Februar?

We got it all (till the revolution comes)

Vil heller dø enn å dra tilbake på skolen, men vet ikke hvordan jeg skal klare å ta livet av meg før Mandag så I guess I'll stick around for the time being. Hører på Portugal. The Man og har håret i fransk flette. Tror håret mitt endelig begynner å bli bedre, for etter en lang tid hvor det tilsynelatende mistet evnen til å bli fett har det begynt å bli fett med en gang. Selv om jeg er glad for at det har fått tilbake fuktigheten sin, tenker jeg også at det nesten var bedre når det var slitt og kjempetørt. Men jeg har holdt løftet mitt om å slutte å bruke hårfarge en stund nå og jeg er fast bestemt på å holde håret mitt sunt. Det er kjempekult å se den originale hårfargen min, jeg vil bare at det skal vokse mer og mer. Er ikke helt sikker på det fargede håret. Det er rødbrunt, men jeg kunne ønske det var en kaldere brun så det matchet den naturlige hårfargen. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal kvitte meg med rødskjæret uten å også ende opp med alt for mørkt hår.

Som de fleste lesere av denne bloggen sikkert allerede vet, er jeg veldig opptatt av hår/sminke/skjønnhet og alt det der. Det er nok fordi jeg er jente, men jeg synes ikke det er en dum hobby. I det siste har jeg vært besatt av The Body Shop. Alt de har lukter sinnsykt godt, jeg har hatt ganske gode resultater med dem i fortiden, og det virker som om de har OK moraler. Så jeg har nylig kjøpt meg kokosolje til håret, kokos lip butter, Tea Tree nattkrem og dagkrem, pluss en leppeskrubb. Elsker håroljen. Jeg hadde den på i en time før jeg skylte den ut (jeg bare flettet håret imens) og håret ble veldig mykt, og luktet svakt av kokos selv etter at jeg skylte den ut. Synes den funker bra som en ukentlig behandling, men oljen er litt for fet til å brukes på samme måte som f.eks arganolje. Den bør også vaskes ut med shampoo, for den sitter godt i håret. Jeg trengte egentlig ikke kokos-leppomaden, men jeg elsker lukten av kokos og jeg bruker veldig mye leppomade. Må ha en i hver veske, en til skrivebordet, en til nattbordet, osv. Hater å ha tørre lepper, noe jeg desverre får veldig fort. Så jeg kjøpte også en leppeskrubb i håp om at det skulle hjelpe på leppene mine. Den luktet som tannkrem så det var veldig rart å ha den på leppene, men jeg syntes den funket veldig bra. Kanskje jeg kan begynne med leppestift igjen! Kjøpte Tea Tree kremene fordi jeg har slitt en del med uren hud i det siste (dette kombinert med fett hår gjør at det føles som om jeg er i puberteten igjen) og disse skal tydeligvis hjelpe med det. Har ikke brukt dem lenge nok til å si om det har hatt noen effekt, men de lukter utrolig godt og huden blir veldig matt og fin etterpå. This post brought to you by The Body Shop.

Jeg kunne ønske jeg kunne slippe å leve i denne kroppen, slippe å hele tiden måtte føle signalene fra kroppen min, slippe å hele tiden være redd for å bli syk. Det handler om mer enn å ville være fri fra livet mitt eller situasjonen jeg er i, det handler om at jeg hater å leve i denne kroppen. Jeg kunne ønske jeg bare kunne være en bevissthet, en sjel om du vil. Fri til å bare ha tankene mine, og ikke måtte konstant føle kroppen min. Om det finnes noe liv etter døden, håper jeg det er sånn. Det, eller bare ingenting. Jeg føler ikke at dette livet er verdt det. Jeg tror jeg har hatt et ok liv så langt. En normal familie, jeg har stort sett nok penger til å kjøpe alt jeg vil ha, jeg er født i Norge. Men jeg har fortsatt egentlig ikke lyst til å være her. Livet mitt er ganske meningsløst, jeg får aldri til noe av det jeg prøver på. Løper fra alt og alle hele tiden. Grunnen til at jeg fortsatt er her er nok det at jeg er redd for å dø. Redd for at det skal gjøre vondt. Er ikke det rart? Man vil dø, men man er redd for at det skal gjøre vondt.

I just wanna sleep forever, never see tomorrow. Or lead or follow. I don't want to work forever, know what I know. Or beg or borrow.

When I'm alone on the longest nights, I think of you and your marlboro lights

Hører på Kanye Wests 808s & Heartbreak og Natalia Kills. Movie star hair and that black eye. Har kjøpt et par helt enkle svarte ballerinasko og gleder meg til å gå med et tynt par sko igjen. Føle asfalten under bena. Føle meg lettere. Har vinterferie endelig og sier til meg selv at dette er what it's all about. Tegner bandlogoer og sugar skulls. Ser på at søsteren min spiller Grand Theft Auto i timesvis mens vi hører på Eminem. Elsker de dagene jeg bare kan sitte stille og gjøre ingenting, høre på god musikk, le av dumme ting.

Jeg tror ikke jeg har sagt det her før, men siste dagen i Februar skal jeg og Molly se Ylvisbrødrene i Oslo Spektrum! Vi har sett på hverandre mange ganger og sagt "hva gjør vi med livene våre?", men jeg tror det blir bra. Jeg og Molly har vært fans siden Ylvis møter veggen-dagene tilbake i 2008/2009, så vi fant ut at det ville være kriminelt å ikke dra.



Jeg kan vagt huske en gutt jeg kjente på ungdomsskolen. Jeg tror ikke jeg likte han så veldig godt, men vi var venner og jeg kan huske vi tilbrakte en del friminutter sammen. Han gikk ikke i klassen min. Jeg husker ikke hva han het eller hvordan han så ut, eller hvordan vi møttes, eller noe som helst om han i det hele tatt. Det driver meg til vanvidd! På en måte føles det som et falskt minne og på en annen måte er jeg helt sikker på at det er sant. Jeg husker denne personens plass i livet mitt, men jeg husker ingenting annet. Og jeg vet ikke hvordan jeg i det hele tatt skal begynne å løse mysteriet. Er det noen som har opplevd noe lignende? Det hele føles som en glitch in the matrix at this point.

Where were you while we were getting high?

Det har regnet hver dag i en stund nå. Mesteparten av snøen er borte og hver dag blir det mer og mer grønt. Det er fortsatt ganske kaldt ute, men synet av gress og bar asfalt gir meg vårfølelse. På Fredag begynner vinterferien og når vinterferien er ferdig er Februar nesten ferdig også. Og Mars er første vårmåned. Vi kom oss gjennom vinteren. Nok en gang. Jeg elsker denne tiden av året. Jeg synes vinteren er pen, men jeg må innrømme at den gjør meg mer deprimert. Alt er så kaldt og mørkt og det virker uendelig. Men så kommer våren og vinteren er over og det føltes som for alltid. Denne tiden på året minner meg også ekstra mye om gamle dager. Jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg har mange gode minner fra denne tiden. Det er egentlig ikke en dårlig ting, men jeg blir ofte lei meg fordi ting ikke er som før lenger. Men jeg prøver å ikke være trist. Prøver å komme over det kapittelet av livet mitt en gang for alle. Prøver å komme over den gutten som ikke lenger vil snakke med meg. Men det er vanskelig. Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å like noen på den måten igjen. Jeg kan ikke se for meg å noen gang være sammen med noen andre, selv om det har gått lang tid nå. Jeg lager alle spillelistene mine og alle sammen handler om det samme. Akkurat som i den Jack's Mannequin-sangen. (But it was you I was thinking of.) Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette her nå, jeg pleier ikke å tørre å være så ærlig. Noen ganger har dere kommentert og sagt at dere synes jeg er flink som tør å være så ærlig, men jeg synes egentlig at jeg holder veldig mye tilbake. Og kanskje er det greit, for jeg vet ikke om jeg støtter å dele alt for mye over internett. Men let's be real, det er rundt fem stykker som leser denne bloggen og jeg liker å tro at vi har et godt forhold til hverandre.

Jeg prøver også å ikke bekymre meg så mye for alt mulig hele tiden. Prøver å stresse ned, si til meg selv at det ikke er så farlig som jeg tror. Det viktigste er å bare komme meg gjennom resten av skoleåret uten å ta livet av meg. Jeg trenger ikke få toppkarakterer. Jeg må bare komme meg gjennom det. Og til sommeren er jeg fri. Jeg har allerede søkt til neste år, men for å være helt ærlig håper jeg at jeg ikke kommer inn noe sted. Jeg vet ikke hva det er. Jeg hater alt jeg prøver å gjøre. Jeg klarer ikke å finne noe jeg liker å gjøre. Hater alle skole-linjer jeg har prøvd, hater alle jobber jeg har hatt. Kanskje jeg bare er skikkelig bortskjemt. Jeg tror jo ikke at alle andre liker å jobbe/gå på skole. Men jeg vet ikke, de fleste klarer i hvert fall å fungere normalt. Jeg kunne ønske jeg hadde en lidenskap. Slik som jeg ser mange av de andre jentene i klassen min har. Noe jeg kunne gi alt til. Og alt kom til å være ok, fordi jeg visste hva jeg ville gjøre og det var noe jeg kunne jobbe opp mot. Men alle lidenskaper jeg har hatt har vært veldig dårlige for meg og ikke akkurat noe du kan bygge et liv ut av. En stund hadde jeg som mål å spise minst mulig, og det var noe som gjorde livet verdt å leve for meg. Det var noe jeg kunne vie all min oppmerksomhet til og det ga meg gode resultater. Men etterhvert var det ikke det samme lenger og nå vet jeg nok en gang ikke hva jeg skal leve for. Jeg ønsker nesten at jeg skal begynne å legge på meg så jeg kan finne tilbake til den måten å leve på igjen, for det var en av de lykkeliste tidene jeg har hatt i løpet av de siste årene. Men uansett hvor mye godteri og drittmat jeg spiser forblir jeg på den samme vekten. Noe som er rart, siden alle sa til meg at når jeg begynte å spise normalt igjen kom jeg til å legge på meg kjempefort. Det har gått et par måneder nå og jeg har ikke lagt på meg noe i det hele tatt.

Dette skulle egentlig være et positivt innlegg.

(Early-spring-liste: http://open.spotify.com/user/graveyardgirl/playlist/50NmYi0RNynVZqqMooNR8F)

Januar 2014

(Jeg har bestemt meg for å prøve å oppsummere hver måned i 2014 i et innlegg med bilder. Føler ofte at tiden går så utrolig fort og på denne måten får jeg mer en følelse av at jeg faktisk har gjort morsomme ting og at en måned faktisk inneholder mye. Dessuten er det gøy.)

Har gått enda mer i svart enn ellers. Hver vinter rundt Januar og Februar kommer jeg til et punkt hvor jeg bare bestemmer meg for å se ut som en teen witch resten av vinteren, så kommer sommeren hvor jeg har en personlig krise fordi alle de fine klærne mine er vinterklær og jeg vet ikke lenger hva jeg skal ha på meg. Håret mitt har også begynt å bli mye bedre. I slutten av November nådde håret mitt til rett under skuldrene, det var tørt, flokete, og frizzy. Nå, etter massevis av dyre shampoer og produkter har det blitt glatt og mykt igjen, og det begynner å bli langt igjen også. Very happy! Har også rundt to cm med ettervekst. Ser ikke akkurat frem til å vokse ut håret den naturlige fargen min igjen. Jeg vil ikke klippe meg kort, så jeg har bestemt meg for å vokse ut håret til en lengde jeg liker og så klippe bort det fargede håret litt etter litt uten å miste lengden. Det kommer til å bli fint når jeg er ferdig! Ses om to-tre år.

Kjøpte dette dritfine skjørtet. Dårlig bilde, men det er basically Jay Z & Kanye Wests Watch The Throne i skjørt-form. Har i løpet av Januar utviklet verdens største musikalske crush på Kanye West. Desverre for alle som kjenner meg for nå snakker jeg om Kanye West hele tiden. Sorry.

Har også gjort et par questionable innkjøp, men Katy Perry på vinyl var ikke et av dem.

Laget blomsterkrans på skolen.

Spilt Jenga på skolen. Vi holdt på med dette nesten en hel skoletime. Fant ut at jeg er et Jenga-naturtalent. Har også laget neglelakk på skolen noe som var supergøy.

Sherlock var tilbake og alle var glade igjen i omtrent tre uker før alle gikk tilbake til å være sure. Også fikk jeg leopardmønstret tights i gave fra søsteren min.

Også ryddet jeg klesskapet mitt den FEMTENDE JANUAR og det er FORTSATT ryddig. What?!? Dette er forresten ikke halvparten av klærne mine engang. Har lagt vekk sykt mye. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det enda. Major giveaway?

Hva har dere gjort i Januar?

Memories made in the coldest winter

Siden sist har jeg fått midtskill siden luggen min endelig begynner å bli lang, jeg har kjøpt en ny vekse, jeg har kjøpt enda en ny veske fordi den første ble ødelagt, jeg har klart å holde klesskapet mitt ryddig, jeg har begynt å tegne litt igjen, jeg har begynt å trene på et nytt treningssenter. Også har jeg omtrent ikke hørt på noe annet enn Kanye West. Aller mest My Beautiful Dark Twisted Fantasy. Det er rart. Jeg husker jeg hørte på Touch the Sky på min lille 250 MB MP3-spiller da jeg var tretten, og nå oppdager jeg de samme sangene om igjen så mange år etterpå. Jeg føler at jeg og Kanye West er litt like. Eller, på mange måter er jeg ikke som Kanye West i det hele tatt, men jeg kjenner meg fortsatt igjen i mye av det han snakker om og i måtene han snakker om seg selv på. Når jeg ikke orker å høre på mer Kanye West har jeg Cupid's Chokehold av Gym Class Heroes på repeat. Den minner meg om da jeg var seksten-sytten og hadde min første 'ordentlige' kjæreste. Ikke at jeg egentlig tror jeg har vært noens 'ordentlige' kjæreste. Føler ikke at jeg er så flink på å være i forhold. Liker min alenetid alt for godt. Blir for fort lei av andre mennesker om jeg ser dem for ofte. Liker ikke alt det romantiske klisset som så mange forventer i et forhold. Egentlig tror jeg at jeg og min første 'ordentlige' kjæreste passet veldig godt sammen, for han behandlet meg ikke noe annerledes når vi ble sammen.



I got my grades back, and forgot just as easily, but at least I got an A. Jeg fikk karakterkortet mitt fra forrige halvår i dag. Fikk blant annet fem i Norsk og tre i Naturfag og Frisørfag. De fleste karakterene var ikke sånn kjempebra, men fortsatt mer enn jeg fortjente. Jeg hadde tidligere snakket med læreren min om at jeg ikke følte jeg fikk til noe, og da jeg utrykket min overraskelse over karakterene mine bare nikket hun på den ''hva var det jeg sa''-måten. Noen ganger skjønner jeg ikke hvorfor jeg kommer unna med så mye, uten noen ordentlige konsekvenser. Det gjør ikke at jeg føler meg noe bedre. Jeg er fortsatt lei meg for at jeg ikke klarer å ta meg sammen og jeg er fortsatt redd for at jeg en dag må møte konsekvensene. Det er jeg redd for omtrent hele tiden. Jeg gjør hele tiden ting som ødelegger for meg selv og så stresser jeg over konsekvensene i evigheter. Hadde det ikke bare vært lettere å ikke gjøre noe dumt? Jo, men jeg får det ikke til. Eller, jeg har ikke fått det til enda. Jeg fortsetter å prøve.

K skrev om en side som heter 8tracks på bloggen sin. Det er en side hvor du kan lage og legge ut spillelister som alle kan høre på. Jeg liker ideén veldig godt og jeg lagde en profil, men jeg vet ikke helt om jeg kommer til å bruke den noe særlig. Siden jeg bare bruker Spotify til å høre på musikk både på PC og mobil har jeg ikke noe særlig musikk lagret på PC'en min. Om jeg vil lage lister må jeg først laste ned sangene fra f.eks. YouTube og jeg tror hele prosessen blir litt for tedious for meg. Spotify gjør det så enkelt. Jeg husker jeg protesterte mot Spotify når det først kom ut og sa at det ikke var noe for meg, men når jeg først prøvde det... det forandret livet mitt. Eller ok, ikke så dramatisk, men det forandret måten jeg forholdt meg til musikk på. Å oppdage ny musikk ble så mye enklere og musikksmaken min utvikler seg hele tiden takket være Spotify. For rundt ett år siden oppgraderte jeg også til Premium så jeg kunne ha med meg spillelistene mine på mobilen. Det er verdt de hundre kronene i måneden. Jeg har forresten hatt kontoen min siden man fortsatt trengte invitasjon for å melde seg inn! Det er litt rart å tenke på. (Nei, jeg får ikke betalt for å skryte av Spotify.)

Jeg tenker noen ganger at jeg kunne laget musikk og at jeg hadde vært skikkelig god på det. Jeg tror det hadde tatt meg tre år å sette sammen et album for jeg hadde obsessed over hver minste detalj, men jeg tror det kunne vært bra. Jeg kan synge helt greit, men jeg kan ikke spille noe instrument. Kanskje jeg kunne blitt produsent? Jeg vet ikke. Musikk er en sånn ting jeg er utrolig interessert i, men jeg det virker så urealistisk å faktisk jobbe med det.

Under The Surface

I dag har jeg ryddet skikkelig opp i klesskapet mitt. Lagt vekk alle klær jeg ikke har brukt på kjempelenge og bare beholdt de klærne jeg faktisk går i til vanlig. Nå har jeg helt utrolig god plass i skapet! Det er så satisfying. Dessuten blir det mye mindre rot og mye enklere å finne noe å ha på seg om morgenen. Her er et ekstremt dårlig mobilbilde bare for å vise hvor god plass det plutselig ble. Før dette var alle hyllene stappfulle av klær og uten noen orden. Nå er alt lagt i kategorier. Å, jeg elsker når noe blir skikkelig ryddig.

Jeg har kjøpt One of the Boys av Katy Perry på vinyl i dag! Det er nok min nye favorittvinyl, den var så fin. Teenage Dream er egentlig mitt favoritt Katy Perry-album, men jeg har enda ikke funnet det på vinyl noe sted bortsett fra på nettet og jeg liker ikke bestille vinyl på nettet (med mindre det er noe helt spesielt). Jeg kjøpte også det første albumet til My Chemical Romance - I brought you my bullets, you brought me your love. Ikke helt planlagt og jeg har det allerede på CD, men jeg så det i butikken helt uventet og bestemte meg for at jeg måtte ha det i samlingen min. Det var alltid mitt favoritt MCR-album. Når jeg kom hjem og åpnet det fant jeg ut at selve vinyldisken var rød. Elsker når jeg finner farget vinyl helt uventet. Det er liksom bedre enn å vite at den kommer til å være farget fra før av. Jeg har et par fargede fra før av, favoritten min er nok There is a hell believe me I've seen it, there is a heaven let's keep it a secret av Bring Me The Horizon. Den er gjennomsiktig. Er det noen flere som samler på vinyl? Jeg begynte for rundt et og et halvt år siden og jeg har ganske mye allerede.

Slottsfjellfestivalen 2009 så jeg Marit Larsen. Midt på dagen. Stekende sol. Hun spilte Under The Surface og alle i publikum sang med og til og med til og med Marit Larsen fikk tårer i øynene. Det var et av de magiske øyeblikkene du vet at du ikke kommer til å glemme, det føltes i hvert fall slik for meg. Og jeg glemte det ikke heller. Jeg vet ikke om jeg skal på Slottsfjellfestivalen i år. Jeg har litt lyst til å se Haim, men jeg venter fortsatt på et artistnavn som gir meg skikkelig lyst til å dra. Jeg er så dårlig på det med festivaler. Sliter med å bestemme meg. Jeg vil ikke kjøpe billett hvis ikke jeg vet at det er noe jeg har skikkelig lyst til å se, men jeg vil ikke at det skal bli utsolgt heller. Vi får se.

And although I've since moved on, and I've been in love a few times, there's still a piece of me that holds on to you. Cause the first won't happen twice. (Januar del 2: http://open.spotify.com/user/graveyardgirl/playlist/2P7OG6WjmSGpM3xt1uMuDl)

The plan was to drink until the pain over. But what's worse, the pain or the hangover?

Drikker Pepsi Max som vanlig og hører på musikk. Har sett på bilder av fine soverom. Hver gang jeg ser et skikkelig fint soverom får jeg trang til å rydde og fikse på mitt eget. Jeg kommer antagelig til å gjøre nettopp det når jeg er ferdig med å skrive dette innlegget. Jeg føler meg roligst når rommet mitt er ryddig. Om det er rotete vil jeg helst ikke slå på lyset engang. Noen andre som er på samme måte?



I det siste har jeg hørt mye på Kanye West. Jeg har vært fan av Kanye West veldig lenge. Jeg kjøpte Graduation da det kom ut i 2007. På den tiden hadde vi ikke ordentlig internett og om du ville ha et album måtte du faktisk kjøpe det. Jeg var også bare 15 så jeg hadde ikke masse penger så å kjøpe et album var en stor greie. Noen ganger tok jeg en sjanse på et album, men mesteparten av tiden brukte jeg pengene mine på album jeg hadde ønsket meg lenge. Jeg hadde bare hørt et par av singlene til Kanye West tidligere, så Graduation var et av de albumene jeg tok en sjanse på. Og jeg likte det veldig godt. Det var liksom et av de første albumene jeg likte fordi jeg likte det, og ikke fordi det passet inn med den personen jeg prøvde å være. I dag er musikksmaken min all over the place, men jeg tror det er en bra ting. Hip Hop var ikke noe jeg trodde jeg kunne identifisere meg med, men Kanye West sang om ting jeg faktisk kunne relatere til. Jeg husker etter Taylor Swift-greia at de fleste jeg kjente begynte å mislike han sterkt, men jeg sto på mitt. Jeg kan egentlig forstå at mange ikke liker han, men jeg synes det er vanskelig å mislike han om man virkelig hører på musikken. Kanskje spesielt de første tre albumene. Og All of the Lights fra My Beautiful Dark Twisted Fantasy får fortsatt hjertet mitt til å slå litt fortere hver gang jeg hører den. En av de beste sangene jeg vet om.

Jeg prøver å være optimistisk. Jeg bruker så mye tid på å være lei meg fordi ting ikke gikk som jeg trodde, men jeg har liksom ikke skjønt at jeg fortsatt har sjansen til å skape det livet jeg liksom hadde planlagt for meg selv. Jeg kom inn på Design & Håndverk, teknisk sett er jeg akkurat der jeg var når alt begynte å gå galt. Jeg må bare bli flinkere til å huske på at jeg fortsatt har mange muligheter. Og jeg må flinkere til å ikke kaste dem bort. Noen ganger - hele tiden - skjønner jeg ikke hvorfor jeg orker. Men jeg vil liksom ikke dø heller. Det er mange ting jeg liker med å være levende. Men det er så mange ting jeg ikke liker også. Kanskje jeg bare må bli flinkere til å finne meg i å gjøre ting jeg ikke liker. Men det virker så teit at jeg må bruke den lille tiden jeg får her på ting jeg ikke har lyst til. Hvorfor finner alle seg i det? Kunne ønske vi bare fikk være frie til å gjøre hva vi ville. Selv om jeg også skjønner at folk må jobbe og gå på skole for at samfunnet skal gå rundt.

I morgen skal jeg på kino og se Hobbiten med Jonas og Molly. Det er første gang jeg er på kino i år faktisk! Og jeg gleder meg for det er kjempelenge siden jeg har vært på kino nå. Pluss at jeg elsket den første Hobbiten-filmen. Etter det er det enda en uke med skole, men jeg gruer meg ikke så mye som jeg pleier. I går fikk jeg en leopardmønstret strømpebukse av Molly sånn helt tilfeldig og jeg gleder meg til å gå med den. Jeg har ønsket meg en lenge, noe som er litt teit siden jeg hadde sikkert fem stykker før jeg flyttet fra Vestskogen. Jeg kastet masse klær når jeg flyttet og jeg angrer skikkelig. Jaja, i fremtiden skal jeg være litt mer forsiktig. Ikke bare når det gjelder klær. Jeg har kastet så mye opp gjennom årene som jeg hadde betalt for å få tilbake nå. Jeg er så uforsiktig i øyeblikket og så ender jeg opp med å se tilbake på det øyeblikket senere og angre på alt jeg gjorde.

The highs and lows of being #1

Sitter i sengen under dyna. Drikker Pepsi Max og hører på Imagine Dragons. I don't think it's quite the same, just running out to feel the rain. Et nytt år og nye muligheter. En ny sjanse til å gi slipp på alle de gamle minnene som fortsetter å dra meg ned. En ny sjanse til et nytt liv. Eller noe sånt. Når klokken slo tolv første Januar lå jeg alene i sengen og gråt. Jeg tenkte at jeg ikke orket enda et år. Tenkte at jeg bare ville dø. Men dagene gikk og jeg døde ikke. Det er rart, alle de gangene jeg har tenkt at jeg kommer til å ta livet av meg, men jeg er her fortsatt. Det er alltid et eller annet som gjør at jeg blir. Alltid et eller annet som trekker meg opp igjen, gjør at jeg holder ut. Highs and lows. Forrige Fredag så jeg den nye episoden av Sherlock på TV med Jonas og Molly. Jeg tenkte på at jeg ventet to lange år på den serien, og jeg kommer sikkert til å være her i 2016 for å se neste sesong også. Kicking and screaming.

Det var forresten verdt å vente de to årene. Jeg tror Sherlock kommer unna med så mye dritt (vi venter to år for tre episoder, what) fordi det er en bra serie. Jeg ser ikke så veldig mye på film, men jeg er en TV-serie nerd. Jeg har egentlig ikke så høye krav når det kommer til serier heller. Jeg elsker Teen Wolf og The Carrie Diaries og mange andre serier som ikke ville blitt beskrevet som noe mesterverk. Jeg føler det er en egen kunst å lage lett underholdning. Fordi noen ganger vil man bare se noe lett som ikke får en til å tenke så alt for mye. Og det betyr ikke at serien er dårlig. Ikke alt kan være Breaking Bad. Jeg kunne sammenlignet det med popmusikk, men det ville ikke stemt helt for jeg er ikke en av dem som mener at pop-musikk er av dårligere kvalitet enn andre sjangre. Deler av popmusikken kanskje, men det samme kan bli sagt for alle andre sjangre også. Jeg elsker pop. Katy Perry er veldig høyt oppe på min imaginære liste over favorittartister. Hun er dritkul og hun lager bra musikk. Jeg har sett filmen hennes flaut mange ganger og Teenage Dream er et av mine all time favorittalbum. Forresten, når jeg tenker meg om så ser jeg vel egentlig en del film også. Jeg er på kino mye mer enn noen andre jeg kjenner. Bortsett fra søsteren min, men det er henne jeg er på kino med i ti av ti tilfeller så.



Jeg skifter neglelakk hver dag. Jeg har en samling på rundt hundre stykker. Det samlet seg opp uten at jeg helt merket det, men jeg elsker å samle på neglelakk. Det er en fin hobby, og det er ikke spesielt dyrt. De fleste billige lakker er av helt grei kvalitet og jeg har ikke så mange dyre. Jeg har en mørkeblå glitterlakk fra Deborah Lippmann som kostet meg to hundre kroner. Den er veldig fin, men jeg liker bedre å kjøpe mange billige lakker, enn én dyr. Det er ikke så stor forskjell på kvaliteten og dessuten har ingen av favorittlakkene mine kostet mer enn hundre kroner. Favoritten min er en lakk med lyserosa og lyseblått glitter i en melkehvit base. Jeg kjøpte den på Accessorize. Jeg liker lakker som er litt spesielle. Jeg har liksom gått litt lei av standard rød og sort neglelakk. Jeg vet ikke hvorfor jeg brukte dette avsnittet på å snakke om neglelakk.

Jeg har bestemt meg for - som et slags nyttårsforsett - å slutte å farge håret. Jeg har også bestemt jeg for å ikke gjøre noe med det annet enn å være snill mot det. Så ikke noen hårføner, rettetang, eller krølltang heller. Det er mange farger jeg har lyst til å ha. Sølv, pastellfarger, knallfarger, blond, ginger. Men det ender jo uansett alltid med at jeg vil tilbake til mørkt hår. Enten fordi jeg savner det eller fordi etterveksten blir for ille. Så jeg har gått i sirkel og påført håret mitt masse skade for ingenting. Den ordentlige hårfargen min er en gyllen lysebrun (så lys at jeg ble mørk blond om sommeren) og jeg har ikke sett den ordentlig på ti år. Jeg tror det er nok nå, og jeg har bare tenkt til å la håret mitt vokse langt og etterhvert få tilbake den ekte hårfargen min. Jeg har bare to lag med farge i håret mitt etter blekejobben i høst og akkurat nå er det rødbrunt. Det er en farge jeg kan leve med og det kommer ikke til å se så rart ut sammen med etterveksten (i motsetning til den harde svartfargen jeg alltid sverget til før). Jeg er bare så lei av å konstant måtte klippe meg fordi all fargingen ødelegger tuppene mine, akkurat nå er håret mitt friskere enn på lenge og jeg har lyst til å holde det sånn! Jeg vet ikke hvorfor jeg har brukt de to siste avsnittene på å snakke om hårfarge og neglelakk. Jeg er egentlig ikke så overfladisk. Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive noe annet her, men noen ganger er det lettere å snakke om håret sitt enn om dumme ting.

Januar-spilleliste: http://open.spotify.com/user/graveyardgirl/playlist/4TCmzfru2Pk7SYshNjvxNN

Det siste blogginnlegget

Jeg sitter i stuen alene, klokken to om natten. TV'en er på, men jeg hører ingenting fordi en eller annen depressiv sang strømmer fra øretelefonene mine. Her har jeg vært så mange ganger de siste seks årene. På denne måten har jeg skrevet så mange blogginnlegg. Det i seg selv er ikke en dårlig ting, men det blir på en måte litt morsomt. Jeg liker å tro at jeg er voksen, men på så mange måter er jeg fortsatt femten år gammel. Ingenting har egentlig forandret seg.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive nå som jeg har bestemt meg for å legge ned denne bloggen. Jeg har vært glad i denne bloggen, men i løpet av det siste halvåret har jeg begynt å like meg mindre og mindre her. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tror ikke jeg kan bli her mer og jeg har ikke lyst til å blogge et annet sted. Kanskje en gang i fremtiden, men ikke nå. Så dette blir det siste blogginnlegget jeg skriver her.

I løpet av de siste fire årene har jeg skrevet så utrolig mye meningsløst her. Kanskje dette også er ganske meningsløst, men jeg liker å tro at noen der ute setter pris på at jeg ikke bare sletter denne bloggen. Når jeg tenker tilbake på alle innleggene mine nå, slår det meg at jeg sikkert bare kunne opprettet denne bloggen og lagt ut en for lengst glemt låt fra 2002 og det ville sikkert hatt samme effekt. Så til lyden av I'm Just a Kid sier jeg farvel.

Tropico

Gjett hva! Jeg har fått extensions igjen! Kunne satt inn sikkert ti utropstegn til der, men jeg ville ikke virke alt for glad, heller. Må ikke ødelegge imaget mitt som deppe-blogger. Tulla, jeg er veldig glad. Jeg har ikke hatt extensions siden 2009-2010 så det er utrolig rart å ha dem på igjen (jeg hadde glemt hvor tungt det er). Vet ikke hva det er, men med en gang jeg får på extensions så skyter selvtilliten min i forhold til utseende i været. Det er egentlig rart at litt lengde og tykkelse på håret skal ha så mye å si.

Uten extensions: drep meg.

Med extensions: hei, jeg har selvtillit. Jeg ryddet forresten litt i klærne mine i dag og la alle luene mine på samme sted. Da fant jeg ut at jeg har samlet opp sykt masse luer etterhvert...

My life, my swag.

Rev.

Carhartt. Jeg har en sånn i brun også, men den var nede og jeg gadd ikke hente den. Jeg har sikkert ti luer liggende rundt i huset til enhver tid.

Grå.

Neon-gul.

Dark and edgy. (Det står 'HORROR')

Favoritten. Neon-orange.

Kattepus.

Tok bussen til butikken i kveld for å kjøpe Pepsi MAX på boks. Alle her hjemme bortsett fra Jonas (brorsan) og jeg skal til Stavanger i helgen, så vi skal ha hjemme alene fest og drikke oss skikkelig fulle... alene, på Pepsi MAX. Hvem er det jeg lurer, Jonas liker ikke brus engang. Jeg skal drikke all brusen selv. Hvordan har din dag vært?

I want to show you my brand new world



Enda en kveld, enda et meningsløst innlegg. Jeg synes det har blitt så stille på blogg.no. Det er så mange som bare har blitt borte, så mange som ikke er de samme lenger. Sikkert ikke jeg heller. Men jeg klarer ikke slutte å skrive her, for jeg vet ikke hvordan. Jeg tror jeg kommer til å være her til lenge etter alle andre har dratt. Skolen går sånn passe. Jeg prøver så godt jeg kan. Venter på helgen. Det har plutselig blitt høst og jeg er iskald hele tiden. I dag tok jeg frem vifteovnen og neste gang jeg skifter sengetøy skal jeg hente frem vinterdynen min. Jeg har gått i bukse, skjorte, og strikkegenser hver eneste dag siden forrige uke, standard høst/vinter-uniform. Alle de gamle buksene mine har blitt for store, så jeg har kjøpt et par nye. Nå bruker jeg størrelse 27'' i bukser - tror det tilsvarer størrelse 36 - noe som virker helt sinnsykt. De gamle buksene mine var størrelse 44. Allikevel føler jeg meg skikkelig feit 99% av tiden. Når jeg ser meg selv i speilet får jeg en slags midlertidig bekreftelse på at jeg er normal, at jeg ser mindre ut enn jeg føler meg. Men når jeg ser vekk føler jeg meg større enn alle rundt meg igjen. Det er en veldig rar følelse. Jeg kjøper bare klær i størrelse 34 og 36 og jeg vet jo at dette er små størrelser, så hvorfor gir det meg ikke noen trygghet? Det er så frustrerende.

It's a middle-age crisis type thing.

Hotel California

I går dro jeg på Ikea med familien. På en Fredagskveld. Livet mitt i et nøtteskall, altså. Men jeg synes faktisk at Ikea er kjempegøy og jeg fikk kjøpt masse fint til rommet mitt! Når jeg blir voksen skal jeg bli interiørblogger altså. Jeg elsker nemlig å pynte og forandre på rommet mitt. Om ikke rommet mitt er pent føler jeg at alt blir kaos i hodet mitt også på en måte. Tror jeg har arvet det der fra moren min. Hun ommøblerer huset sånn én gang i uken.

 

Jeg og Molly kjedet oss fort i kjøkkenavdelingen, så vi begynte å leke i utstillingene.

Også kjøpte jeg hund.

Kjøpte også en hylle til å ha på veggen over skrivebordet mitt. Pluss enda en sånn spöka-lampe (jeg har den høye blå/grønne også), pluss speil med forstørrelse på andre siden. Happy! Kjøpte også en haug med oppbevaringsbokser og en sjøgrønn mariuskrakk (har ønsket meg mariuskrakk sykt lenge, har til og med lastet ned en til The Sims 3). Men det er ikke så veldig spennende. Er noe av dette veldig spennende?

Jeg vet at dere ikke liker at jeg snakker om mat og vekt og sånn, men i dag er en god dag fordi i dag er dagen hvor jeg endelig har kommet ned på et ti-tall som jeg har ventet på å se lenge. Så jeg er i veldig godt humør i dag. Jeg synes at jeg spiser nok, selv om det ofte ikke blir noe annet enn middag, pluss litt nøtter eller fettfri yoghurt. Om jeg er sulten eller føler meg dårlig og svimmel så spiser jeg så klart, men stort sett synes jeg at jeg fungerer helt fint og det er jo ikke noe poeng i å spise når jeg ikke er sulten og føler meg bra. Dessuten har jeg blitt kjempeflink til å lage mat! I går spiste jeg vegetarpasta med fullkornspasta og sopp. Sopp i tomatsaus er utrolig godt! I dag skal jeg ha vegetar-chop suey og jeg gleder meg.

Young hearts, run free. Let our inhibitions be, swinging through the vine trees.

Jeg tenkte jeg skulle poste noen bilder av rommet mitt, siden det er kjempelenge siden forrige gang og siden jeg brukte over to timer på å rydde det i går kveld. Rommet mitt er kjempelite og det burde strengt tatt ikke ta to timer å rydde opp her, men det hadde blitt utrolig rotete. Men nå er det veldig ryddig igjen. Så ryddig tror jeg ikke det har vært siden jeg flyttet inn her, faktisk!

Sengen min står sånn at jeg kan se opp på himmelen når jeg ligger i den. Jeg synes det er så fint. Elsker å ha takvindu. Og man er aldri for gammel til enhjørninger og hello kitty.



Skrivebordet mitt som ikke lenger bader i rot.

Klesskapet mitt. Det er fortsatt ganske rotete inni der, men jeg har gitt opp å holde det ryddig for lenge siden.

Speil!

Jeg er superfornøyd. Det er så deilig å komme hjem til et strøkent rom. Jeg skal prøve å ikke rote så mye denne gangen (selv om vi alle vet at det før eller senere kommer til å bli rotete igjen).

Før.... Neida, dette var mens jeg holdt på. Det lå masse rot på gulvet, men jeg tok ingen snarveier og jeg ryddet opp i alt. Det er til og med ryddig under sengen min nå! Litt stolt. Små seiere og sånn.

Også shorts med hunder på fra barneavdelingen på H&M. Er voksen altså, jeg lover.

The worse things get, the harder I fight. The harder I fight, the more I love you.

Går lange turer i skogen og hører på Tom Odell. Går stier jeg ikke har gått før og ender opp høyt oppe over alle trærne. Høsten har begynt å spre seg i skogen og det er fint. Noen ganger finner jeg steder og det føles som om ingen andre har vært der før meg. Alt er helt stille bortsett fra fuglene og det er så fredelig. Jeg liker det best når jeg finner nye stier hvor jeg ikke vet hvor jeg ender opp. Jeg halveis løper gjennom skogen og jeg føler meg fri.

Fretex og søtt hærverk på en barneskole i Horten.

Fine ting på loppemarked. Mummitrollet på gul kassett og Aqua brettspill.

Har funnet de fineste skoene noensinne. Også har jeg faktisk funnet en bukse jeg liker å ha på meg også.

Jeg har skiftet tilbake til sideskill igjen. Det bare ble sånn plutselig. Liker ansiktet mitt på denne måten tror jeg. Kanskje. Hvordan har dere det?

True romance

Untitled

Guiness and cookies.

Jeg går på skolen, kommer hjem, spiller videospill, legger frem klær til neste skoledag, hører på musikk/ser videoer på youtube, sovner, repeat. Det er lite variasjon, men det er allikevel ikke så ille. Tiden går fort og ting virker overkommelige stort sett. Vi har endret på timeplanen vår slik at vi har fellesfag (Norsk, Naturfag, etc.) hele Mandagen, fra 8.30 til 15.30. Mandager er lange og vanskelige, men så er man mer eller mindre ferdig med ukens fellesfag og resten av uken har vi nesten bare de yrkesrettede fagene (frisør, kunst og håndverk, etc.). Jeg begynner å snakke mer og mer med de andre i klassen og jeg føler meg ikke lenger så anspent hele tiden. Det er merkelig, jeg hadde liksom forestilt meg enda et år hvor jeg ikke kom til å snakke med noen eller få noen venner. Men det ser ikke sånn ut lenger. Jeg tror det er en god ting. Selv om jeg definitivt føler meg ganske ferdig med mennesker for dagen når jeg kommer hjem. Jeg liker å snakke med andre og være sosial og sånt, men jeg liker best å være for meg selv og jeg trenger tid alene. Så når jeg kommer hjem setter jeg meg på rommet mitt og gjør mine egne ting alene og det er deilig. I helgen kjøpte jeg en ny XBOX-kontroll til PC'en min (den jeg hadde har vært borte lenge), så nå kan jeg spille videospill igjen! Jeg vet at de fleste spill også kan spilles med tastaturet, men jeg får det ikke ordentlig til uansett hvor mye jeg prøver. Hva kan jeg si? I'm a product of my generation. Så rett etter skolen i går dro jeg på GameStop for å kjøpe meg (endelig!) Bioshock Infinite. Jeg måtte vise legitimasjon for å få kjøpt det. Jeg klager ikke, jeg får busskort hundre kroner billigere fordi jeg fortsatt ser ut som en unge.

Untitled

Også har det blitt September. Første høstmåned. Morgenene og nettene er iskalde og ettermiddagene er glovarme, som om verden ikke helt har bestemt seg for hva den vil enda. Om natten sover jeg med varmeflaske fordi jeg kan, men den elektriske viften min står fortsatt på nattbordet. Ikke fordi jeg er varm, men fordi jeg etter en lang og varm sommer har begynt å forbinde lyden av viften med søvn og nå er det kjempevanskelig å sove uten. Jeg mener å huske at jeg hadde dette problemet forrige høst også. Til slutt ligger jeg der med vinterdyne, varmeflaske, og en elektrisk vifte påslått på nattbordet. Jeg har også tatt frem nattlampen min fra Ikea, siden det ikke lenger er lyst om nettene og jeg blir mørkeredd. Hvor ble det av tiden egentlig? Jeg klarer som vanlig ikke henge med. Jeg håper bare at det neste året går like fort som det forrige. Da er sommerferien her før jeg vet ordet av det.

Untitled

Ellie Goulding, neglelakk som ser ut som konfetti, rutete miniskjørt, ettermiddagssol, Charli XCX, rotete soverom, nytt sengetøy, rosa mobil, lange bussturer, ingenting å skrive om. Føler meg mer eller mindre inspirasjonsløs. Når jeg kommer hjem fra skolen vil jeg helst bare spille videospill, se på TV, eller sove. Jeg har ikke noe særlig overskudd til å skrive lange blogginnlegg lenger (dette innlegget har tatt meg over to dager). Jeg tror det kommer litt etterhvert. Når kroppen min blir mer vant til denne nye måten å leve på. Frem til det kommer jeg nok ikke til å oppdatere så veldig ofte. Ikke glem meg da.

tipi

Girls just wanna have fun(ds)

(Unnskyld dårlige bilder i dette innlegget. De er tatt med mobil i dårlig lys, men whatever, dette er ikke noen foto-blogg.) I dag fikk jeg stipend! Så det betyr shopping. Så det betyr at dette er enda et sånt se-hva-jeg-har-kjøpt-innlegg.

Blomstrete kjole pluss t-skjorte til å ha inni. Jepp, jeg prøver å bringe denne stilen på moten igjen. Ikke egentlig, men jeg synes kjolen var søt bortsatt fra at den etter min smak var litt for revealing. Så jeg prøvde med en t-skjorte inni og jeg syntes at det var ganske fint.

Ny jakke! Skal ikke engang prøve å forsvare meg denne gangen. Noe av det beste med høsten er jo å kjøpe ny jakke.

Sekk til skolen med fugler på. Og sånne kjedelige ting som nye skinny jeans, pudder, min favorittansiktsmaske fra Body Shop, og orange neglelakk.

Og nye combat boots! Har ikke hatt sånne siden 2010, da jeg slet ut mitt favorittpar. Jeg har ikke funnet noen jeg har likt siden det, men i dag fant jeg et par som var nesten helt like! Gleder meg så mye til å gå med disse i morgen. Jeg vet ikke om det bare er meg og mine shopoholiker-tendenser, men vanligvis er det litt trist å stå opp og gå på skolen om morgenen, bortsett fra når man har nye klær! Da kommer jeg meg opp av sengen med en gang, for hallo, jeg skal ha på meg nye klær!

I dag lærte vi forresten å flette armbånd på skolen! Jeg ble overrasket over hvor godt jeg fikk det til. I morgen skal jeg prøve å lære meg noen kule mønstre! Unnskylder forresten for at alle innleggene mine fortiden ikke inneholder noe annet enn mobilbilder og tekst om hva jeg har gjort i dag, det er sikkert ikke så veldig gøy å lese. Lover bedre blogging en eller annen gang i fremtiden. Siste klesplagget du kjøpte?

Let's tessellate

Jeg hører på Ellie Goulding og har lakket neglene burgunderrøde. I dag hadde jeg på meg nytt skjørt med øyne på (avbildet over). Det er noen ganger hardt å gå på videregående, men heldigvis får vi betalt. Jeg tror alt blir litt bedre med fine klær, selv om det kanskje er litt materialistisk. Jeg sluttet tidlig i dag så jeg hadde energi til å gå en lang tur, og jeg fant - endelig, etter å ha lett i hele sommer - to firkløvere og en femkløver! Når jeg var liten kunne jeg bare tilfeldig se ned på bakken og finne tre firkløvere. Jeg kom hjem med firkløvere nesten hver dag. Jeg tror jeg mistet gaven min med alderen. Noen ganger ønsker jeg meg tilbake til barndommen min. Jeg hadde veldig god fantasi og jeg kjedet meg adri, jeg var så god på å gå meg vill i mitt eget hode. Alt var magisk. Sånn er det ikke lenger. Nå er jeg alt for realistisk. Selv dagdrømmene mine er negative.

Skolen er litt bedre nå. Det går litt frem og tilbake mellom "jeg kan gjøre dette!" og "herregud, kill yourself", men det er i hvert fall bedre enn sistnevnte hele tiden. Jeg føler meg også så forferdelig usikker hele tiden, men jeg har begynt å miste vekt igjen så jeg håper at det hjelper. Og jeg regnet ut at jeg har mistet 17,9% av den gamle kroppsvekten min siden starten på sommerferien. Eventuelt litt over to av han feitingen her. Det gjør meg nesten litt tilfreds. Hvordan går dere med dere i forhold skolen (eller jobb om det er det du holder på med)?

Calamity Song

Siden sist har jeg vært på kino og sett 'Skyggejegerne.' Kanskje bedre kjent som The Mortal Instruments. Jeg har faktisk lest den første boken i denne serien, så det var ganske gøy å se den på kino! Det er alltid ekstra gøy å se en film om man har lest boken (synes jeg i hvert fall). Jeg synes denne levde ganske bra opp til boken, faktisk. Ikke at verken boken eller filmen er noe mesterverk akkurat, men helt greit om man bare har lyst til å se/lese noe morsomt. Det er lov å ikke ta seg selv så seriøst hele tiden.

Også har jeg begynt å tegne hele tiden. Tegner på skolen og når jeg kommer hjem tar jeg på meg pysjamas og sitter i sengen og tegner i en time eller to. Vi har fått en stor skissebok på skolen - læreren kaller den 'inspirasjonsboka' - som vi får lov til å gjøre hva vi vil med. Jeg har oppdaget at det føles veldig bra å tegne. Jeg kan liksom bare skru av alle tankene og bare fokusere på tegningen. Jeg føler meg superrolig når jeg tegner! Jeg er ikke så veldig flink til å tegne realistisk, så alt jeg tegner er ganske tegneserieaktig. Men det er veldig gøy å fargelegge! Vi fikk også i oppgave å dekorere boken, så derfor lagde jeg en kollasj på den første siden som jeg faktisk ble ganske fornøyd med.

Også tar jeg bilde av meg selv hele tiden. Siden jeg går på skole er jeg liksom nødt til å stå opp og kle på meg og sminke meg hver morgen. Jeg er alltid fornøyd med hvordan jeg ser ut når jeg går om morgenen, men så synker selvtilliten min tjue hakk i løpet av dagen. Vet ikke hvorfor jeg føler meg så feit hele tiden. Når jeg tenker logisk på det ser jeg jo at jeg ikke kan være så veldig feit. Jeg er normalvektig ifølge BMI og jeg bruker størrelse Small, så hvor stor kan jeg egentlig være? Allikevel føler jeg meg som om jeg veier dobbelt så mye som alle andre. Det hjelper ikke at min godeste venn i klassen ikke kan veie stort mer enn førti kilo. Jeg føler meg helt forferdelig ved siden av henne. Jeg skriver ikke dette for at dere kan skrive at jeg er pen eller tynn eller noe sånt. Jeg prøver bare å skrive ned det jeg føler. Men hei, jeg begynner i det minste å få venner i klassen. Jeg tror det er bra for meg, fordi det gjør at jeg blir litt mer motivert til å dra på skolen og litt mindre motivert til å skulke, haha.

We'll scream loud at the top of our lungs, and they'll think it's just cause we're young.

Yes, første skoledag! Akkurat nå er jeg dødssliten. Det er alltid så vanskelig den første uken før kroppen vender seg til å stå opp tidlig og gjøre ting igjen etter en veldig lang sommerferie. Jeg måtte stå opp klokken seks i dag og når jeg ventet på bussen var det bare mørkt, trist, og kaldt. Og det kommer bare til å bli mørkere, tristere, og kaldere. Helt til det sakte men sikkert blir lysere igjen. Det var rart å være på den gamle skolen min igjen, selv om de har pusset opp masse og det er mye finere der nå enn når jeg gikk der. Skolen min er en diger murbygning fra 50-tallet. Den ligger midt i byen, rett ved siden av rutebilstasjonen og Hortens eneste kjøpesenter. På utsiden kryper det eføy helt opp til toppen. Det er en veldig fin bygning. Synes jeg. Vi har klasserom helt øverst. Jeg elsker å se ut av vinduet på alle menneskene som går rundt der nede i byen. Jeg rakk bare å snakke med to eller tre stykker i klassen sånn ordentlig, men alle virker ganske hyggelige. Jeg tror vi er sånn tjue jenter og én gutt. Og det aller beste! Vi skal ikke ha matte før neste år! Av en eller annen grunn har skolen delt det opp slik at vi har naturfag første termin, og så Matte andre termin. Jeg elsker det! Så deilig å slippe å tenke på matte akkurat nå.

Timeplan og selfie, yo. Jeg er egentlig ganske fornøyd med timeplanen min.  Jeg slutter tidlig to dager og jeg begynner sent én dag. På Torsdag både begynner jeg sent OG slutter tidlig! Luksus. Har noen av dere begynt på skolen i dag? Hvordan gikk det?

I hope you remember me like this, smoking cigarettes in my sundress

Heavy

Jeg drikker Pepsi MAX og hører på Charli XCX. Jeg har akkurat gått tur i en time og jeg så en øyenstikker, en gresshoppe, og et helt jorde fult av blomkål. Siden sist har jeg kjøpt penal, blyanter, penner, viskelær, skrivebøker, matboks, drikkeflaske, og alt annet jeg kommer til å trenge. Penalet mitt er skikkelig fint. Lyserosa med små dyr på. Jeg følte meg merkelig stolt når jeg betalte for det. "Yes, jeg skal gå på skole!" liksom, men dette er jo en selvfølge for de fleste andre. Nå som jeg er så nærme kunne jeg nesten ønske jeg hadde mer tid, men jeg er også utrolig spent på å begynne. Jeg må stå opp klokken seks hver dag (!!!) og ta bussen klokken syv, men heldigvis går det skolebuss rett utenfor huset mitt. Og jepp, jeg har kjøpt matboks. Jeg som begynte å kaste matpakken min i sjette klasse. Men om jeg blir sulten vil jeg ikke risikere å måtte kjøpe mat ute. Det er veldig viktig for meg å kontrollere hva som er i maten min og jeg føler meg veldig usikker på mat som er kjøpt ute. Jeg jobber ikke like hardt for å gå ned i vekt lenger, siden jeg har gått ned så mye og siden jeg er veldig nærme målet mitt, men jeg er fortsatt redd for å spise ting som ikke er "ok." Jeg er veldig forsiktig med å ikke legge på meg igjen. I dag lagde jeg vegetarcurry til middag. Det var supergodt. Jeg kan ikke tro at jeg pleide å spise hva jeg ville og aldri tenkte på kalorier og at jeg aldri hadde dårlig samvittighet. Føles som en annen person.

Untitled

Jeg har tenkt på teorien om quantum immortality. Den går ut på at hver gang noen dør i dette universet skapes et nytt univers hvor personen ikke døde, og denne personen fortsetter i det universet som om ingenting har skjedd. Du har kanskje dødd i andre universer tjue ganger allerede. Den gangen du falt ned trappen, den gangen du nesten ble truffet av en bil, osv. I de universene døde du og du er død for alle der, men det vet du ingenting om. Du kan altså aldri dø, for hver gang du dør skapes et nytt univers hvor du ikke døde. Skjønner dere? Jeg elsker teorier om flere universer. At for hvert eneste valg vi tar finnes det et univers hvor vi tok det andre valget. Jeg vet ikke om jeg tror på det, men hadde det ikke vært fint? På den måten er alle de dårlige valgene våre unnskyldt. Vi måtte ta dem så det riktige valget kunne tas i en annen verden. Jeg har for mye tid til å tenke.

honeymooners

swallowed up

Det er valg om under en måned og dette er første gangen jeg kan stemme. Jeg synes det er veldig vanskelig å bestemme seg for hva man skal stemme, men jeg har mer eller mindre bestemt meg for... Kristelig Folkeparti. Bare le av meg dere! Jeg hadde ledd om noen sa til meg at  jeg skulle stemme KrF for fire år siden. Det er et par ting jeg er uenig i, men hvem er det som er enig i hver eneste ting et parti sier, da? KrF er i hvert fall det partiet jeg er mest enig i. Eller minst uenig, om du vil.

the stunning beauty of eternal love house

Første skoledag har alltid liksom vært starten på høsten for meg. Selv om første høstmåned teknisk sett er September. Jeg merker allerede at det har begynt å bli kaldere, noe som egentlig er deilig ettersom hele Juli og begynnelsen av August var sinnsykt varm. Jeg gleder meg til høsten og vinteren. De kalde årstidene. Når skolen begynner er det som om tiden går superfort. Høsten er borte uten at jeg rekker å legge ordentlig merke til den og plutselig er det jul. Jeg lurer på hvordan det blir å begynne på den gamle skolen min igjen. Jeg skal begynne på samme skole, samme linje som jeg gikk på første gang jeg gikk på videregående, for fem år siden. Samme trapper, samme klasserom, samme frisørsalong, samme by, samme bussholdeplass. Jeg tror det blir rart å se alt igjen. Og litt fint. Dette føles litt som å endelig få den nye sjansen man har ønsket seg. Jeg er ikke den samme personen (selv om jeg lett fortsatt ser ut som en sekstenåring), jeg skal ikke ødelegge alt denne gangen. Bare to år skole og så kan jeg gå ut som frisørlærling. Da kan jeg flytte ut, bli voksen, og etter to år som lærling er jeg ordentlig frisør. Det er en god plan. Det høres nesten enkelt ut.

181/365

It's time

Jeg kom inn!!! Jeg vet ikke hva jeg skal si akkurat nå, jeg er bare så utrolig glad. Jeg begynner på Horten VGS om to uker! Trodde helt ærlig at jeg ikke skulle få noen skoleplass, så nå er jeg bare målløs. Og sykt lykkelig. (Unnskyld to blogginnlegg rett etter hverandre, men nå har jeg snakket om dette så lenge at jeg bare måtte fortelle dere.) Nå skal jeg høre på Don't Stop Believin' og gråte.

I'm in love with a German film star

Jeg har det faktisk fint akkurat nå. Det er bare trettito timer til andre inntaket og jeg får nesten ikke puste når jeg tenker på det, men jeg fyller dagene med Bioshock, fin musikk, og Pepsi Max på boks. Jeg lagde totally denne kollasjen på Polyvore forresten. Jeg fant den gamle kontoen min og alt, men til min store skuffelse hadde jeg ikke noen gamle sets lagret så jeg kan ikke vise dere noen teite kollasjer fra ca. 2009. Tenk Lady Gaga og briller uten styrke. Gode tider. Eller hva med 2008, før man kunne finne briller uten styrke i butikkene og man kjøpte solbriller og tok ut glasset? Det var en merkelig trend. Jeg lurer på hva jeg kommer til å le av i 2016.

020813

Så jeg kjøpte en maske, da.

I used to make out with Medusa

the end of the world

Jeg får sommerfugler i magen når jeg tenker på at det er August allerede på Torsdag. Spent på tanken av en helt ny måned. Og August er nok en av mine favoritter. Den grensen mellom sommer og høst. På slutten av måneden når skolen begynner igjen og livet sakte men sikkert returnerer til hverdagen. Dessuten er nok Juli min minst likte måned. Den er alltid for lang og for varm og for ensom. Også er det et eller annet med ordet. August. Fint.

petrichor

Jeg ser på Armageddon og etterpå skal jeg se på Deep Impact. Plutselig bestemte jeg meg vist for å ha en disaster-movie-binge-night for meg selv på rommet mitt. Jeg elsker disse kveldene, disse kveldene har mening. Jeg har ikke sett noen av disse filmene på mange år. Sist gang jeg så Armageddon var jeg rundt ni år gammel. Etterpå var jeg kjemperedd og jeg måtte sove i sengen til mamma, sånn som jeg alltid gjorde når jeg var redd. Det var rundt den tiden jeg også begynte å bli så redd for å bli syk (jeg har nosofobi), men på den tiden holdt det bare at mamma sa at jeg ikke kom til å bli syk den dagen. Da var det greit, for foreldre visste jo alt. Jeg kunne ønske det fortsatt var så enkelt. Selv om jeg faktisk har blitt bedre i løpet av de siste årene. Jeg er i det minste ikke like redd for forkjølelse lenger. Etter at jeg var syk en halv måned i Mai skjønte jeg liksom at jeg fikser det, at det ikke var så ille som jeg trodde.

Untitled

Jeg er ikke redd for katastrofefilmer lenger (nå elsker jeg dem), men jeg var et veldig nervøst barn. Redd for det meste. Det er nesten merkelig at jeg har blitt den (relativt) modige og sterke personen jeg er i dag, jeg vet liksom ikke helt når alt forandret seg. Klarer ikke peke ut noen spesiell alder hvor ting begynte å snu. Uansett, nervøst barn. Jeg husker at jeg var kanskje fem år gammel og jeg hadde ofte lange eksistensielle diskusjoner med faren min. Om hvorfor jeg var akkurat meg, og ikke noen andre. Jeg husker jeg så ut av vinduet i bilen og lurte på hvordan det ville være å ha en annen kropp, en annen hjerne, å være en helt annen person. Husker jeg så på andre barn og tenkte at de var egne personer med helt andre tanker, og jeg tenkte at det var nesten urettferdig at jeg bare fikk lov til å være meg. At jeg ikke kunne tenke meg frem til hvordan det ville være å være en annen person. Noen år senere fortalte pappa meg at solen en dag kom til å eksplodere og sluke jorden. Jeg tror han glemte å si at det var millioner av år til. Jeg tror jeg var rundt sju. Jeg mistenker faren min var et veldig nervøst barn også, og alle nervøse barn vet at det er forferdelig, så noen ganger lurer jeg på hvorfor han ikke var mer forsiktig når det kom til å beskytte meg fra å bli et nervøst barn. Men kanskje han ikke var det, kanskje han ikke vet. Faren min dro når jeg var sju, jeg har egentlig ikke snakket med han siden det. Deadbeat dad. For en klisje.

Untitled

http://farm6.staticflickr.com/5087/5283223375_0cfa2199f3.jpg

through the kaleidoscope

Akkurat nå leser jeg Leksikon om lengsel av Hilde Østby. Det er en bok, skrevet som et slags encyklopedi, om kjærlighet. I beskrivelsen står det at den "en gang for alle beviser kjærlighet ved første blikk." Jeg synes den er veldig fascinerende. Og bra skrevet. Selv om jeg aldri egentlig har hatt lyst på kjæreste eller trodd på ekte kjærlighet (bortsett fra i femte klasse da jeg var forelsket i Jo Fredrik), synes jeg det er morsomt å lese og høre om andres perspektiv på den. Det er ikke å komme bort fra at kjærligheten er et spennende tema. Det er vel derfor det finnes tusenvis av filmer, bøker, og sanger om den. Få ting er mer engasjerende, mer rørende. Selv om man ikke nødvendigvis tror på den i virkeligheten. Jeg har ikke kommet så veldig langt i den enda, men Leksikon om lengsel anbefales. Dessuten bør alle gjøre en innsats for å lese flere Norske debutanter.

I haven't had a dream in a long time

Nothing left to lose

Heavy

Jeg prøver liksom å finne tilbake til den bloggeren jeg pleide å være. Om det gir noen mening. Ok, dette innlegget begynte veldig in medias res, men noen ganger funker ingenting annet. Jeg føler at jeg bare har mistet all den kreativiteten jeg pleide å ha. Kanskje det bare er noe jeg innbiller meg, kanskje det alltid har vært sånn som dette. Kanskje det er fordi jeg er så spent på fremtiden at jeg sliter med å fokusere for lenge på noe (i natt drømte jeg at jeg kom inn på skolen, jeg har blitt en taper). Kanskje det bare er sommeren. Og selv om det ikke kommer så ofte for tiden, hender det fortsatt at jeg plutselig kjenner meg kreativ og at jeg kan skrive i evigheter. Kanskje trikset bare er å kun blogge når jeg har det sånn. Allikevel blogger jeg alt for ofte uten at jeg egentlig har noe å si, uten at jeg egentlig har noen grunn til å blogge. Jeg må slutte med det. Men det blir en slags vane. Spesielt om natten når alle andre sover og man føler seg så alene.

swallowed up

Men selv om jeg ofte føler meg alene, føler jeg meg aller best om natten. Timene går så fort når man leser bøker eller hører podcast og musikk. Jeg kommer til å savne dette om jeg begynner på skolen til høsten, samtidig som jeg også gleder meg til å fylle dagene med noe som gjør at jeg får sove om natten. Selv om jeg står opp tidlig får jeg sjeldent sove før tidligst fire. Jeg vet ikke helt hvorfor. Før kunne jeg ta sovemedisiner, men jeg har blitt smått redd for å ta dem fordi de plutselig har begynt å virke ekstra godt. Forrige gang var jeg trøtt og svimmel i over to dager og det var forferdelig. Så nå må jeg vente på at jeg blir trøtt. Jeg vet ikke hva som er verst.

honeymooners

Formaldehyde carnival ( explore )

Når jeg var liten ropte jeg alltid at jeg ville dø om jeg ble sint eller lei meg eller frustrert. For å få meg til å slutte å si det sa mamma at jeg måtte være forsiktig, fordi om jeg sa det for mange ganger ville de ta meg med på sykehuset og gjøre meg død. Så ganske lenge trodde jeg at om livet ble ille nok kunne man bare gå på sykehuset og be om å få dø. Jeg ble skuffet når jeg ble fortalt at det ikke var sånn. Jeg tror fortsatt at jeg kunne ønske at det var sånn. Jeg ba ikke om å bli født, hvorfor får jeg ikke lov til å bestemme om jeg vil leve eller ikke? Jeg må innrømme at det er en stund siden jeg har hatt lyst til å dø, men jeg tror det er mest fordi jeg ikke har lyst til å dø så stygg og feit som jeg er nå. Hvorfor klarer jeg å gjøre om alle innlegg jeg prøver å skrive til det tristeste lesestoffet noensinne? Depression blog 2013. Men joda, det går opp og ned med meg. Noen ganger føler jeg meg bra, men det er alltid et eller annet som trekker meg ned og gjør så alt stopper opp. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å skrive det, fordi jeg er så flau over det, men jeg har begynt å kutte meg selv igjen. Noen ganger får jeg bare en helt voldsom følelse av skam og selvhat og det virker som det eneste logiske å gjøre. Det eneste som får meg til å føle meg bedre. Jeg angrer etterpå fordi jeg har allerede så mange stygge arr og jeg vet at jeg bare lager flere.

Farmer Cemetery at Sunset

"Does it break my heart, of course, every moment of every day, into more pieces than my heart was made of. I never thought of myself as quiet, much less silent, I never thought about things at all. Everything changed, the distance that wedged itself between me and my happiness wasn't the world, it wasn't the bombs and burning buildings, it was me, my thinking, the cancer of never letting go, is ignorance bliss, I don't know, but it's so painful to think, and tell me, what did thinking ever do for me, to what great place did thinking ever bring me? I think and think and think, I've thought myself out of happiness one million times, but never once into it."

198/365

Bare hør: http://open.spotify.com/track/4OyaIjDABBb6miTlZOOSK8

Synthetica

Noen bra ting:

❀ Å stå bak huset mitt på natten og se på tordenværet. Jeg så store lyn som lyste opp den mørke himmelen og det var fantastisk. Jeg har aldri vært redd for tordenvær og løper alltid ut for å se på. Jeg tror jeg var født under en sommerstorm, akkurat som i den sangen. Selv om jeg vet at det egentlig var glohett den dagen jeg ble født og at fødselen min varte i nesten to dager.

❀ Å høre på podcasts om natten så man ikke skal føle seg så alene.

❀ Å plutselig få tilbake leselysten og lese ut bok etter bok.

.

Denne spillelisten.

❀ Den nye sesongen av Skins. Så gøy å se Effy og Cassie igjen og nå gleder jeg meg til de to siste episodene.

❀ Hello Kitty plaster.

❀ Hår som farger alt vannet sjokkrosa når jeg dusjer.

Untitled

❀ Massevis av blomster som jeg har plantet helt selv og som nå blomstrer i hagen.

❀ At tiden plutselig går så fort at det nesten føles som om jeg bare har gått på autopilot gjennom den siste uken. Var det ikke akkurat Fredag? Snart er det bare en måned igjen av sommeren og selv om jeg er glad i denne årstiden er jeg spent på å begynne på en ny en.

❀ Å gå turer midt på natten.

❀ At det er meldt enda mer tordenvær i løpet av helgen. Krysser fingrene!

.

Hva er bra i ditt liv akkurat nå?

habits

Untitled

(Edit: Slettet dette avsnittet)

Những mùa hoa bỏ lại

Jeg har fått et helt brett med Pepsi Max bokser av mamma og i morgen skal jeg på kino med Molly (vi skal se Now You See Me) så alt er ikke bare dumt. Jeg føler at alt jeg egentlig gjør er å prøve å få tiden til å gå mot femte August og andre inntaket. Og jeg håper at jeg kommer inn på i hvert fall en av linjene jeg har søkt på. Jeg bryr meg ikke om hvilken. Jeg vil bare vite at jeg kommer til å ha et sted å gå til når høsten kommer. At jeg ikke må tilbringe enda et år med ingenting. At enda et år blir kastet bort og at jeg ikke kommer til å være nærmere noen utdannelse. Jeg kan ikke beskrive hvor mislykket jeg føler meg. 21 år gammel og ikke noe nærmere å ha fullført videregående, mens de fleste andre jeg gikk på ungdomsskole med allerede er i fast jobb eller godt i gang med høyere utdanning. Noen ganger sitter jeg bare helt stille og prøver å ønske meg tilbake i tid. At jeg kunne våkne som tolv år gammel og at alt dette bare var en veldig lang drøm. Da hadde jeg gjort alt så annereldes. Da hadde jeg prioritert utdanning og ikke vært så lat. Ikke skulket så mye. Ikke kastet bort det første året mitt på videregående på å henge med mennesker som nå er som fremmede og så ikke sluttet når det bare var to måneder igjen av året. Jeg har hele tiden insistert på at jeg ikke er lat eller dum, at jeg har 'problemer', men egentlig er jeg nok bare lat. Jeg gidder ikke jobbe hardt. Kunne ønske jeg bare kunne få dø. Dumt innlegg.

Untitled

http://open.spotify.com/track/411Hvulc0PrGQLOHljTYed

Botanisk hage & Zoologisk museum

Botanisk hage var kjempefint! Det føles nesten ikke som om det har vært Søndag i dag, siden dagen har vært så fin. Jeg var også på Zoologisk museum som ligger i hagen. Det var nok det aller morsomste.

Jeg ble skikkelig fascinert av hvor store alle dyrene var. De fleste var mye større enn jeg hadde forestilt meg.

Sommerfugler.

Ulver. Fineste. Hatet de fleste nordmenn har mot ulven er noe av det tristeste jeg vet om. Jeg er forresten lei meg for at jeg ikke tok flere bilder inne i museumet, for utstillingene var utrolig kule. De utstoppede dyrene var liksom satt opp i deres naturlige miljø og det så så ekte ut at det nesten ble surrealistisk. Veldig kult. Anbefaler alle å gå på Zoologisk museum i Oslo om de kan. Det koster femti kroner å komme inn.

(Edit: Stjal bildet over fra mammas Facebook. Her er noen få av utstillingene. Likte den første spesielt godt. Det ser nesten ut som et maleri, men det er ekte, utstoppede fugler.)

Var litt rebell også, da. Mamma kjøpte en sånn creepy tigermaske til meg i gavebutikken som jeg heller ikke har noe bilde av, men jeg følte allikevel for å nevne det siden den var så kul. Og når jeg kom hjem fikk jeg noen klær som søsteren min ikke ville ha lenger. En genser, en kjole, og en cardigan! Er jo som å få helt nye klær. Fin dag. Hva har dere gjort denne Søndagen?

"I wish I could discover something that doesn't expire."

Hører på sanger som minner meg om Twin Peaks og tider som er forbi. I morgen skal jeg dra helt til Oslo og gå i botanisk hage for første gang. Gleder meg. Det er alt.

Deadbeat Summer

Så i dag - litt sånn plutselig - bestemte jeg meg for å farge håret! Og jeg ble faktisk veldig fornøyd. Jeg hadde lyst på en mørk lillaaktig rødfarge, så jeg kjøpte en boks med Dark Tulip fra merket Directions. Directions er mest kjent for knæsjfarger som rosa, grønn, og turkis, men de har også noen mørkere farger som jeg synes blir fine i hår som ikke er bleket på forhånd. Håret mitt har vært den samme fargen (brunt) veldig lenge nå, så jeg ville ha en liten forandring. Fargen er bare semi-permanent. Jeg har brukt farger fra dette merket et par ganger før og de varer ikke sånn kjempelenge, men det er helt greit. Jeg tror ikke jeg kommer til å bruke permanent hårfarge igjen med det første. Uansett, håret mitt er kjempefint nå! I god belysning (som på bildet) er det veldig rosarødt. I "vanlig" lys er det en mørk lillafarge som minner litt om, heh, lilla tulipaner så klart. Og håret mitt er sååå shiny! Det eneste som er litt leit er at dusjen er sjokkrosa nå og mamma har lagt ned forbud mot farger fra Directions. Men som jeg sier til Sam, we'll see.

(Forresten, unnskyld det crappy bildet. Jeg har ikke fått tatt noen ordentlig gode bilder enda.)

Hver dag går jeg ned til en lekeplass to minutter fra huset mitt. Jeg elsker huskene. Jeg elsker å huske kjempefort med høy musikk i ørene. Da lener jeg meg bakover og lukker øynene. Blind og døv. Hører bare musikken. Jeg har aldri vært noe særlig redd for å gå ute alene om natten, så jeg går ofte ned dit for å huske om jeg ikke får sove. Natt til Onsdag var som de fleste andre netter. Jeg husket kjempefort, hodet bakover, øynene lukket, høy musikk. Plutselig fikk jeg den følelsen du får når du bare vet at du ikke er alene og jeg tenkte på hvor ekkelt det ville vært om jeg åpnet øynene og noen sto foran meg. Så jeg åpnet øynene, og jepp - noen sto foran meg. Hun sto noen meter fra meg. Jeg kunne ikke se ansiktet hennes, men det var en eldre dame i lang hvit kjole. Klassisk skrekkfilm. Jeg bare stirret på henne i sikkert flere minutter. Jeg tror jeg klikket på innsiden, men jeg var helt rolig på utsiden og husken min gikk saktere og saktere. Så damen begynner å gå mot meg og jeg tar sakte av hodetelefonene mine. "Er det deg, Mille?" sier hun og jeg begynner å le. Damen skjønner at jeg ikke er Mille og jeg sier "Du skremte meg!" Så lo vi og hun sa unnskyld sikkert ti ganger. Så husket jeg videre, for hei, jeg tror aldri jeg kommer til å bli ordentlig redd for å være alene ute om natten. Second nature, også videre. Men jeg skalv litt i en god stund etterpå. Livet på landet, altså.

Demon lover

I dag flettet jeg min første blomsterkrans av ekte blomster helt selv! Har prøvd å få til dette omtrent hver eneste sommer, men har aldri funnet ut av hvordan man gjør det. Så fant jeg denne videoen på Dagbladet.no i går og med den teknikken fikk jeg det til! Ble faktisk overrasket over hvor fin den ble. Brukte kløver, marikåpe, og noen hvite blomster fra hagen. Nå har jeg lyst til å gå rundt å lage kranser av alt jeg finner.

Jeg kjøpte som sagt ny mobil på Fredag og nå går jeg bare rundt og tar bilder av alt og alle. Jeg elsker den. Det er et stort steg opp fra mobilen jeg har hatt til nå på omtrent alle måter. Også er den hvit! Elsker den. Nå må jeg bare finne et superfint deksel til den også.

Jeg var på kino med Molly i kveld. Spiste faktisk popcorn OG brus med sukker. Jeg sto opp kjempetidlig og jeg hadde bare sovet i tre timer så jeg trengte det. Percy Jackson var på popcornet vårt, men vi så The Internship. Syntes den var kjempemorsom. Nå skal jeg endelig sove! Hva har dere gjort i dag?

Siberia

Untitled

If we make it through the night, if we make it out alive. Jeg sitter med en følelse av at det var noe jeg skulle skrive her, at det var noe jeg skulle si, men jeg vet ikke helt hva det var. Det har jo egentlig ikke skjedd noe stort, og det er bare to dager siden forrige gang. Allikevel har jeg har den blogge-følelsen. Den som starter i magen og i håndleddene. Ikke helt behagelig, ikke helt ubehagelig. Noen ganger tenker jeg på denne bloggen, og hvordan den på en måte er som en veldig lang bok som sakte men sikkert bygger seg opp til hendelser og situasjoner i livet mitt. Forventninger, skuffelser, overraskelser, ingenting. Jeg vet at jeg liker å gjemme meg bak det at jeg bare har fem lesere, men jeg har - tro det eller ei - over hundre følgere på Bloglovin'. Jeg aner ikke hvorfor. For jeg vet egentlig ikke helt hvordan man blogger og alt jeg gjør er å samle fine bilder sammen med litt for lange avsnitt med litt for lite innhold. Men hei, jeg er takknemlig for at så mange bryr seg. Selv om jeg også mistenker at over halvparten krysser ut innleggene mine på Bloglovin' uten å lese dem.

Untitled

Untitled

Hører på Bring Me the Horizon og The Pretty Reckless og Daughter og Ellie Goulding. Jeg tror det er noe helt spesielt når du finner en artist, eller et album, eller bare en sang, som liksom resonnerer med noe inne i deg. Jeg tror det føles litt på samme måte som en forelskelse. Ikke at jeg noen gang har vært ordentlig forelsket, men det er slik jeg forestiller meg at det føles, og på den måten kan jeg være litt forelsket jeg også. En liten stund vil du ikke høre på noe annet. En liten stund ser du verden på en helt ny måte, gjennom øynene til noen andre. Etterhvert går det over. Men du blir aldri helt den samme. Verden er for alltid litt forandret. Vi lærer noe nytt om verdenen vår hver gang. Jeg var på vei hjem og det var rundt trettito sekunder inn i Seen It All Before av Bring Me the Horizon at jeg skjønte at jeg føler meg sånn akkurat nå. Selv om det har vært så alt for lenge siden forrige gang. Så dro jeg hjem og spiste middag.

Untitled

Jeg leste at forskere måler stressnivået til hvalene, og etter 9/11 sank stressnivåene deres betydelig. Det var fordi all skipstrafikk stanset og havet var stille. Jeg synes det var fint. Litt poetisk på en måte. Verdenen vi bor i forandrer seg for alltid, og hvalene der nede oppfører seg som før. De vet ingenting. Livet går alltid videre for dem. Om alle mennesker forsvant ville livet gått videre for dyrene. Jeg hater det når folk sier at det ikke er noen vits i bry seg om dyr, for det er jo "bare dyr." Hva gir oss mennesker større rett til denne planeten enn dyrene? Fordi vi er smartere? Vi er kanskje smartere, men det er vi som forurenser og ødelegger denne planeten. Ikke dyrene.

A thousand years.

"But even so, every now and then I would feel a violent stab of loneliness. The very water I drink, the very air I breathe, would feel like long, sharp needles. The pages of a book in my hands would take on the threatening metallic gleam of razor blades. I could hear the roots of loneliness creeping through me when the world was hushed at four o'clock in the morning."

Untitled

(Det er lenge siden jeg har hatt mildt interessante lenker i slutten av innlegget, så her er listen over de ti dyreste filmene noensinne. Jeg håper forresten ikke at noen av dere bruker Reddit, for da har dere nok for lengst gjennomskuet hvor jeg får alle mine mildt interessante fakta fra.)

Låt de gamla drömmarna dö

Untitled

Prøver å huske hvordan man starter et innlegg. Nattblogging igjen, selv om jeg har sagt tusen ganger at jeg skal slutte med det. Men hei, jeg har faktisk noen gode nyheter. På Fredag skal jeg kjøpe meg ny mobil! Telefonen jeg har nå er på god vei nedover og selv om det er mye penger så er det verdt det i mine øyne. Jeg tror jeg bruker telefonen min like mye som jeg bruker PC'en min. Jeg har bestemt meg for å kjøpe en sånn Samsung Galaxy ting. Det er superbra kamera på den, nesten dobbelt så bra som det jeg har nå. OG det er kamera på både forsiden og baksiden, så nå blir det enda enklere for meg å ta bilder av meg selv. Dere vet det er favoritthobbyen min. Bare tuller. Men jeg gleder meg utrolig mye. Jeg synes alltid det er litt ekstra gøy når jeg kjøper meg noe stort.

Untitled

De andre i huset skal til Bergen i slutten av Juli. Jeg sa nei til å være med fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å orke det. Så det betyr at jeg kommer til å være alene hjemme for første gang siden... jeg vet ikke egentlig. Jeg tror aldri jeg har vært helt alene hjemme lenger enn noen timer. Det blir merkelig, men jeg gleder meg litt også. Da kan jeg sitte i stuen og se på TV til klokken fire om morgenen. Og så når jeg er så trøtt at jeg føler jeg kommer til å falle sammen, da kan jeg slepe meg opp trappen og sovne uten en tanke. Akkurat som da jeg var fjorten. Jeg fikk aldri sove - selv ikke med alle sovepillene psykologene sendte min vei - så jeg endte alltid opp på sofaen i stuen med TV. Det var ikke det at jeg ikke var trøtt, det var bare det at hver gang jeg la meg ned for å sove så tenkte jeg så mye og så fort at jeg til slutt ikke klarte å ligge der lenger. Så trikset var å holde meg selv opptatt til jeg var så trøtt at jeg ikke orket å tenke. Seks år senere og jeg vet ikke helt når ting forandret seg, eller om de noen gang forandret seg i det hele tatt. Noen ganger lurer jeg på om det virkelig finnes mennesker som bare kan legge seg når de er trøtte og så sovne.

Untitled

Hører på Ice Machine med Röyksopp og Susanne Sundfør om og om igjen. Tenker på drømmene mine. Jeg elsker det når jeg våkner av meg selv, og jeg ligger helt stille og stirrer i taket mitt mens alle nattens drømmer kommer tilbake til meg. Jeg hater det når jeg blir vekt av vekkerklokken min. Da kommer drømmene mine tilbake til meg i løpet av dagen istedet. På tilfeldige eller ikke-tilfeldige tidspunkter. Plutselig, som små flashbacks fra et liv jeg aldri egentlig har levd. Noen ganger tenker jeg også på at jeg egentlig kunne ha skrevet en bok istedet for å skrive disse meningsløse innleggene her. Etter så mange år er det fortsatt bare det samme melankolske surret gang på gang. Men jeg tror ikke lenger at jeg noen gang kommer til å skrive en bok. Låt de gamla drömmarna dö, Maren.

Untitled

Untitled

Jeg kom forresten ikke inn på noen skole ved hovedinntaket på Mandag. Det var som et slag i ansiktet. Jeg takket ja til ventelisteplass på samtlige av valgene mine og jeg håper jeg kommer inn på andreinntaket i August. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke så det komme. Hver gang jeg tror at ting skal ordne seg er det et eller annet som går galt og gulvet faller vekk under meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg ikke får noen skoleplass. Jeg få skoleplass. Om jeg så må ringe rundt til alle skolene i Vestfold og mase til noen tar meg inn. Jeg har gjort det før, jeg kan gjøre det igjen. Vet ikke hvorfor jeg søler bort alle sjanser jeg får. Det er bare typisk at jeg ikke skal få noen sjanse den ene gangen jeg føler meg hundre prosent sikker. Det er nok en gang det jeg fortjener. Bare karma. Men er det egentlig dårlig karma om det er deg selv du er ond mot?

Untitled

Rotete innlegg. En gang beskyldte noen meg for å være psykotisk deprimert. Akkurat da ble jeg så fornærmet at jeg hadde slått ham ned om jeg kunne. Men akkurat nå tenker jeg at det egentlig bare var en latterlig anklage. Jeg kjenner desverre ingen som har bedre kontakt med virkeligheten enn meg.

I've got the salt skin

Những mùa hoa bỏ lại

Jeg tror jeg burde slutte å bare blogge om natten når ingen andre er våkne, men det er bare om natten jeg føler at jeg har noe verdifullt å si. Eller, det kommer vel an på hva du definerer som verdifullt. Jeg har for lengst kommet inn i min faste sommerrytme. Jeg er oppe hele natten og jeg sover til sent på formiddagen. Om jeg glemmer å skru på vekkerklokken sover jeg enda lenger, og så forbanner jeg meg selv fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å få sove før utpå morgenen. Jeg kan ikke sitte våken til syv om morgenen lenger. Jeg vet at om jeg ikke får nok søvn så vises det på badevekta neste dag. Jeg kjenner panikken kommer med en gang om klokken nærmer seg fem om morgenen og jeg fortsatt ikke er trøtt. Merkelig hvordan femhundre gram kan være forskjellen på en god og en dårlig dag.

Untitled

Untitled

Jeg begynner ofte å gråte av sanger helt uten forvarsel. Som når det første refrenget begynner i Salt Skin av Ellie Goulding, eller i Shallows av Daughter når hun synger "If you leave." Jeg får plutselig en kjempesterk følelse av noe som ligner nostalgi, men jeg kan ikke forklare for noen andre eller meg selv hva jeg er nostalgisk etter. Der har du meg. Jeg går konstant rundt og savner noe jeg ikke vet hva er. Noe som kanskje aldri har vært. "It's like you feel homesick for a place that doesn't even exist." Jeg tror det finnes tre slags typer mennesker - om du skal se enkelt på det. Folk som lever i fortiden, folk som lever i fremtiden, og folk som lever i nåtiden. Jeg vet hvem jeg er. Jeg lurer på om de to andre har det bedre enn meg. Jeg har skrevet om dette så mange ganger at jeg tror man nesten kan kalle det temaet bak bloggen min. Fortid, nåtid, fremtid. Jeg tror at om bloggen min var en stor, kjedelig bok som ingen orket å lese - i motsetning til en stor, kjedelig blogg som ingen orker å lese - så hadde alle metaforene stått for tid.

molly 1.

Kanskje jeg bare er forbannet med for god hukommelse. Jeg husker alt som har skjedd meg i høy detalj. Om natten når jeg prøver å sove går jeg ufrivillig gjennom alle historiene mine om og om igjen. Til jeg sovner. Når jeg passerer gamle venner på gaten eller på bussen ser vi ikke på hverandre. Vi later som om vi aldri har kjent hverandre. Men jeg kjenner dem. Jeg husker hvordan de luktet, hvordan de lo, hvordan soverommene deres så ut, hvordan foreldrene deres var. Jeg husker alt. Jeg lurer på om de husker alle disse tingene om meg også, men jeg konkluderer med at de ikke gjør det. Jeg husker stygge ting folk jeg kjenner har sagt om meg eller ting de har gjort på meg, og når de snakker til meg har jeg lyst til å minne dem på det, for å se om de husker eller om de har glemt. Men jeg sier ingenting. Jeg føler meg som om jeg bare er laget av minner. Jeg har ingen annen oppgave i livet enn å bære på disse minnene. Jeg får aldri lov til å lage nye. Jeg får aldri lov til å glemme. Jeg kunne ønske jeg fikk hukommelsestap. At jeg kunne glemme alt og lære hvordan man lever på nytt. Kanskje den personen ville vært bedre. Eller i hvert fall skapt en bedre eksistens for seg selv. Jeg pleide å vurdere om jeg skulle slå hodet skikkelig hardt i veggen til jeg besvimte, men jeg fant ut at det kanskje ikke var noen god løsning allikevel. Jeg pleide også å ønske at vi skulle krasje hver gang jeg satte meg i en bil, sånn at jeg kunne dø. Nå ønsker jeg bare at jeg skal dø i søvne, sånn at jeg slipper å føle noen smerte.

Untitled

"Homesickness is just a state of mind for me. I'm always missing someone or someplace or something, I'm always trying to get back to some imaginary somewhere. My life has been one long longing."

Forest I.

Juli-spilleliste.

July, July

Første dagen i Juli ble brukt til å dra på kino med Molly. Jeg tvang Molly til å ta bilder av det nye skjørtet mitt. Ok, det første tok hun faktisk frivillig. Molly pleier også ofte å ta veldig fine bilder av meg med sin egen telefon, og så aldri gi meg dem. Så det finnes bra bilder av meg der ute, bare så dere vet det. Jeg bare har ikke tilgang til dem.

Molly og jeg. Har fått ny leppestift også, hehe. Filmen vi så var The Bling Ring, den nyeste til Sofia Coppola (som dere sikkert vet at jeg elsker). Jeg synes ikke det var den beste filmen hennes, men helt klart verdt pengene. Vi var en time for tidlig ute til filmen så for å få tiden til å gå dro vi på lekebutikken ved siden av kinoen....

De sa vi aldri får komme tilbake. Neida. De bare tenkte det.

Spiste det beste godteriet known to man. Sitronen er best.

Også fant jeg enda en ting jeg er skikkelig dårlig på. Og jeg vet at jeg ser teit ut når jeg ler, men whatever. Var glad. Fin dag. Hva har dere gjort i dag? (Forresten! Beklager et litt tilfeldig spørsmål, men er det noen som har lyst til å tipse meg om noen bra filmer som finnes på Netflix? Film på Netflix er nemlig det som får meg gjennom natten for tiden så jeg vil gjerne ha tips. Jeg har både Norsk og Amerikansk bibliotek.)

280613

Hei! Tusen takk for alle gratulasjonene jeg fikk på bursdagen min! Jeg glemte å takke de aller fleste på dagen, men jeg satt stor pris på det. Bursdagen min er en av de dagene jeg ofte føler meg ekstra ensom, siden det liksom blir ekstra tydelig at jeg ikke har noen venner, så da er det fint med gratulasjoner fra internett. Jeg har allerede rukket å bruke en del av pengene jeg fikk i gave. Har kjøpt alle bøkene i A Song of Ice and Fire serien i en sånn fin boks. Og Bring Me the Horizon på vinyl. Begge deler ser du på bildene over. Jeg har også kjøpt en sånn kjølevifte til å under laptop'en min, sånn at den endelig kan få litt fred. Og den nye tilleggspakken til The Sims 3! Jeg spilte kjempelenge i går. Tiden går så fort.

Jeg burde egentlig lese Game of Thrones, men jeg har begynt å lese Norwegian Wood om igjen. Leselysten min er så rar. Jeg har massevis av nye bøker som jeg i teorien har lyst til å lese, men så ender jeg nesten alltid opp med å lese et eller annet om igjen. Noen flere som har det sånn?

I dag var jeg på Jysk og brukte enda mer penger. Kjøpte en rosa enhjørning fordi den var så søt, og et helfigurspeil til å ha på rommet. Jeg kjøpte det som er på bildet. Det er ganske tynt, men det er langt. Så nå kan jeg være enda mer selvdigger og ta enda flere bilder av meg selv i speilet hjemme. Jeg har ikke hatt speil siden jeg flyttet fra det gamle rommet. På det rommet hadde jeg et gigantisk speil, men det var alt for stort til å ha på det nye rommet. Må innrømme at det er deilig å ha speil igjen. Sånn rent praktisk i hvert fall. Etter det var jeg på gartnerskolen på Gjennestad for å se på alle blomstene. Sykt mye fint. Og det var sauer og høner der. Jeg klappet en av sauene. De er så myke! Hva har dere gjort i dag?

(Grunnen til at jeg har på meg en svær jakke i sommervarmen er at vi har fått ny bil med iskald air condition som tydeligvis må stå på hele tiden. Holdt på å fryse ihjel, sverger.)

Try a little tenderness

Første dag som tjueen år gammel har vært fin. Og varm. Bursdagen min er så og si alltid en av de varmeste dagene i året. Kan ikke huske sist det var dårlig vær på bursdagen min. Mamma sa at det var kjempevarmt dagen jeg ble født også. Fødselen min varte forresten i trettiseks timer. Hadde ikke så veldig lyst til å bli født tror jeg. I bursdaggave fikk jeg en god del penger og masse fine småting. Og et livsforbruk av te, haha. Sammen med en fin kopp med rev og vaskebjørn på. Jo, også fikk jeg to samlealbum med soul music "for those late nights on the road ;)" fra den virkelige søsteren min og navnesøsteren min Maren Rørvik. Tror det var en tull, men skal totally ha dem med når jeg kjører rundt på sparkesykkelen min om natten. Jeg tilbragte dagen på museum i byen. Fordi jeg er verdens største nerd. Var på kunstmuseumet og Slottsfjellmuseet. På Slottsfjellmuseet hadde de skjelett etter forskjellige hvaler. Blåhvalen var helt ubeskrivelig gigantisk. Skummelt og dritkult.

Også sa jeg til meg selv at jeg ikke skulle bry meg om mat og kalorier siden det var bursdagen min, så jeg spiste en ordentlig middag og et lite stykke kake. Det ble rundt tusen kalorier til sammen. Kjenner definitivt angsten min nå, men prøver å spare sorgene til jeg må på vekta i morgen tidlig. I morgen skal jeg forresten også dra å shoppe, siden jeg er rik nå. Cash money, people! Har dere hatt en fin dag?

(Forresten, trivia. Både søsteren min og mamma har farget håret helt mørkt så nå har jeg faktisk - hold dere fast - det nest lyseste håret i familien. Hva skjedde liksom? En blanding av at etterveksten min ikke lenger er ettervekst, men halve håret, og det faktum at jeg ikke har farget håret på så lenge at svartfargen har blitt til brunt. Synes faktisk det er fint. Fornøyd med hårfargen min for første gang på kjempelenge.)

Everybody wants to go to heaven, but nobody wants to die

Vet ikke helt hvorfor jeg blogger lenger. Har ingenting å si. Har ting å si, men det er bare ting ingen vil høre om. Så da blir det sånn a) ingen blogging i det hele tatt, eller b) blogging om ting ingen bryr seg om. Nå har det gått så langt at jeg ikke får kommentarer lenger heller. Visste at folk kom til å bli lei av å lese om meg til slutt for jeg vet ikke hvorfor noen var interessert i å lese om meg til å begynne med. Har akkurat slettet en måned med innlegg fordi jeg ikke orker å ha dem der. Husker ikke hva jeg hadde skrevet i dem, vet bare at jeg ikke orket å ha dem der.

Sier at jeg aldri blir ensom, men tror i all hemmelighet at det ikke er sant. Noen ganger logger jeg på Skype eller Facebook-chatten i håp om at noen skal snakke til meg. Selv om jeg ikke egentlig inrømmer det for meg selv, for jeg vil ikke innse hvor patetisk jeg er. Vet ikke hvordan jeg snakker med folk uansett. Ønsker alltid at folk skal snakke til meg, helt til de gjør det. Da ønsker jeg bare at de skal la meg være i fred.

Er så ufornøyd hele tiden. Også føler jeg at alt er kaos, selv om det egentlig ikke er det. Når kvelden kommer føler jeg at jeg ikke har noen oversikt, liksom. Føler at jeg har spist alt for mye, helt til jeg går gjennom dagens mat og kommer på at jeg bare har spist grønnsaker og ris til middag, en tallerken med kikerter, og to riskaker verdt en kalori per kake. Og så tenker jeg at det er jo ikke sånn kjempemye. Så går det to minutter og jeg føler at jeg har spist et helt berg igjen. Må forsikre meg om at alt er trygt hele tiden. Til morgenen i dag fortalte vekten min meg at jeg har gått ned nøyaktig ni kilo siden jeg startet dette. Om en uke vil det mest sannsynlig være ti kilo. Når jeg ser i dagboken min har jeg gått ned minst en kilo i uken hele veien. Men når jeg er midt i det liksom føles det som om det går alt for sakte. Men ni kilo er mye. Jeg lar meg selv være litt stolt over det. Det viser meg at jeg kan gjøre alt. Ni kilo til, null problem.

Vet ikke helt hvor jeg skal med dette innlegget. Har ingenting å si her lenger og ifølge statistikken min er det ikke så mange som bryr seg lenger heller. Så hvorfor er jeg her egentlig? Vet ikke om dette er det siste innlegget mitt. Sier bare at dette er det siste innlegget inntil videre.

The difference between medicine and poison is in the dose

but you are part of this world

I dag har vært en ganske god dag. Jeg følte at jeg hadde ordentlig energi for første gang på lenge og humøret mitt har faktisk vært ganske jevnt. Jeg spiste müsli med blåbær og lettmelk til frokost. Det er seriøst den nye favorittmaten min. Så godt. Senere stekte jeg grønnsaker til middag. Spiser grønnsaker til middag nesten hver dag og jeg har blitt kjempegod på å finne på kombinasjoner. Favorittene mine er spinat, brokkoli, kikerter, salatbønner, grønne linser, vannkastanjer. Ok, jeg liker alle grønnsaker. Stekte cherrytomater er også utrolig godt. Føler at jeg har blitt borderline veganer med unntak av melken jeg spiser til frokost. Ikke at jeg skal gå rundt å kalle meg veganer altså.

zenit.

Jeg spilte The Sims 3 i timesvis i dag - så avhengighetsskapende - helt til at jeg fant ut at jeg måtte slutte å være lat og gå ut. Jeg vandret rundt på Torød helt til jeg fant en sparkesykkel i en grøft. Så sparket jeg rundt på Torød og følte meg dritkul. Du er liksom litt unik når du har sparkesykkel. Spesielt om du er over ti. Ok, egentlig er du kanskje litt rar, men jeg liker å tro at jeg er rar-kul. Så jeg tok den med meg hjem. Vet at det kanskje ikke var helt riktig av meg, men om du har så liten respekt for eiendelene dine at du legger dem igjen i en grøft så ber du om det. Og jeg kommer i hvert fall ikke til å legge den i noen grøft! Dessuten sa mamma at det var greit.

.

Untitled

Jeg hører på Circa Survive og Tønsbergs Blad oppfordrer meg til å "Se hvem som var på byen i helgen", men jeg kan ikke si at jeg bryr meg så mye. I går lakket jeg neglene mine med glitterneglelakk. Det tok nesten en time å få det sånn som jeg ville ha det, men jeg er tålmodig. Jeg kan i hvert fall være veldig tålmodig med sånne småting som egentlig ikke betyr noe i det lange løp. Men når det kommer til store ting kan jeg aldri vente. Jeg kan ikke bare gi noe tid. Det må liksom skje her og nå eller ikke i det hele tatt. Det er problemet mitt. Det og det at jeg aldri klarer å sette pris på noe når jeg har det. Bare når jeg først har mistet det. Men det er ok. Det er bare sånn jeg er. Jeg har prøvd å gjøre noe med det, men jeg klarer ikke. Lever alltid i fortiden, aldri her og nå. Akkurat som alltid to L-er i alltid, aldri to L-er i aldri.

Untitled

"In everybody's life there's a point of no return. And in a very few cases, a point where you can't go forward anymore. And when we reach that point, all we can do is quietly accept the fact. That's how we survive."

Untitled

There is a hell, believe me I've seen it. There is a heaven, let's keep it a secret.

A Winter Wonderland

Føler at jeg har glemt hvordan man blogger på en måte. Klarer ikke skrive på samme måte som jeg gjorde før. Kanskje fordi alt et så kaos i hodet mitt. Jeg vet ikke hvordan jeg har det eller hva jeg føler mesteparten av tiden så det er vanskelig å skrive om det. Føler at alt er litt på vent nå. Jeg venter på sommerferie om tre uker. Og så skal jeg vente på å få vite hvilken jeg skole jeg har kommet inn på. Og etter det skal jeg vente på å begynne på den skolen. Men det er helt greit. Jeg liker å vente, for da går tiden sakte og jeg kan bare legge meg ned og slappe av litt for en gangs skyld. Føles som om jeg ikke har senket skuldrene på ett år.

Untitled

Untitled

Gode nyheter i dag, da. Jeg begynner å trene på ordentlig treningssenter fra og med i morgen! Jeg er så excited. Har ønsket meg medlemsskap sykt lenge. Skal bruke det for alt det er verdt. Jeg gikk ned litt over en kilo mens jeg var syk, men bortsett fra det har vekten stått stille litt for lenge synes jeg. Men jeg målte meg i dag og jeg har mistet tre centimeter til rundt midjen, pluss enda noen centimeter rundt magen og lårene. Merker også at jeg har blitt litt mindre chubby i ansiktet og at bena mine har blitt mindre. Vet ikke helt hvordan det kan bli mindre av meg når vekten ikke har beveget seg noe særlig. Tror det har noe med at jeg har trent hver dag i en måned eller noe. Jeg må ha bygget i hvert fall litt muskler nå og muskler veier jo mer enn fett. Vekttap er så forvirrende. Jeg kunne egentlig ønske at noen kom og tok fra meg badevekta og bare lot meg veie meg én gang i uken, for nå veier jeg meg hver halvtime eller noe sånt. Bare klarer ikke slappe av hvis jeg ikke har kontroll på det hele tiden.

Untitled

Jeg håper på at jeg skal klare å gå på skole denne gangen, men for å være ærlig er jeg usikker. Jeg har aldri klart det før, så hvorfor skal jeg klare det nå? Jeg vet bare at det er dette eller døden, liksom. Jeg kan ikke mislykkes en gang til. Jeg bare klarer det ikke. Jeg vil heller dø enn å skuffe alle og meg selv en gang til. Livet mitt er så håpløst. Jeg klarer ingenting, ødelegger alt jeg gjør. Kjenner ingen, snakker aldri med noen. Kunne like gjerne ikke eksistert og det hadde ikke gjort noen forskjell. Vil bare klare noe for en gangs skyld. Kunne ønske jeg bare kunne føle meg bra nok. Men det kommer mest sannsynlig aldri til å skje. Jeg stiller alt for høye krav til meg selv, men jeg har aldri klart å oppfylle minstekravene engang. Kunne bare ønske at jeg kunne våkne opp i morgen og finne ut at de siste fem årene har vært en drøm. Da hadde jeg ikke latt livet mitt bli slik det er nå.

Untitled

Untitled

Go to hell, for heaven's sake

Untitled

Jeg smelter litt vekk i varmen føler jeg, men jeg er glad. Det er jo dette jeg har mast om så lenge. Og det er deilig. Varmen gjør meg så lat og jeg kan bare sitte stille og se at tiden går sakte. I dag var jeg også frisk nok til å trene litt, så jeg gikk en tur i skogen. Jeg må starte sakte. Ikke noen løping på meg helt enda. Men jeg er veldig glad for å kunne begynne å bevege meg igjen. Friskluft og joggeturer har blitt en så viktig del av dagen min nå at det er rart å være uten. Det er en rar følelse. For bare en måned siden var jeg det lateste mennesket jeg visste om. Men den siste måneden har jeg forandret på det meste.

a thunderous feeling

Ommøblerte rommet mitt i dag, selv om det ikke er så fryktelig lenge siden sist. Nå som jeg begynner å bli frisk måtte jeg kvitte meg med alle de dårlige energiene som på en måte henger igjen. Og da trenger jeg forandring. Hang opp lyslenke på veggen og satte sengen slik at jeg kan ligge i den og se ut av takvinduet. Sånne småting gjør meg så glad. Føler ofte at jeg blir mye gladere og roligere av småting enn av store ting. Vet ikke helt om det gir noen mening. Uansett klarer jeg ikke gå for lenge uten å ommøblere. Har vært sånn siden jeg var tolv eller noe. Og når jeg er ferdig er alt så ryddig og organisert og nytt at jeg føler meg helt rolig og tilfreds. Moren min er på akkurat samme måte. Kanskje det ligger i blodet.

Untitled

because my inside is outside

Hører nesten bare på det nye albumet til Bring Me The Horizon. No death can touch the crooked young. Liker dramatikken. Noen ganger bytter jeg det ut med A$AP Rocky eller The Great Gatsby soundtracket. Føler at disse tingene er veldig langt fra hverandre, men jeg klarer aldri bestemme meg for èn kategori med musikk. Det er så mye å høre og jeg liker noe innenfor nesten hver eneste sjanger. Når vi snakker om Gatsby. Gleder meg utrolig mye til å se den. Kan nesten ikke huske hvor lenge jeg har ventet. Føles som for alltid. Er litt redd for at filmen ikke kan leve opp til forventningene jeg har. Men den må jo det. Favorittbok. Flere favorittskuespillere. Og musikken. Gleder meg. Jeg tror forresten det blir en god kinosommer i år. Og det er ingenting som å sitte i en iskald kinosal når det er glovarmt ute.

.

.

Må innrømme at jeg gleder meg til hverdagen begynner nå. Elsker å ha fri, men siden jeg har vært syk alle fridagene har jeg ikke hatt det sånn kjempegøy. Har stort sett bare ligget i sengen eller på sofaen med TV'en. Det skal bli deilig å komme seg litt ut igjen. Og det er jo bare fire uker til sommerferie! Good times to come.

"Tell me I'm your national anthem."

Har hatt en fin nasjonaldag dette året. Dro på tivoli og kjøpte sukkerspinn. Og fikk nesten ingen hosteanfall! Fremgang.

Kjøpte en sånn overprized ballong-hund som jeg har siklet på hvert år siden jeg var fem eller noe. Verdt pengene! Den er så søt. Den flyter nå i taket på soverommet mitt.

Dro inn til byen for å se fyrverkeriet på kvelden. Fyrverkeriet var utrolig fint i år. Koste meg! Håper dere også har hatt en fin nasjonaldag. Gratulerer med dagen, Norge!

(Fikk så klart med meg sesongfinalen av Supernatural på Onsdag, og jeg kjenner ingen som følger aktivt med på serien så jeg må pour my heart out her i stedet. Beste sesongen og sesongfinalen siden sesong fem helt klart. Men bare, what. The heartbreak. Og spesialeffektene på slutten??? What. What?!?? Må se den en gang til tror jeg for jeg vet ikke hva jeg føler annet enn sorg og forvirring.)

Easy to love



Resten av huset sover og jeg sitter i sofaen og ser på natt-tv. Jeg er i det sentimentale, nostalgiske hjørnet igjen så jeg tenkte jeg skulle vise dere den gangen bloggen min var på topplisten på forsiden av blogg.no. Rett under Ida Wulff. Det er mitt stolteste øyeblikk. Ok, det var 2007. Ok, blogg.no hadde kanskje hundre bloggere. Ok, bloggen min er mye større nå enn da og jeg er ikke på noen toppliste. Det er fortsatt ganske kult. Ja, url-en min var petewentzismyboyfriend.blogg.no. No shame. Vi gikk gjennom dette i det innlegget hvor jeg viste dere alle de flaue bildene av meg selv.

Det var min første blogg noensinne. Jeg husker jeg lagde den og at jeg tenkte på hvor kult det ville vært om noen leste den. Jeg vet at jeg pleier å si at jeg har rundt fem lesere, men jeg vet også at jeg har litt fler enn det. Jeg leste et sted at det eneste alle bør ha som mål i livet er å gi noe til verden. Noe den kan huske deg for. Jeg tror nok denne bloggen blir min. Jeg vet det ikke er en bok eller en bygning eller et skip, men det er 2013 og dette er min generasjon. Jeg er veldig stolt av denne bloggen og jeg er veldig glad i alle dere. Selv om jeg noen ganger ikke skjønner hvorfor dere gidder.

(Signe - jeg vet ikke om du leser dette innlegget, men jeg tror det er deg over Ida Wulff. You go girl.)

Locked Out of Heaven

Våknet opp sykere enn jeg har vært på tre år i dag. Har en skikkelig vond hoste. En stygg forkjølelse er kanskje ikke noen big deal for de fleste, men å hoste er en av de tingene jeg er mest redd for i hele verden. Du kan vel si at jeg har hostefobi, selv om det høres rart ut. Forrige gang jeg var så syk som nå ville jeg heller dø enn å bli syk igjen, og helt siden det har jeg klart å drepe hver eneste forkjølelse jeg har hatt før de har utviklet seg til hoste. Klarte det ikke denne gangen. Visste vel egentlig at det ville komme en tid hvor jeg var nødt til å møte frykten min igjen. Merkelig nok tenker jeg ikke så mye på å ville dø. Jeg tenker at jeg skal komme gjennom det. At jeg skal bli frisk igjen. At det bare er noen dager og at de kommer til å bli bedre for hver dag som går. Så kanskje er dette fremgang? Uansett gleder jeg meg bare til det går over. Og i mellomtiden har jeg fått masse hostemedisiner av mamma, drukket masse te og masse cola med isbiter, og spist varm suppe. Og nå skal jeg gjøre det som alltid får meg i bedre humør uansett hva - banke dritten ut av  folk på TF2.

Fucking positive, people.

Endless Summer

Strawberry Nesquick aaaaaa <3

Noen bra ting:

♋ Våknet opp i dag mer eller mindre frisk. Får alltid veldig svake forkjølelser. Varer bare to-tre dager, hoster aldri, har lite feber og blir bare tett i nesa kanskje annenhver gang. Blir også aldri syk mer enn én gang i året (og det er nesten ALLTID April eller Mai. Why?). Er overbevist om at jeg er Wonder Woman. Alle disse tingene er ganske bra.

♋ For to-tre år siden hadde jeg et par favorittsko som jeg gikk med så mye at de falt fra hverandre. Det var et oxford-ish par i sort glitter (bilde). Gråt når de ble ødelagte, men kunne ikke gjøre noe med det. Gråt igjen på Lørdag når jeg fant meg selv i barneavdelingen på H&M (don't judge, er på størrelse med en tolvåring) og så et par som var nesten helt like. Kanskje enda litt finere til og med. Gleder meg sykt mye til å gå med dem på jobb i morgen. (Bilde av det nye parret.)

♋ På fire uker har jeg gått ned nesten fem kilo og mistet seks centimeter rundt midjen. Merker at klærne mine begynner å bli løsere. Har et korset som festes med sånne hakk på ryggen. For noen uker siden passet det så vidt på det ytterste hakket, men nå passer det komfortabelt på det innerste. Har også vært en slags lettelse å se at jeg ikke har gått opp noe de dagene jeg har vært syk og spist mye.

♋ Det er nesten ikke noe sort igjen i håret mitt. Har ikke gjort noe annet enn å ikke farge det. Pluss at jeg har sittet mye ute i solen. Mesteparten av håret mitt er mørkebrunt, med noen gylne lokker her og der som gjør at håret ser mye lysere ut. Har også fått en del ettervekst, men etterveksten skiller seg ikke sånn supermye ut fra det fargede håret mitt så jeg har bare latt den vokse. Blir så fint altså.

♋ Har endelig begynt å komme back-on-track når det gjelder brevskriving! Beklager til alle som har ventet så lenge på meg. De neste dagene skal jeg være kjempeflink.

Untitled

Det er under en uke til 17. Mai. Kan ikke tro det. Har ikke kjøpt noen ny kjole i år. Har - tro det eller ei - ikke funnet noen jeg liker i butikkene. Tror jeg bare skal gå med en gammel en, gud vet at jeg har nok kjoler. Jeg skal liksom ikke noe veldig spesielt. Jeg tror jeg skal spise is og dra på tivoli med familien. Og så skal jeg forhåpentligvis se fyrverkeriet i byen på kvelden. Dere som leser denne bloggen vet hvor mye jeg elsker fyrverkeri, haha. Det er bedre enn julaften. Hva skal dere på nasjonaldagen? Og hva skal dere ha på dere? Jeg gleder meg ikke så mye til selve feiringen, jeg gleder meg fordi 17. Mai liksom markerer starten på varmere og lysere tider.

Untitled

Untitled

Leste forresten denne artikkelen om hvorfor tvillinger har forskjellige personligheter. Synes alt om tvillinger er skikkelig interessant. Jeg har liksom noen temaer - som tvillinger og søvn og astronomi etc. - som jeg suger til meg all kunnskap om. Alt annet klarer jeg ikke holde fast ved. Kanskje det bare er fordi jeg er lat. Klarer liksom ikke lære ordentlig om noe som ikke opptar meg. I Naturfagen på videregående klarte jeg så vidt en toer på alle prøvene, helt til vi fikk skrive om et tema vi valgte selv. Valgte sorte hull og fikk en sekser. Læreren var skikkelig overrasket. Husker at akkurat den læreren var skikkelig hyggelig. Hun var kontaktlæreren min og trodde alltid på alle unnskyldningene jeg hadde for å være borte fra skolen hele tiden. Lærere pleier alltid å like meg fordi jeg er så høflig, men de er skikkelig lette å lure. Jeg har også blitt skikkelig flink til å lyve etterhvert. Jeg tror hemmeligheten er å bare være en sånn person som ingen tror er en løgner. Og i blant later du som om du blir avslørt i noe, sånn at folk tror du er en dårlig løgner på toppen av det hele. Men det er jeg ikke. Tror jeg er en av de beste. Det føles som om jeg lever et dobbeltliv noen ganger. Det er så mye jeg aldri kan fortelle til noen at jeg blir gal noen ganger. Det verste med store hemmeligheter er at de isolerer deg fra alle. Vil bare være fri igjen.

Untitled

Jeg vet forresten alle effektene ekstrem slanking kan ha på kroppen, så dere trenger ikke fortelle meg dem. Vet alle de greiene der. Bruker nesten all tiden min på nettet til å se dokumentarer om spiseforstyrrelser og surfe pro-ana sider. Vet at det jeg gjør ikke akkurat er sunt, men jeg klarer ikke slutte fordi følelsen når jeg har mistet vekt eller når jeg passer inn i en bukse jeg vet at jeg ikke hadde passet inn i for fire uker siden - den følelsen er så bra. Og jeg klarer ikke slutte fordi følelsen når jeg har gått opp i vekt eller når jeg har spist mer enn jeg har lov til - den følelsen er så ille. For noen uker siden spiste jeg et bittelite stykke av en kake moren min hadde bakt, og etterpå satt jeg på gulvet mitt og gråt fordi jeg følte meg så skyldig. Ville bare klore ut all maten, selv om "all" maten kanskje bare var tre hundre kalorier. Det er liksom de beste følelsene og de verste følelsene om hverandre hele tiden. Og, jeg vet ikke, det høres dumt ut. Jeg har liksom ikke noen venner eller noen ordentlige forhold til noen, men når jeg gjør dette føler jeg meg ikke ensom. Det opptar meg hundre prosent og jeg føler meg ikke alene. Og jeg bryr meg ikke om risikoene, fordi jeg har jo alltid planlagt å ta livet av meg før jeg blir noe særlig eldre uansett. Så spiller det egentlig noen rolle hva jeg gjør?

Vet at dere ikke liker at jeg skriver om dette her, men jeg må få det ut på en eller annen måte. Jeg kommer sikkert til å slette det før det har gått for lang tid uansett. Men jeg oppfordrer ikke til dette eller noe sånt. Det er forferdelig. Jeg kan ikke gå i byen uten å konstant sammenligne meg selv med alle jenter jeg går forbi. Jeg kan ikke spise noe om jeg ikke vet hvor mange kalorier som er i det og jeg tenker på mat hele dagen. Så nei, jeg synes ikke noen bør starte å telle kalorier. Du blir ikke den samme etterpå.

Untitled

(Her er forresten noen tips om hvordan man kan lære seg å kontrollere drømmene sine. Altså lucid dreaming. Kult!)

Goodbye courage, hello sadness

Untitled

Jeg har blitt syk. Om du har lest denne bloggen en stund vet du kanskje at det å være syk er noe av det jeg frykter mest, men denne ganger er det egentlig ikke så ille. Sånn bortsett fra at jeg er ukomfortabel hele tiden. Lever på lettbrus med isbiter og tortilla chips. Det verste er at jeg har en trang til å spise hele tiden siden halsen min er så sår, og jeg kan ikke trene på grunn av feberen. Men jeg har hivd i meg noe slankete jeg kjøpte for en stund siden og jeg tror det funker. Hadde gått ned nesten en kilo når jeg veide meg til morgenen i dag, enda jeg spiste masse og drakk ti tusen glass med brus. All good. Men det er ganske kjipt at jeg har blitt syk akkurat nå som jeg har fire fridager på rad. Kunne det ikke kommet på Mandag eller noe sånt, så kunne jeg i hvert fall tatt meg noen fridager fra jobben. Sånn er livet.

Untitled

Untitled

Siden jeg ikke orker noe særlig annet har jeg bare ligget i sengen og sett på Supernatural i flere dager i strekk. Har begynt å se på fra begynnelsen igjen og har sett en og en halv sesong på tre dager eller noe sånt. Good times. Det er rart å tenke på at jeg begynte å se på Supernatural når den første sesongen begynte. Var tretten år. Og i dag er vi på sesong åtte og jeg ser fortsatt på. Nesten åtte år eldre. After all this time, I'm still into you. Det har liksom vært den ene tingen som alltid har vært der i livet mitt. Når nesten alt annet bare har kommet og gått.

Untitled

Hører på Carmen Villain. Drømmer at jeg ser filmer jeg bare har hørt om. Når jeg drømmer at jeg gjør noe prøver jeg å gjøre det i virkeligheten også. Pleide å drømme at jeg leste bøker nesten hele tiden, men det er lenge siden jeg har drømt en sånn drøm nå. Har bare lest to og en halv bok i år. Vet ikke hva som skjer med meg. Bare orker ikke liksom. Og ikke finner jeg noe som interesserer meg heller. Føler liksom at dette året akkurat har begynt, men vi er i Mai allerede. Er skuffet over meg selv. Har dere vært flinke til å lese så langt i 2013?

Untitled

Untitled

Er litt redd for at tiden skal fortsette å gå like fort som nå når jeg slutter på jobben neste måned. Ønsker liksom at alt skal stoppe opp så jeg bare kan nyte sommeren og for en gangs skyld føle at jeg har hatt nok tid. Jeg gleder meg til å begynne på skolen, det er ikke det. Jeg vil bare ha en lang sommer. Vil kjenne på hvordan det er å være fri. Bare være i ro en stund liksom. Føler at det siste året har vært så bortkastet, men det har i det minste gått fort.

Untitled

Gode nyheter, da. Fikk Rilo Kiley vinylen min i posten i dag. Over en måned for sent. Jaja. Bedre sent enn aldri. Nå skal jeg se på fine kjoler på Etsy.

Badlands

Gikk ned til sentrum for å poste et brev rett etter at jeg sto opp i dag. Jeg har smått begynt å skrive brev igjen. Vet ikke helt hvorfor det stoppet helt opp for meg plutselig. Føler at det siste året har vært skikkelig lite produktivt og først nå begynner jeg å få igjen motivasjonen min. Torød "sentrum" er forresten en Joker-butikk, en kirke og en barnehage.

På Joker kjøpte jeg frokost som besto av en pakke bringebær og en flaske vann. Jeg spiste dem på lekeplassen ved barnehagen og så husket jeg til det kom en familie som så rart på meg. Da bestemte jeg meg for å gå inn i skogen.

Skogen er liksom mitt andre hjem nå. Og det er sykt mye skog på Torød. Jeg går hver dag og jeg finner nye veier hele tiden. Elsker å være langt inne i skogen. Da lurer jeg på hvor lenge det er siden noen var der før meg.

Hørte på Bruce Springsteen og Florence + the Machine. Endte opp med å gå litt over titusen skritt. Senere gikk jeg også en lang tur med lillesøster. Har nesten ikke vært hjemme i hele dag. Det er deilig, men nå er jeg veldig sliten.

Hadde på meg olajakke og sommerkjole og etterhvert ble det så varmt at jeg tok av meg jakken. Mai ♥

Fuck the police

April 2013

Når en måned slutter elsker jeg å se tilbake på alle bildene jeg tok. Det gir meg liksom den følelse av "Åja, jeg gjorde alt det der!" En måned føles så utrolig kort når jeg er i den, men når jeg ser tilbake innser jeg at jeg egentlig har fylt den med masse. Instagram har gjort det mye lettere å opprettholde denne aktiviteten. Så mens jeg venter på at den nye episoden av Game of Thrones lastes ned - her er min April 2013.



Tar selfies i speilet på jobben. Jeg tror de andre har blitt vandt til det nå, for det er ikke noen som ler av meg lenger. Jeg har også smakt på peanøttsmør og jeg likte det faktisk! Selv om jeg ikke er helt komfortabel med det enda. Har forresten også endelig fikset håret mitt. Det har sett ut og kjent ut som halm en god stund nå, men nå er det tilbake til å være glatt og mykt og uflokete igjen. Hadde utrolig mange floker som hadde samlet seg opp og det ble ikke noe bedre av at jeg alltid sov med løst hår. Var redd jeg måtte klippe meg en liten stund. Men nå er det fikset og jeg har lært å sove med håret i fletter.



Begynte på en ny bok. Mammon Inc. av Hwee Hwee Tan. Liker den veldig godt, men jeg har holdt på med den i en måned og jeg er fortsatt bare halveis. Og det er den tredje boken jeg leser i år. Vi er snart halveis i 2013 og jeg har bare lest to og en halv bok. Hva har jeg blitt? Tror det er en kombinasjon av å ikke ha noen tid og følelsen av å ha lest alt jeg vil lese.



Har tatt sykt mange bilder av bena mine, men gjør jeg ikke det hver eneste måned?



Tok en dagstur til Drammen/Tyrifjorden/Lier mentalsykehus. Kjøpte en lang lyserosa parykk. Den er dødsfin, men jeg tør ikke gå med den ute så jeg sparer den til neste gang jeg skal på con.



Lier Mentalsykehus.




Lip gloss, skogstur med Molly, puslespill, kuer, Susanne Sundfør, ny kjole.



Setter ikke pris på at folk skriver stygge ting om Tom Cruise på bussholdeplassen. Har også endelig funnet en favorittgenser (har bare hatt favorittkjoler). Går med den minst en gang i uken, sverger.

I går var jeg i Sverige. Kjøpte sykt masse Fisherman's Friend. 12 pakker hehe. Vet ikke om jeg har fortalt dere om min Fisherman's Friend-addiction, men jeg lever nesten på disse. Det har blitt en veldig dyr uvane, men i Sverige er det billig og nå har jeg masse. Så også en Ferrari. Gråt litt. Som jeg sa til Ole på jobben: skal bli skikkelig pen med skikkelig lave standarder sånn at jeg kan gifte meg med en skikkelig rik mann.

(Har forresten skjønt at dere ikke liker at jeg forteller om spisevanene mine. Selv om ingen bryr seg når jeg forteller at jeg tenker på å dø hver dag eller at jeg slår meg selv til jeg får blåmerker. Uansett, jeg skal ikke skrive noe mer om hva jeg spiser.)

Deep Wide Ocean

?Architecture is a social act and the material theater of human activity.?

Hører på Poe. Går fra nettside til nettside uten å helt vite hva jeg driver med. Jeg burde rydde rommet mitt og jeg tror jeg skal sette i gang med det så snart jeg har skrevet dette innlegget. Kanskje ommøblerer jeg litt. Jeg føler for forandring. Rundt slutten av en måned føler jeg nesten alltid at jeg må forandre ting. Vet ikke helt hvorfor. Uansett liker jeg at alt på rommet mitt er ryddig og pent og i orden når jeg møter en ny måned. Mai. Det blir en god måned. Minst en fridag hver uke, nasjonaldagen, siste vårmåned før sommeren begynner. Og snart begynner nok trærne å bli grønne og vi skal plante blomster i hagen og sette ut hagemøblene. Jeg finner gode sider ved alle årstidene, men våren og sommeren er virkelig de beste. Hva er din favorittårstid?

Untitled

Untitled

Jeg har vært kjempeflink med både trening og spising denne uken. Under tusen kalorier alle dagene. Har gått ned tre kilo. Det er nok mest vann, men det er fortsatt veldig motiverende. Jeg har fått meg en sånn skritteller som viser meg hvor mange skritt jeg går, hvor fort jeg går og hvor mange kalorier jeg brenner. I dag har jeg brent tre hundre og jeg har spist rundt seks hundre. Så jeg har brent halvparten av det jeg har spist. Ganske bra. Jeg brenner kalorier sakte siden jeg veier relativt lite fra før av. Jeg må jobbe hardere enn en person på for eksempel hundre kilo. Men jeg har vært kjempeflink til å gå. Jeg begynner å bli enda mer kjent med skogene og gatene på Torød. I dag gikk jeg langt inn i en skog og det var masse lyng der. Det blir fint til høsten når de blomstrer.

you're just like the rest

Jeg har glemt å fortelle dere det, men forrige helg besøkte jeg Tyrifjorden. Innsjøen Utøya ligger i. Det var veldig rart å se Utøya i virkeligheten. Den var så mye større enn jeg trodde. Og så mye nærmere land enn jeg trodde. Veldig surreal, liksom. Men det var fantastisk natur der. Helt annen enn den du finner her i Vestfold. Vestfold har egentlig ganske kjedelig natur. Det er mye skog her, men det er det jo nesten overalt i Norge. Noe av det jeg liker best med Norge er at naturen er så utrolig skiftende. Det er så mye forskjellig å se på. Om jeg var utlending og skulle på ferie til Norge ville jeg ikke dratt til Oslo eller noe sånt. Jeg hadde dratt nord eller til vestlandet. Der det er natur du nesten ikke finner noen andre steder. Jeg er nok ikke en av dem som lengter etter å flytte til England eller USA (selv om jeg gjerne vil på ferie!). Jeg er veldig glad i Norge og når jeg kan skal jeg flytte til en liten by et eller annet sted på Vestlandet omgitt av fjell.

C. Roxanne

A way through the landscape

Vil forøvrig si at jeg er like lei av hele flagg-på-syttende-Mai-debatten i år som jeg var i fjor. Hvem bryr seg om noen barneskolebarn har lyst til å vise frem sitt hjemlands flagg på syttende Mai? Ikke jeg i hvert fall. Og det er ikke som om noen tar fra deg nasjonaliteten din om du ser et Somalisk flagg på nasjonaldagen. Så slapp av litt da.

Will you still love me when I'm no longer young and beautiful?

river rabbit

Jeg hører på Carmen Villain og jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal skrive her. Selv om jeg vil skrive noe. Det blir bare vanskeligere og vanskeligere. Er det forresten noen andre som har lagt merke til at åpningen på Ingrid Olavas nye låt - Black Box - er forvekslingsvis lik Hanging On av Ellie Goulding? Jeg liker sangen veldig godt, men akkurat den delen irriterer meg grenseløst.

blown away

doa

Dagene går fort når jeg ser tilbake på dem, men timene er uendelige når jeg er midt oppe i det på en måte. Jeg bruker dagene mine på å prøve å overleve jobben, se på Game of Thrones, spille The Sims 3, sove. Neste uke begynner Mai og da har jeg fri minst en dag i uken alle ukene. Med andre ord går Mai kjempefort. Og jeg kan ikke tro at det bare er en uke igjen av April. Første April var jo akkurat. Jeg sier dette på slutten av hver eneste måned, men jeg klarer virkelig ikke følge med. I slutten av Mai skal jeg forresten på Middelalderfestivalen her i Tønsberg! Gleder meg så mye. Jeg skal sy eget kostyme og alt. Det blir som å leve i Ringenes Herre for en dag.

Untitled

Untitled

Jeg spiser bare ett måltid om dagen nå. Eller, det hender jeg gir etter og spiser en tomat til frokost eller kveldsmat. Seksten kalorier i en tomat, sånn omtrent. Jeg prøver å si til meg selv at jeg kan spise så mye grønnsaker jeg vil, men jeg prøver også å la vær så lenge det ikke er noe nødstilfelle. Jeg spiste firehundreogsyttifire kalorier i dag. Jeg liker den følelsen av tom mage. Det eneste som er kjipt er hodepinen og svimmelheten som kommer om kvelden. Det er lenge siden jeg har vært på denne måten nå. Tre år. Da gikk jeg ned masse. Jeg spiste ett måltid om dagen, men når jeg først spiste spiste jeg store og veldig usunne måltider. Sjokolade og junk food og alt mulig. Ofte tusen kalorier i ett måltid. Jeg håper jeg kan gå ned enda mer denne gangen for jeg sørger for at det er minst mulig kalorier og karbohydrater i det jeg spiser. Jeg vil gå ned mye denne sommeren. Og det får tiden til å gå når jeg tenker på mat hele tiden og ikke andre ting som panikkanfall og ensomhet og alt det der.

Untitled

Men jeg har fri i morgen! Og det betyr at jeg kan være lenge oppe uten dårlig samvittighet i det hele tatt! Jeg elsker det. Elsker å planlegge hva jeg skal bruke natten på. Ting jeg skal se på, spille, lese. Det blir som regel til at jeg bare surfer Reddit og hører på musikk, men jeg setter allikevel pris på denne tiden. Jeg kan nesten ikke vente til sommerferien, når alle netter kommer til å være mine uten dårlig samvittighet ovenfor meg selv eller noen. Det er forresten ulempen med at jeg har fått venner på jobben. Jeg har nå dårlig samvittighet om jeg kommer for sent. Don't ever tell anybody anything. If you do, you start missing everybody.

Never Sleep

Hospital Beds

Jeg besøkte Lier Mentalsykehus i dag. Altså, det nedlagte mentalsykehuset. Det var helt utrolig og jeg har hatt lyst til å gjøre det kjempelenge. Stemningen der inne var skikkelig rar. Man kan liksom føle ekkoene av alt som har skjedd der. Det er egentlig ikke lov til å gå inn i bygningene og det er vektere som sjekker området en gang i timen, men hehe, yolo. Jeg tok veldig mange kule bilder, men ikke alle er like gode siden det var veldig mørkt der.

Dette er bygningen jeg var inne i. Alle bygningene er egentlig skikkelig fine. Eller, man kan se at de var fine når de var nye.

Her gikk vi inn. I begynnelsen var jeg litt redd for at gulvet skulle forsvinne under meg. I etasjene oppover er det mange steder helt uten gulv. Men gulvet i første etasje er (i hvert fall litt) tryggere. Trappene gjorde meg nervøs, da. De var av tre.

Det var skikkelig forfallent og det lå glass og støv og biter av veggen på gulvet. Luften der inne var iskald og skikkelig ekkel å puste inn. Jeg var andpusten kjempelenge etterpå.

Du kan se at det har vært skikkelig fint inne i bygningene også. En gang for kjempelenge siden. Det aller meste av møbler og sånt er tatt ut, men noen ting står fortsatt igjen.

Veggene så slik ut i så og si alle rom. Jeg tror rommet på bildet til høyre var et kjøkken.

Jeg skrev navnet mitt på veggen i leppestift. Jeg kunne liksom ikke la vær. Det er på en måte litt fint at det står der. Vi hadde egentlig ikke tenkt til å gå inn, men vi klarte ikke la vær. Og jeg er så glad for det. Det var en skikkelig kul og rar opplevelse og jeg har kjempelyst til å dra tilbake og gå inn i en av de andre bygningene en dag. De sier det spøker der, og jeg må si at jeg tror det litt selv. Vi hørte veldig mange lyder der inne. Molly sa hun hørte stemmer og når jeg var alene i et av rommene kunne jeg høre skritt fra rommet ved siden av hvor det ikke var noen. Om ikke spøkelser, så kanskje ekkoer. På en måte.

(Om noen andre tenker på å dra dit en dag - ikke at jeg oppfordrer til å bryte loven, hehe - anbefaler jeg å dra om dagen. Det er ingen lys der inne og selv i dagslys var det steder som var helt mørke. Du kan jo ta med lommelykt, men siden stedet et såpass utrygt er det nok lurt å dra om dagen. Og se hvor du går! Mange rom har som sagt ikke gulv.)

About The Moon

spring in stockholm

Så var jeg her igjen, da. Jeg håper ikke dere synes jeg er alt for ubesluttsom. Jeg synes at jeg er for ubesluttsom. Eller bare dårlig på å ignorere impulsene mine. Om jeg vil noe må jeg liksom gjøre det nå. Uansett hva. Om dere skjønner hva jeg mener. Stort sett er det egentlig en god ting tror jeg. Jeg pleier å bli fornøyd. Uansett. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg fortsetter å komme tilbake til denne bloggen gang på gang. Skjønner ikke hva som er så spesielt med den. Det er vel som i den sangen av Rilo Kiley. No matter how cruel I've been, you always let me back in.

Untitled

I det siste har jeg hørt mye på Carmen Villain og The Jezabels. Anbefaler Carmen Villain. Det er ikke så lenge siden jeg fant henne (det er heller ikke så lenge siden hun kom med sitt første album). Hun har en cover av Demon Lover som er helt utrolig fin. Spotify. Jeg hører også mye på Poe, men det har jeg gjort gjennom hele det siste året. Poe er en syngedame fra nittitallet som ingen noensinne har hørt på. Musikken hennes er ikke kjempegod, men hun har en fin stemme. Og jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler en så stor - hva skal jeg si - connection med denne dama som nå er like gammel som moren min og som bare ga ut to album på slutten av nittitallet. Men på den måten lever hun liksom alltid slik. Som en litt mystisk syngedame i slutten av tjueårene. Dessuten hørte jeg på en av sangene hennes da jeg kjørte vekk fra det gamle huset mitt for siste gang. Og akkurat det minnet har blitt som en slags filmscene i hodet mitt. Du vet de minnene som du alltid ser tilbake på i tredjeperson. Med Poe som soundtrack. Spotify nummer to. Hva hører dere mest på akkurat nå?

\\\\\" data-mce-src=

Selv om jeg fortsatt gråter meg selv i søvn hver natt for at vi flyttet fra det gamle huset - ok, overdriver litt da - så må jeg inrømme at Torød begynner å vokse på meg. Endelig, etter nesten ett helt år. Kanskje det bare er våren som gjør at jeg er i godt humør. Eller kanskje det er fordi jeg endelig begynner å kjenne alle veier, skoger, og strender her. Sånn som der jeg bodde før. Torød er en hel del større og mye mer øde enn Vestskogen. I begynnelsen klarte jeg ikke sove fordi det var så stille. Fordi det ikke var noen lyd fra biler eller naboer. Men nå er jeg her. Det er April. Og det begynner å kjennes bedre. Endelig. Og det er fint her. Selv om jeg hatet dette stedet i åtte måneder. Det er masse skog, bakhagen min er et stort jorde, og det er så mørkt her om natten at jeg kan se så mange flere stjerner enn da jeg bodde i Vestskogen. Også har jeg takvindu da, hehe. Det gjør det ekstra enkelt å spionere på naboene.

Untitled

Untitled

Det har vært skikkelig storm her i dag. Dette huset knirker skikkelig når det er sterk vind. Jeg synes det er koselig å høre på. Og det er enda koseligere når det regner. Når regnet slår mot vinduene. Den lyden har jeg savnet. Det føles som om det ikke har regnet på hundre år. Men de siste dagene har det vært skikkelig grått og jeg har elsket det. Spesielt siden det også har vært varmt. Nesten ti varmegrader nesten hver dag. Kan nesten ikke tro det. Kan nesten ikke tro at vi kom oss gjennom vinteren.

137

Jeg er glad for å være tilbake på denne bloggen igjen. Og det tok litt tid, skal jeg si deg. Bloglovin' har den tregeste kundeservicen i verden. Men jeg har mange innlegg planlagt fremover og jeg tror dere kommer til å like dem. Bare si ifra om det er noe dere vil at jeg skal skrive om. Jeg lovet bort å skrive et innlegg om bøker en gang i påskeferien før jeg glemte det bort, men jeg tror det kommer en eller annen gang i nærmeste fremtid. Jeg skal være flinkere. Det kommer til å bli bra.

There was a hole here. It's gone now.

Jeg lovte dere at jeg ikke skulle dra fra dere uten å si ifra igjen, så her... sier jeg ifra. Jeg blir borte en stund. Kanskje for alltid, kanskje ikke. I mellomtiden blogger jeg et annet sted, men av forskjellige grunner skriver jeg ikke adressen til den nye bloggen her. Om du vil ha den kan du sende meg en mail/melding og du kommer sikkert til å få den. Noen av dere har fått venneforespørsler også. Jeg bare klarer ikke skrive på denne bloggen lenger. Hva jeg kommer til å gjøre med den er for øyeblikket usikkert. That's all. Farvel for alltid eller ikke.

I walk the streets of fire

this foto is a 3D image ? click for animation

Jeg lukter som jordbærleppomade og jeg hører på Robyn. Love hurts when you do it right, you can cry when you get older. Jeg klør etter å endre designet mitt, men jeg vet ikke hvordan jeg vil ha det og jeg vet ikke om jeg orker. Stay tuned, I guess. I mellomtiden bytter jeg litt mellom gamle design. Jeg har lovet meg selv at jeg kan være litt sent oppe i dag siden jeg var flink og la meg tidlig i går. Annenhver dag. Så blir alle fornøyde. I natt kan jeg se film, spille Team Fortress, eller bare høre på musikk og lese blogger. Jeg elsker disse nettene.

this foto is a 3D image ? click for animation

Sammy kom hjem i dag etter å ha vært borte kjempelenge! Jeg har vært så redd for at han aldri skulle komme tilbake igjen. Jeg satt nede i stuen da broren min åpnet døren og ett stykk katt løp inn. "Er det Dean?" spør broren min og jeg ser ned og ser at Dean ligger under stuebordet. Plutselig hopper alle opp og roper "SAM!!" Det var et fint øyeblikk. Han fikk veldig mye kos og veldig mye mat. Nå ligger han og sover på sofaen. Han har blitt skikkelig tynn stakkars, men jeg er bare glad han er hjemme igjen. Nå kan jeg slappe litt mer av.

this foto is a 3D image ? click for animation

Donnie Darko

-

Jeg har blitt hekta på å spille Zelda på 3DSen min når jeg er på jobb (siden jeg aldri har noe å gjøre der uansett!). Det er kjempegøy, men nå har jeg kjempevondt i håndleddet. Jeg har utrolig svake håndledd og hver gang jeg gjør noe jeg ikke er helt vant til får jeg vondt. Egentlig er jeg veldig svak punktum. Jeg tåler ingenting. Jeg håper på å gjøre noe med det i år så jeg har bestemt meg for å begynne å trene! Jeg har meldt meg på trening på Tirsdager og Torsdager hver uke. Spinning på Tirsdager og fritrening på Torsdager. Jeg trodde jeg skulle grue meg, men jeg gleder meg faktisk veldig mye til å begynne! Jeg har aldri trent før. Det er mest fordi jeg er naturlig tynn, men jeg begynner å skjønne at det er flere grunner til å trene enn å bare gå ned i vekt. Og selv om man er tynn betyr ikke det at man er sunn. Jeg har også bestemt meg for å slutte med brus og godteri. Jeg skal være flink!

Untitled

"She wants to know if I love her, that's all anyone wants from anyone else, not love itself but the knowledge that love is there, like new batteries in the flashlight in the emergency kit in the hall closet."

smokewater

En fin flickr-side og en fin sang til dere. Jeg elsker Heartsrevolution. De er så søte og de kjører rundt i en iskrembil. Jeg håper på debutalbum i 2013.

Man måste dö några gånger innan man kan leva

_

Dette er mitt første innlegg i 2013. Det tar alltid lang tid før jeg blir vandt til å skrive det nye årstallet. Jeg kommer nok til å skrive feil i dagboken min et par ganger. Jeg startet den første dagen i det nye året med å vaske og rydde hele rommet mitt. Jeg hørte på A Night At Salle Pleyel-vinylen min mens jeg skiftet sengetøy og organiserte CD'er, DVD'er og bøker. Nå gjennstår bare klærne mine, men jeg kvier meg litt fordi det er så utrolig rotete i skapet mitt nå og det kommer til å ta hundre år. Vi får se hva jeg får til. Jeg sto opp i ti-tiden. Når jeg så ut av vinduet mitt hadde mesteparten av snøen i hagen smeltet og det var skyfri himmel. Lyset traff trærne på en måte som fikk det til å se ut som om det allerede var vår. Jeg tenkte på hvor fint det ville vært om hver eneste dag som er igjen av vinteren kunne se ut som denne. Krysser fingrene. To måneder til første vårmåned.

Untitled

Akkurat nå hører jeg på Hjerteknuser og etterpå skal jeg spise hjemmelaget sjokoladekake. Til middag skal jeg ha ris og poppadums. Poppadums er det morsomste ordet jeg vet om. Det er et slags brød fra India som du frityrsteker. Det er crispy som potetgull og smaker kjempegodt. Anbefales. Jeg har levd livet som vegetarianer en stund nå og det går ganske bra. Jeg tenker ikke så mye på det. For meg føles det naturlig. Jeg var vegetarianer i mange år (som de fleste av dere eldre lesere sikkert vet), men jeg tok en pause fordi jeg hadde lav blodprosent og følte meg dårlig hele tiden. Jeg tviler fortsatt på om det faktisk var på grunn av vegetarianer-livstilen, men jeg føler meg uansett bedre nå. For å være ærlig ble jeg vegetarianer for å gå ned i vekt og bli sunnere og så bare fortsatte jeg fordi det føltes så riktig. Så jeg er ikke den vegetarianeren som dømmer kjøtt-etere. Folk får gjøre som de vil og så får jeg gjøre det jeg vil.

Untitled

a voice within me

Untitled

"You know what's one of the saddest sounds in the world? Children playing. There is just something about sitting in your room with the windows open, listening to their joy and laughter. It's like there is some sort of magic going on outside that you can no longer join in on. Something you can no longer grasp. A secret club you can't remember the password to. And you realize that you've grown up."

IxD11 - Girliest room @ Hotel Boulderado

Jeg begynner på jobb igjen i morgen og jeg gruer meg litt. Det har vært så deilig å sove så mye jeg vil og å ha så mye tid for meg selv. Men jeg overlever nok. Til neste ferie. Hva med dere? Hvordan blir det å begynne på skole/jobb igjen?

Where we're going, we don't need roads.

Jeg gleder meg til stillheten klokken to om morgenen første Januar. Når lyden fra rakettene har dødd ned og smellene ringer i ørene mine. Jeg gleder meg til å kjøre hjem fra byen, både sliten og ekstatisk. Jeg gleder meg til et nytt år. Hvem vet hvem jeg kommer til å være neste nyttårsaften. Hvor jeg kommer til å være. Et nytt år betyr egentlig ingenting, samtidig er det en unnskyldning til å bli bedre og til å se nye muligheter. Plutselig står alle dører åpne igjen på en måte. Godt nyttår alle sammen. Where we're going, we don't need roads.

"May your coming year be filled with magic and dreams and good madness. I hope you read some fine books and kiss someone who thinks you're wonderful, and don't forget to make some art - write or draw or build or sing or live as only you can. And I hope, somewhere in the next year, you surprise yourself."

Escapism

Untitled

Hei! Jeg hører på Bat for Lashes og jeg har allerede vært våken i fem timer. Jeg har kommet inn i en døgnrytme hvor jeg legger meg kjempetidlig og står opp i fire-fem tiden neste morgen. Alt går ut av vinduet i morgen, for da er det nyttårsaften! Jeg gleder meg så utrolig mye til å se fyrverkeriet. Det er årets høydepunkt. Jeg begynner på jobb igjen på Onsdag, men det er egentlig greit. Jeg har hatt en kjempelang ferie. De siste dagene har jeg tenkt mye på sommeren. Forrige sommer levde jeg på cola med isbiter i, Lana Del Rey, tørre tortilla-chips og Lolita av Nabokov. Jeg håper neste sommer blir like fin.

Untitled

_

"So what can I do now?" she spoke up a minute later.
"Nothing," I said. "Just think about what comes before words. You owe that to the dead. As time goes on, you'll understand. What lasts, lasts; what doesn't, doesn't. Time solves most things. And what time can't solve, you have to solve yourself."

Untitled

Untitled

Jeg fikk en del penger og gavekort til jul så jeg har shoppet litt i romjulen. Jeg kjøpte et kjempefint skjørt fra Bik Bok som jeg hadde ønsket meg lenge. Det er sort og stoffet er skikkelig fint. Liker'e. Også kjøpte jeg strømpebukse med skikkelig fint blomstermønster på. Jeg burde ta bilde av disse tingene, men jeg er så dårlig på å huske å ta bilder når det virkelig gjelder. Også kjøpte jeg - endelig - Susanne Sundfør's "A Night at Salle Pleyel" på vinyl. Jeg hadde ønsket meg den kjempelenge. Det er desidert den fineste vinylen jeg har akkurat nå. Og selve vinylplaten var knallrosa! The Silicone Veil er neonorange, så de matcher hverandre. Jeg har The Brothel også, men den er bare svart.

4 am

Håper de siste restene av 2012 blir bra for dere. Hvordan skal dere feire nyttårsaften?

"Life is so long when you live it, but so short when you look back."

Untitled

Hei! Hvordan har dere hatt det de siste dagene? Jeg har hatt det veldig fint. Jeg fikk så mye fint til jul. Best av alt var nok alle gavekortene jeg fikk (blant annet fem hundre kroner på hele kjøpesenteret)! Nå gleder jeg meg veldig til alle butikkene åpner igjen. Da skal jeg og Molly shoppe! Jeg fikk også en god del sminke og skrivesaker. Og av broren min fikk jeg Joni Mitchell's "Blue" på vinyl! Den hadde jeg ønsket meg veldig lenge, så jeg ble superglad. Beste dere fikk til jul? Første og andre juledag er som regel veldig kjedelige, siden alle bare venter på å få komme ut og bruke gavekort og julepengene sine. Jeg bare sover hele dagen og er oppe hele natten.

U.F.O.

"For what it's wort:: it's never too late or, in my case, too early to be whoever you want to be. There's no time limit, stop whenever you want. You can change or stay the same, there are no rules to this thing. We can make the best or the worst of it. I hope you make the best of it. And I hope you see things that startle you. I hope you feel things you never felt before. I hope you meet people with a different point of view. I hope you live a life you're proud of. If you find that you're not, I hope you have the strength to start all over again."

Untitled

This day was a beautiful day

Om ikke så alt for lenge kommer innlegget om mine musikkfavoritter fra totusenogtolv, men her er spillelisten jeg hører mest på akkurat nå. Det går mest i 120 Days, Beastie Boys, Bat for Lashes og Bruce Springsteen. Og rett før jul bestilte jeg det første Protomen-albumet på vinyl sammen med Makeup and Vanity Sets remix (også vinyl!). Begge to er veldig limited edition og remix-versionen kommer på en helt utrolig kul picture disc (side 1, side 2). Det var julegaven fra Maren til Maren. Jeg kan nesten ikke vente til de kommer i posten.

f i l m

I går natt så jeg den første Pirates of the Caribbean-filmen om igjen for første gang på veldig mange år, og jeg må si at jeg fortsatt synes den er bra. Romjulen er til for lange filmer, videospill og VH1 Classic på TV midt på natten. Jeg har en god følelse inne i meg og det skal bli kjempevarmt til helgen. Jeg tror vi går mot gode tider.

Untitled

Baby, let your hair down. It's time to get enchanted. You're a deep sea diver. Tides are turning in your favor.

God jul

Klokken er ti over halv to og jeg skal legge meg i sengen min og sette på Love Actually. Hver eneste jul ser jeg på Love Actually og det er ikke noe annet som gir meg like mye julestemning. Hvilke små ting gjør dere i Desember for å komme i julestemning? Nå er det bare tre dager igjen og jeg tror jeg tar en liten pause frem til romjulen. Da kommer jeg tilbake og viser dere hva jeg har fått til jul og så teller vi ned til nyttårsaften sammen. Ha det fint alle sammen!

(Jeg tror ikke på noen dommedag, men bare sånn i tilfelle verden går under i formiddag og dette blir mitt siste innlegg noensinne - det har vært fint å kjenne dere. Dere er de beste bloggvennene man kan ønske seg. Fred ut.)

This side of paradise

Untitled

Jeg har gått gjennom det siste året i form av bloggposter. Det er merkelig å se at ting jeg trodde bare var en liten stund siden faktisk er flere måneder siden. Alt går liksom litt i surr på slutten av et år. Jeg tror ikke jeg skal skrive noen stor oppsummering i år. 2012 har vært ganske stille og rolig. Bortsett fra da vi flyttet i sommerferien. Jeg føler meg hjemme i det nye huset nå tror jeg, selv om jeg fortsatt savner det gamle veldig mye. Ellers har 2012 vært bra. Jeg tror forresten jeg skal lage og legge ut en liten liste over mine favorittalbum gitt ut i 2012! Jeg synes 2012 har vært et ganske godt musikkår. Alt i alt. Spesielt når det kommer til kvinnelige artister. Girl power.

birds in my back garden

they were just born (:

Jeg har allerede begynt å glede meg til våren. Mesteparten av årstidene går til å glede meg til den neste. Mest av alt fordi jeg synes det går så fort. Sommeren er kanskje det eneste unntaket. For meg er sommeren den eneste årstiden som føles lang. Jeg deler året inn i fire årstider, tre måneder på hver. Men sommeren lekker liksom inn i både våren og høsten. Så sommeren føles evig. Varm, lat, lys og evig. Å, nå gleder jeg meg til sommeren.

Paris

Untitled

Jeg glemte å skrive om det her, men for en liten stund siden så jeg dette PULS-innslaget på TV. De satte opp en stor tavle i Oslo med spørsmålet "Hva vil du gjøre før du dør?" og lot forbipasserende ta kritt og skrive opp sine ønsker. Jeg synes det var så utrolig fint. Hva har dere lyst til å gjøre før dere dør? Jeg tror jeg har mest lyst til å bare bli lykkelig og å føle at jeg har levd.

"For what it's worth: it's never too late or, in my case, too early to be whoever you want to be. There's no time limit, stop whenever you want. You can change or stay the same, there are no rules to this thing. We can make the best or the worst of it. I hope you make the best of it. And I hope you see things that startle you. I hope you feel things you never felt before. I hope you meet people with a different point of view. I hope you live a life you're proud of. If you find that you're not, I hope you have the strength to start all over again."

Untitled

Nå skal jeg lakke neglene mine røde!

Hometown Glory

Nytt design igjen. Jeg har vært så inspirert i det siste så det har blitt mye bytting. Jeg tror dette kommer til å bli en liten stund, da. Og denne gangen har jeg faktisk sjekket hvordan det ser ut på mobil, siden så mange av dere tydeligvis bruker mobilen til å lese blogger! Det ser helt fint ut, i hvert fall på min. Jeg har ikke sjekket hvordan det ser ut på laptop enda, men satser på at det ser bra ut. Som vanlig, si ifra om noe ser rart ut. Gjerne med et screenshot. Da finner jeg feilen mye fortere!

I dag var jeg i byen og jeg hadde faktisk tatt med kameraet! Bildene mine er ikke så veldig spennende, men jeg elsker å ta bilder om vinteren. Snøen gjør alt så pent. Og Tønsberg ser aller best ut i Desember med alle lysene. Jeg har skikkelig julestemning nå. I går pyntet vi juletreet til og med. Det ble superfint, selv om vi har plastikktre i år. Jeg har blitt så allergisk at vi ikke kan ha juletre lenger. Litt trist, men plastikktreet var faktisk utrolig fint når det sto ferdig pyntet og alt.





Juletreet på torvet i år er faktisk veldig fint. Jeg synes det er stygt nesten hvert år, men denne gangen var det kjempefint.



Jeg har kjøpt et knæsjrosa trådløst keyboard! Det er superfint, men uansett hva jeg gjør får jeg det ikke til å funke. Jeg tror faktisk jeg må ta det med tilbake igjen. <'3 (Edit: jeg fikk keyboardet til å funke, men kvaliteten er helt forferdelig. Jaja, det er fint å se på i det minste.)



Nye sko! Jeg har ønsket meg disse skikkelig lenge, men de har vært så dyre. Så plutselig var de satt ned til halv pris. Da ble jeg lykkelig. De er superfine og skikkelig deilig å gå i også. Dessuten ser de ut som vanlige sko, men på grunn av sålen kan de brukes om vinteren. Det er jo alt man kan ønske seg.

Dette er gaten jeg bor på. Selv om jeg hater å bo på landet må jeg innrømme at det er ganske fint her akkurat nå.



Jeg hadde ny kjole også, som jeg fikk med litt her da jeg gjorde et mislykket forsøk på å ta bilde av skoene mine. I have no idea what I'm doing. Uansett, jeg likte mønsteret skikkelig godt og jeg trenger virkelig flere lyse klær. Jeg tror jeg skal love meg selv her og nå å ikke kjøpe flere svarte klær om det ikke er noe helt spesielt. Jeg har mer enn nok fra før av.

Jeg ble nesten fornøyd med dette bildet! Etter at jeg fikk speilrefleks sliter jeg skikkelig med å ta bilder av meg selv. Jeg gidder ikke bruke stativ så jeg må holde kameraet og det er skikkelig tungt. Jeg vurderer nesten å kjøpe et lite kamera bare for dette. Jeg er egentlig ikke så opptatt av å ta bilder av meg selv (som du kanskje skjønner, ettersom jeg svært sjeldent laster opp nye bilder av meg selv her), men allikevel føler jeg et slags press til å gjøre det. Dagens ungdom. Uansett, her er et nytt bilde av meg bare for å bevise at jeg lever enda og det er fortsatt jeg som skriver bloggen.



Også fikk jeg julekort i posten og da ble jeg veldig glad. Fint! (Forresten! I går var jeg nummer en på topplisten for Nøtterøy! Det er kanskje ikke så veldig kult, men for meg og den lille bloggen min er det veldig stort. Jeg ble glad.)

The Wild Youth

Untitled

Jeg elsker lukten av nytt sengetøy. Jeg kunne ønske jeg kunne bytte sengetøy hver eneste dag, men da hadde det kanskje ikke blitt like spesielt. Jeg bytter den første og den femtende hver måned. Før tok jeg det på følelsen, nå har jeg klare rutiner. Jeg samler på sengetøy med fine mønstre. Akkurat nå har jeg et hvitt med lilla blomster på. Et av de fineste, og et av de varmeste. Rommet mitt er alltid så kaldt om vinteren så jeg bytter til en ekstra stor vinterdyne og jeg favoriserer flanellsengetøy. Akkurat nå er det ikke så fryktelig kaldt, men det har kommet helt vilt mye snø! Jeg har lyst til å snike meg ut og lage en snømann.

Untitled

Untitled

Jeg skal nok aldri gifte meg, men jeg liker å tenke på hvordan bryllupet mitt hadde vært. Det gjør kanskje alle jenter. I hvert fall noen ganger. Jeg ville hatt en superfin kjole med blonder og lange ermer. Og vi skulle danset til After the Bombs av The Decemberists så klart. Men jeg kommer aldri til å gifte meg. Jeg stoler ikke nok på meg selv. Jeg kommer aldri til å finne noen jeg helt sikkert kan si at jeg vil være med for alltid. Jeg klarer ikke stå stille. Jeg må alltid løpe rundt. Men jeg er egentlig ikke trist. For å være ærlig er jeg ikke interessert i sånt i det hele tatt. Det har vært ganger gutter har likt meg, men jeg har sagt nei nesten hver gang. Det hender jeg har følt noe som kanskje kunne vært forelskelse, men jeg har aldri hatt lyst til å være sammen med personen. Jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg liker å være singel. De få gangene jeg har vært i et forhold har jeg bare følt meg rar.

Untitled

Noen ganger er jeg redd for at alle de beste dagene mine allerede er forbi. Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere dette før, men jeg levde egentlig ikke frem til jeg var femten. Da jeg var åtte flyttet jeg fra Telemark til Tønsberg og etter det klarte jeg ikke få venner. Jeg gikk alene fra da jeg var åtte til jeg var femten og det var stort sett OK, men jeg pleide å gråte og ønske at jeg bare kunne ha én venn. Så skulle jeg ikke klage mer. Jeg levde i en slags boble og tiden gikk veldig sakte. Da jeg var femten hadde jeg blondt hår en stund og alt skjedde veldig fort. Jeg begynte å få venner, ordentlig gode venner. I et par år var livet veldig bra. Fredager var magiske og alt var musikk og sladder og pizza. Jeg tror dette var mine beste år og jeg var ikke trist på veldig lenge. Men jeg mistet det og nå er jeg tilbake der jeg startet. Jeg pleide å tenke på at jeg kom til å miste vennene mine og at alt kom til å gå tilbake til sånn som det var før. Men det var ikke helt sånn det skjedde. Jeg lever ikke i en boble lenger. Nå er alt krystallklart og tiden går alt for fort og for hvert år som går blir det klarere og klarere. Sånn er livet mitt. Jeg kunne ønske jeg hadde en tidsmaskin. Jeg tenker på det alt for mye og noen ganger klarer jeg ikke stort mer enn å komme meg hjem fra jobb så jeg kan sove til det er tid for å stå opp igjen.

Marie-Jeanne

trouble is her only friend

Hei, forresten. Det nye minialbumet til Team Me er skikkelig fint. Link. Og Razika kommer til Total i Mars! Party!



Forside Profil Om Maren Arkiv
maren elisabeth, 21, tønsberg

hits