Januar 2014

(Jeg har bestemt meg for å prøve å oppsummere hver måned i 2014 i et innlegg med bilder. Føler ofte at tiden går så utrolig fort og på denne måten får jeg mer en følelse av at jeg faktisk har gjort morsomme ting og at en måned faktisk inneholder mye. Dessuten er det gøy.)

Har gått enda mer i svart enn ellers. Hver vinter rundt Januar og Februar kommer jeg til et punkt hvor jeg bare bestemmer meg for å se ut som en teen witch resten av vinteren, så kommer sommeren hvor jeg har en personlig krise fordi alle de fine klærne mine er vinterklær og jeg vet ikke lenger hva jeg skal ha på meg. Håret mitt har også begynt å bli mye bedre. I slutten av November nådde håret mitt til rett under skuldrene, det var tørt, flokete, og frizzy. Nå, etter massevis av dyre shampoer og produkter har det blitt glatt og mykt igjen, og det begynner å bli langt igjen også. Very happy! Har også rundt to cm med ettervekst. Ser ikke akkurat frem til å vokse ut håret den naturlige fargen min igjen. Jeg vil ikke klippe meg kort, så jeg har bestemt meg for å vokse ut håret til en lengde jeg liker og så klippe bort det fargede håret litt etter litt uten å miste lengden. Det kommer til å bli fint når jeg er ferdig! Ses om to-tre år.

Kjøpte dette dritfine skjørtet. Dårlig bilde, men det er basically Jay Z & Kanye Wests Watch The Throne i skjørt-form. Har i løpet av Januar utviklet verdens største musikalske crush på Kanye West. Desverre for alle som kjenner meg for nå snakker jeg om Kanye West hele tiden. Sorry.

Har også gjort et par questionable innkjøp, men Katy Perry på vinyl var ikke et av dem.

Laget blomsterkrans på skolen.

Spilt Jenga på skolen. Vi holdt på med dette nesten en hel skoletime. Fant ut at jeg er et Jenga-naturtalent. Har også laget neglelakk på skolen noe som var supergøy.

Sherlock var tilbake og alle var glade igjen i omtrent tre uker før alle gikk tilbake til å være sure. Også fikk jeg leopardmønstret tights i gave fra søsteren min.

Også ryddet jeg klesskapet mitt den FEMTENDE JANUAR og det er FORTSATT ryddig. What?!? Dette er forresten ikke halvparten av klærne mine engang. Har lagt vekk sykt mye. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det enda. Major giveaway?

Hva har dere gjort i Januar?

Memories made in the coldest winter

Siden sist har jeg fått midtskill siden luggen min endelig begynner å bli lang, jeg har kjøpt en ny vekse, jeg har kjøpt enda en ny veske fordi den første ble ødelagt, jeg har klart å holde klesskapet mitt ryddig, jeg har begynt å tegne litt igjen, jeg har begynt å trene på et nytt treningssenter. Også har jeg omtrent ikke hørt på noe annet enn Kanye West. Aller mest My Beautiful Dark Twisted Fantasy. Det er rart. Jeg husker jeg hørte på Touch the Sky på min lille 250 MB MP3-spiller da jeg var tretten, og nå oppdager jeg de samme sangene om igjen så mange år etterpå. Jeg føler at jeg og Kanye West er litt like. Eller, på mange måter er jeg ikke som Kanye West i det hele tatt, men jeg kjenner meg fortsatt igjen i mye av det han snakker om og i måtene han snakker om seg selv på. Når jeg ikke orker å høre på mer Kanye West har jeg Cupid's Chokehold av Gym Class Heroes på repeat. Den minner meg om da jeg var seksten-sytten og hadde min første 'ordentlige' kjæreste. Ikke at jeg egentlig tror jeg har vært noens 'ordentlige' kjæreste. Føler ikke at jeg er så flink på å være i forhold. Liker min alenetid alt for godt. Blir for fort lei av andre mennesker om jeg ser dem for ofte. Liker ikke alt det romantiske klisset som så mange forventer i et forhold. Egentlig tror jeg at jeg og min første 'ordentlige' kjæreste passet veldig godt sammen, for han behandlet meg ikke noe annerledes når vi ble sammen.



I got my grades back, and forgot just as easily, but at least I got an A. Jeg fikk karakterkortet mitt fra forrige halvår i dag. Fikk blant annet fem i Norsk og tre i Naturfag og Frisørfag. De fleste karakterene var ikke sånn kjempebra, men fortsatt mer enn jeg fortjente. Jeg hadde tidligere snakket med læreren min om at jeg ikke følte jeg fikk til noe, og da jeg utrykket min overraskelse over karakterene mine bare nikket hun på den ''hva var det jeg sa''-måten. Noen ganger skjønner jeg ikke hvorfor jeg kommer unna med så mye, uten noen ordentlige konsekvenser. Det gjør ikke at jeg føler meg noe bedre. Jeg er fortsatt lei meg for at jeg ikke klarer å ta meg sammen og jeg er fortsatt redd for at jeg en dag må møte konsekvensene. Det er jeg redd for omtrent hele tiden. Jeg gjør hele tiden ting som ødelegger for meg selv og så stresser jeg over konsekvensene i evigheter. Hadde det ikke bare vært lettere å ikke gjøre noe dumt? Jo, men jeg får det ikke til. Eller, jeg har ikke fått det til enda. Jeg fortsetter å prøve.

K skrev om en side som heter 8tracks på bloggen sin. Det er en side hvor du kan lage og legge ut spillelister som alle kan høre på. Jeg liker ideén veldig godt og jeg lagde en profil, men jeg vet ikke helt om jeg kommer til å bruke den noe særlig. Siden jeg bare bruker Spotify til å høre på musikk både på PC og mobil har jeg ikke noe særlig musikk lagret på PC'en min. Om jeg vil lage lister må jeg først laste ned sangene fra f.eks. YouTube og jeg tror hele prosessen blir litt for tedious for meg. Spotify gjør det så enkelt. Jeg husker jeg protesterte mot Spotify når det først kom ut og sa at det ikke var noe for meg, men når jeg først prøvde det... det forandret livet mitt. Eller ok, ikke så dramatisk, men det forandret måten jeg forholdt meg til musikk på. Å oppdage ny musikk ble så mye enklere og musikksmaken min utvikler seg hele tiden takket være Spotify. For rundt ett år siden oppgraderte jeg også til Premium så jeg kunne ha med meg spillelistene mine på mobilen. Det er verdt de hundre kronene i måneden. Jeg har forresten hatt kontoen min siden man fortsatt trengte invitasjon for å melde seg inn! Det er litt rart å tenke på. (Nei, jeg får ikke betalt for å skryte av Spotify.)

Jeg tenker noen ganger at jeg kunne laget musikk og at jeg hadde vært skikkelig god på det. Jeg tror det hadde tatt meg tre år å sette sammen et album for jeg hadde obsessed over hver minste detalj, men jeg tror det kunne vært bra. Jeg kan synge helt greit, men jeg kan ikke spille noe instrument. Kanskje jeg kunne blitt produsent? Jeg vet ikke. Musikk er en sånn ting jeg er utrolig interessert i, men jeg det virker så urealistisk å faktisk jobbe med det.

Under The Surface

I dag har jeg ryddet skikkelig opp i klesskapet mitt. Lagt vekk alle klær jeg ikke har brukt på kjempelenge og bare beholdt de klærne jeg faktisk går i til vanlig. Nå har jeg helt utrolig god plass i skapet! Det er så satisfying. Dessuten blir det mye mindre rot og mye enklere å finne noe å ha på seg om morgenen. Her er et ekstremt dårlig mobilbilde bare for å vise hvor god plass det plutselig ble. Før dette var alle hyllene stappfulle av klær og uten noen orden. Nå er alt lagt i kategorier. Å, jeg elsker når noe blir skikkelig ryddig.

Jeg har kjøpt One of the Boys av Katy Perry på vinyl i dag! Det er nok min nye favorittvinyl, den var så fin. Teenage Dream er egentlig mitt favoritt Katy Perry-album, men jeg har enda ikke funnet det på vinyl noe sted bortsett fra på nettet og jeg liker ikke bestille vinyl på nettet (med mindre det er noe helt spesielt). Jeg kjøpte også det første albumet til My Chemical Romance - I brought you my bullets, you brought me your love. Ikke helt planlagt og jeg har det allerede på CD, men jeg så det i butikken helt uventet og bestemte meg for at jeg måtte ha det i samlingen min. Det var alltid mitt favoritt MCR-album. Når jeg kom hjem og åpnet det fant jeg ut at selve vinyldisken var rød. Elsker når jeg finner farget vinyl helt uventet. Det er liksom bedre enn å vite at den kommer til å være farget fra før av. Jeg har et par fargede fra før av, favoritten min er nok There is a hell believe me I've seen it, there is a heaven let's keep it a secret av Bring Me The Horizon. Den er gjennomsiktig. Er det noen flere som samler på vinyl? Jeg begynte for rundt et og et halvt år siden og jeg har ganske mye allerede.

Slottsfjellfestivalen 2009 så jeg Marit Larsen. Midt på dagen. Stekende sol. Hun spilte Under The Surface og alle i publikum sang med og til og med til og med Marit Larsen fikk tårer i øynene. Det var et av de magiske øyeblikkene du vet at du ikke kommer til å glemme, det føltes i hvert fall slik for meg. Og jeg glemte det ikke heller. Jeg vet ikke om jeg skal på Slottsfjellfestivalen i år. Jeg har litt lyst til å se Haim, men jeg venter fortsatt på et artistnavn som gir meg skikkelig lyst til å dra. Jeg er så dårlig på det med festivaler. Sliter med å bestemme meg. Jeg vil ikke kjøpe billett hvis ikke jeg vet at det er noe jeg har skikkelig lyst til å se, men jeg vil ikke at det skal bli utsolgt heller. Vi får se.

And although I've since moved on, and I've been in love a few times, there's still a piece of me that holds on to you. Cause the first won't happen twice. (Januar del 2: http://open.spotify.com/user/graveyardgirl/playlist/2P7OG6WjmSGpM3xt1uMuDl)

The plan was to drink until the pain over. But what's worse, the pain or the hangover?

Drikker Pepsi Max som vanlig og hører på musikk. Har sett på bilder av fine soverom. Hver gang jeg ser et skikkelig fint soverom får jeg trang til å rydde og fikse på mitt eget. Jeg kommer antagelig til å gjøre nettopp det når jeg er ferdig med å skrive dette innlegget. Jeg føler meg roligst når rommet mitt er ryddig. Om det er rotete vil jeg helst ikke slå på lyset engang. Noen andre som er på samme måte?



I det siste har jeg hørt mye på Kanye West. Jeg har vært fan av Kanye West veldig lenge. Jeg kjøpte Graduation da det kom ut i 2007. På den tiden hadde vi ikke ordentlig internett og om du ville ha et album måtte du faktisk kjøpe det. Jeg var også bare 15 så jeg hadde ikke masse penger så å kjøpe et album var en stor greie. Noen ganger tok jeg en sjanse på et album, men mesteparten av tiden brukte jeg pengene mine på album jeg hadde ønsket meg lenge. Jeg hadde bare hørt et par av singlene til Kanye West tidligere, så Graduation var et av de albumene jeg tok en sjanse på. Og jeg likte det veldig godt. Det var liksom et av de første albumene jeg likte fordi jeg likte det, og ikke fordi det passet inn med den personen jeg prøvde å være. I dag er musikksmaken min all over the place, men jeg tror det er en bra ting. Hip Hop var ikke noe jeg trodde jeg kunne identifisere meg med, men Kanye West sang om ting jeg faktisk kunne relatere til. Jeg husker etter Taylor Swift-greia at de fleste jeg kjente begynte å mislike han sterkt, men jeg sto på mitt. Jeg kan egentlig forstå at mange ikke liker han, men jeg synes det er vanskelig å mislike han om man virkelig hører på musikken. Kanskje spesielt de første tre albumene. Og All of the Lights fra My Beautiful Dark Twisted Fantasy får fortsatt hjertet mitt til å slå litt fortere hver gang jeg hører den. En av de beste sangene jeg vet om.

Jeg prøver å være optimistisk. Jeg bruker så mye tid på å være lei meg fordi ting ikke gikk som jeg trodde, men jeg har liksom ikke skjønt at jeg fortsatt har sjansen til å skape det livet jeg liksom hadde planlagt for meg selv. Jeg kom inn på Design & Håndverk, teknisk sett er jeg akkurat der jeg var når alt begynte å gå galt. Jeg må bare bli flinkere til å huske på at jeg fortsatt har mange muligheter. Og jeg må flinkere til å ikke kaste dem bort. Noen ganger - hele tiden - skjønner jeg ikke hvorfor jeg orker. Men jeg vil liksom ikke dø heller. Det er mange ting jeg liker med å være levende. Men det er så mange ting jeg ikke liker også. Kanskje jeg bare må bli flinkere til å finne meg i å gjøre ting jeg ikke liker. Men det virker så teit at jeg må bruke den lille tiden jeg får her på ting jeg ikke har lyst til. Hvorfor finner alle seg i det? Kunne ønske vi bare fikk være frie til å gjøre hva vi ville. Selv om jeg også skjønner at folk må jobbe og gå på skole for at samfunnet skal gå rundt.

I morgen skal jeg på kino og se Hobbiten med Jonas og Molly. Det er første gang jeg er på kino i år faktisk! Og jeg gleder meg for det er kjempelenge siden jeg har vært på kino nå. Pluss at jeg elsket den første Hobbiten-filmen. Etter det er det enda en uke med skole, men jeg gruer meg ikke så mye som jeg pleier. I går fikk jeg en leopardmønstret strømpebukse av Molly sånn helt tilfeldig og jeg gleder meg til å gå med den. Jeg har ønsket meg en lenge, noe som er litt teit siden jeg hadde sikkert fem stykker før jeg flyttet fra Vestskogen. Jeg kastet masse klær når jeg flyttet og jeg angrer skikkelig. Jaja, i fremtiden skal jeg være litt mer forsiktig. Ikke bare når det gjelder klær. Jeg har kastet så mye opp gjennom årene som jeg hadde betalt for å få tilbake nå. Jeg er så uforsiktig i øyeblikket og så ender jeg opp med å se tilbake på det øyeblikket senere og angre på alt jeg gjorde.

The highs and lows of being #1

Sitter i sengen under dyna. Drikker Pepsi Max og hører på Imagine Dragons. I don't think it's quite the same, just running out to feel the rain. Et nytt år og nye muligheter. En ny sjanse til å gi slipp på alle de gamle minnene som fortsetter å dra meg ned. En ny sjanse til et nytt liv. Eller noe sånt. Når klokken slo tolv første Januar lå jeg alene i sengen og gråt. Jeg tenkte at jeg ikke orket enda et år. Tenkte at jeg bare ville dø. Men dagene gikk og jeg døde ikke. Det er rart, alle de gangene jeg har tenkt at jeg kommer til å ta livet av meg, men jeg er her fortsatt. Det er alltid et eller annet som gjør at jeg blir. Alltid et eller annet som trekker meg opp igjen, gjør at jeg holder ut. Highs and lows. Forrige Fredag så jeg den nye episoden av Sherlock på TV med Jonas og Molly. Jeg tenkte på at jeg ventet to lange år på den serien, og jeg kommer sikkert til å være her i 2016 for å se neste sesong også. Kicking and screaming.

Det var forresten verdt å vente de to årene. Jeg tror Sherlock kommer unna med så mye dritt (vi venter to år for tre episoder, what) fordi det er en bra serie. Jeg ser ikke så veldig mye på film, men jeg er en TV-serie nerd. Jeg har egentlig ikke så høye krav når det kommer til serier heller. Jeg elsker Teen Wolf og The Carrie Diaries og mange andre serier som ikke ville blitt beskrevet som noe mesterverk. Jeg føler det er en egen kunst å lage lett underholdning. Fordi noen ganger vil man bare se noe lett som ikke får en til å tenke så alt for mye. Og det betyr ikke at serien er dårlig. Ikke alt kan være Breaking Bad. Jeg kunne sammenlignet det med popmusikk, men det ville ikke stemt helt for jeg er ikke en av dem som mener at pop-musikk er av dårligere kvalitet enn andre sjangre. Deler av popmusikken kanskje, men det samme kan bli sagt for alle andre sjangre også. Jeg elsker pop. Katy Perry er veldig høyt oppe på min imaginære liste over favorittartister. Hun er dritkul og hun lager bra musikk. Jeg har sett filmen hennes flaut mange ganger og Teenage Dream er et av mine all time favorittalbum. Forresten, når jeg tenker meg om så ser jeg vel egentlig en del film også. Jeg er på kino mye mer enn noen andre jeg kjenner. Bortsett fra søsteren min, men det er henne jeg er på kino med i ti av ti tilfeller så.



Jeg skifter neglelakk hver dag. Jeg har en samling på rundt hundre stykker. Det samlet seg opp uten at jeg helt merket det, men jeg elsker å samle på neglelakk. Det er en fin hobby, og det er ikke spesielt dyrt. De fleste billige lakker er av helt grei kvalitet og jeg har ikke så mange dyre. Jeg har en mørkeblå glitterlakk fra Deborah Lippmann som kostet meg to hundre kroner. Den er veldig fin, men jeg liker bedre å kjøpe mange billige lakker, enn én dyr. Det er ikke så stor forskjell på kvaliteten og dessuten har ingen av favorittlakkene mine kostet mer enn hundre kroner. Favoritten min er en lakk med lyserosa og lyseblått glitter i en melkehvit base. Jeg kjøpte den på Accessorize. Jeg liker lakker som er litt spesielle. Jeg har liksom gått litt lei av standard rød og sort neglelakk. Jeg vet ikke hvorfor jeg brukte dette avsnittet på å snakke om neglelakk.

Jeg har bestemt meg for - som et slags nyttårsforsett - å slutte å farge håret. Jeg har også bestemt jeg for å ikke gjøre noe med det annet enn å være snill mot det. Så ikke noen hårføner, rettetang, eller krølltang heller. Det er mange farger jeg har lyst til å ha. Sølv, pastellfarger, knallfarger, blond, ginger. Men det ender jo uansett alltid med at jeg vil tilbake til mørkt hår. Enten fordi jeg savner det eller fordi etterveksten blir for ille. Så jeg har gått i sirkel og påført håret mitt masse skade for ingenting. Den ordentlige hårfargen min er en gyllen lysebrun (så lys at jeg ble mørk blond om sommeren) og jeg har ikke sett den ordentlig på ti år. Jeg tror det er nok nå, og jeg har bare tenkt til å la håret mitt vokse langt og etterhvert få tilbake den ekte hårfargen min. Jeg har bare to lag med farge i håret mitt etter blekejobben i høst og akkurat nå er det rødbrunt. Det er en farge jeg kan leve med og det kommer ikke til å se så rart ut sammen med etterveksten (i motsetning til den harde svartfargen jeg alltid sverget til før). Jeg er bare så lei av å konstant måtte klippe meg fordi all fargingen ødelegger tuppene mine, akkurat nå er håret mitt friskere enn på lenge og jeg har lyst til å holde det sånn! Jeg vet ikke hvorfor jeg har brukt de to siste avsnittene på å snakke om hårfarge og neglelakk. Jeg er egentlig ikke så overfladisk. Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive noe annet her, men noen ganger er det lettere å snakke om håret sitt enn om dumme ting.

Januar-spilleliste: http://open.spotify.com/user/graveyardgirl/playlist/4TCmzfru2Pk7SYshNjvxNN



Forside Profil Om Maren Arkiv
maren elisabeth, 22, tønsberg

hits