"Human life is but a series of footnotes to a vast, obscure, unfinished masterpiece."

Untitled

Untitled

Hei, her er jeg igjen. Jeg har vondt i hodet og jeg drikker cola. Jeg ryddet på rommet i to timer i dag (i går!). Har egentlig ikke så mye motivasjon til å rydde her lenger, men jeg blir samtidig gal av å ha det rotete. Jeg holdt på veldig lenge, som sagt, og jeg hadde kjempevondt i bena etterpå. Tidligere i dag - igjen, i går - var jeg på Fretex. Jeg kjøpte to bøker. "Kassadamer jeg har elsket og andre fortellinger" av Kristian S. Hæggernes og "Prozac Nation" av Elizabeth Wurtzel. Begge var i hardback og begge kostet under 40 kroner. Jeg burde begynne å se etter bøker på Fretex fra nå av. Jeg kjøpte også et sånt gammel-dame-silkesjal. Med fint mønster på. Yay, bruktshopping!

Ajá, si, ajá

I morgen skal vi på visning igjen. Denne gangen skal vi se på et hus på Torød. Det er ganske stort og det er rødt. Og det er ikke så langt unna. Jeg håper vi får det. Jeg håper vi vil ha det. Vi har sett på mange hus og selv om de fleste eierene har villet ha oss, har vi ikke funnet noe vi vil ha enda. Enten er det for lite eller for stort eller jeg vet ikke. Det er vanskelig å flytte. Jeg gruer meg til å begynne å pakke. Det er slitsomt å pakke sammen et helt liv. Jeg har flyttet veldig mange ganger så langt i livet. Siden jeg ble født har jeg bodd i elleve forskjellige hus tror jeg. Nå snart tolv. Jeg som var sikker på at neste gang jeg flyttet skulle det være da jeg fikk egen leilighet.

Untitled

Untitled

Også er det Juni! Nå er det offisielt sommer og om 25 små dager har jeg bursdag. Jeg blir tjue år gammel. Et rundt tall! Jeg vet ikke helt hva jeg skal ønske meg. Jeg kommer sikkert bare til å ønske meg penger, selv om det egentlig er litt kjipt. Jeg føler meg så skyldig når jeg bruker penger på andre ting enn det jeg må. Jaja. Halveis til førti!

dresses

Om en bok med titelen Lolita

 Klokken er noen minutter over tre og jeg sitter her og hører på Kate Bush. For omtrent tjuefire timer siden leste jeg de siste ordene i Lolita av Vladimir Nabokov og nå har jeg akkurat sett ferdig filmen. Det er vanskelig å forklare Lolita til en som aldri har hørt om den. Det er vanskelig å si noe som ikke kommer til å skremme den andre personen fra å noen gang lese den. Den middelaldrende hovedpersonen i Lolita, Humbert Humbert, er pedofil. Boken handler om hans "kjærlighet" til 12-år gamle Dolores "Lolita" Haze. Lolita er en skrekkhistorie, en kjærlighetshistorie, en komedie. Den har også blitt beskrevet som - og dette passer kanskje best - et kjærlighetsbrev til det engelske språket.

 Lolita er en sånn bok der du aldri kan være helt sikker på at det du leser virkelig skjer, eller om det hele bare er en stor metafor (eller verre, bare meningsløst lureri). Av en eller annen grunn er disse bøkene favorittene mine. De holder meg på vakt på en måte. Jeg følger mer med, konsentrerer meg hardere. Humbert er det man kaller en unreliable narrator. Om man følger med på detaljer og datoer begynner man å skjønne at noen av tingene han beskriver aldri kunne ha hendt. Da begynner man kanskje å lure på hva dette egentlig betyr og hva som ligger mellom linjene. Du kan også selvfølgelig ignorere alt dette og bare ta historien som den er, uten å overanalysere eller tenke for mye. Historien er god nok for seg selv, det mener jeg.

 Det vakreste og rareste med Lolita er språket. Boken er full av kompliserte ord, vakre setninger og ordspill. Noen ganger føler jeg at jeg leser bøker mest for språket, fordi jeg tror at et fantastisk språk kan gjøre alle historier spennende. Men man må kanskje ha en dose fortellerkunst også. Lolita er det første jeg leser av Nabokov (men ikke det siste) og jeg beundrer han allerede stort. Han har alltid full kontroll over språket og språket har full kontroll over leseren. Mesteparten av tiden kunne jeg ikke fordra hovedpersonen Humbert, men så - innimellom - lurte teksten meg til å støtte ham allikevel. Noe som er ganske sykt og også - i min mening - kanskje det beste med Lolita.

 Det er mange, inkludert meg, som har ting å si om Lolita. Men ikke hør på dem. Hør bare på dette: les den og finn ut selv. Det er en bok jeg anbefaler til alle. Trass i temaet synes jeg ikke den er for vulgær eller sjokkerende. Det er en grusom historie fortalt på en uhyre vakker og elegant måte.

 Siden jeg allikevel er her nå og siden vi allikevel snakker om dette kan jeg si litt om filmen også. Jeg har bare sett 1997-versionen, men jeg skal nok få sett originalen fra 1962 (av Stanley Kubrick) en dag også. Jeg synes filmen var god, men jeg synes ikke den kan måle seg med boken. Jeg pleier å se filmatiseringer rett etter at jeg er blitt ferdig med boken og det første som slår meg er hvor fort alt plutselig går. Jeg vet at en film ikke kan være fem timer lang, men jeg føler også ofte at for mye blir ofret. Så les boken først. I hvert fall i dette tilfellet. Og jeg anbefaler deg å lese den på Engelsk, selv om den Norske oversettelsen også er veldig fin.

Every time I close my eyes it's like a dark paradise

.

Klokken er halv to på minuttet og jeg hører på musikk og leser i Lolita. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg er her nå. Jeg føler at jeg har noe jeg vil si, men jeg vet ikke helt hva det er. Jeg klarer ikke oversette det på en måte. Hjernen er så full, men det er ingen ord. Ordene setter seg fast i halsen og tankene blir bare til bittersøte, store, tunge melodier. Har du det sånn noen ganger?

50,000 views! thank you all!

Jeg tror jeg har det ganske bra nå. Det går lang tid mellom hvert panikkanfall og selv den evige, kroniske kvalmen har ikke vært så ille. Jeg som pleier å være sommerdeprimert. Det er fint. Deilig egentlig. Så klart. Men jeg tror ikke jeg er kurert. Jeg tror aldri jeg blir helt frisk. Men jeg kan på en måte leve med det. I hvert fall så lenge det går oppover.

casual diamond

CC

I går natt gikk jeg en tur rundt tre-halv fire om natten. Det var nesten lyst ute og jo mer jeg gikk jo lysere ble det. Lyden av alle dyrene var utrolig høy. Jeg hadde bare ben og ballerinasko og en vårjakke over nattkjolen min. Det var fint. En av kattene - Dean - gikk med meg en stund, før han ble distrahert av et insekt. Det aller beste med sommeren er å kunne gå ut midt på natten. Det er ikke mørkt, men det er ganske kaldt. Det er deilig å høre på stillheten som ikke er stille. Og man føler seg trygg. Helt alene. Uovervinnelig. Det er den beste følelsen jeg vet om.

Untitled

secret garden

Beskriv den beste følelsen du vet om.

3 fine (musikk)

Jeg ble litt inspirert av dette innlegget på bloggen til søsteren min og fikk lyst til å legge ut noen albumanbefalinger. Jeg har prøvd å velge ut album som jeg ikke har skrevet så mye om fra før av. Jeg tror alle skjønner hvor begeistret jeg er for Florence + the Machine og Bright Eyes nå, haha. Så her er et par ting du kanskje ikke har hørt om (eller kanskje har hørt om, men ikke hørt på). Here we go.

Act II: The Father of Death - The Protomen (2009)

Jeg starter min liste på samme måte som søsteren min - med The Father of Death av The Protomen. Et stort, virkelig episk album om det noen gang var et. Protomen kom med sitt første album i 2003 og The Father of Death kom ut i 2009 som en prequel til det første albumet som var løst basert på videospillet MegaMan. Nå, bare dette snakker rett til hjertet mitt. Jeg har nemlig alltid vært sikker på at om noensinne ble berømt sanger så skulle alle sangene mine være vagt basert på videospill.

Ok, jeg vet hva dere tenker - "Et album basert på et videospill jeg aldri har spilt før?" Det høres ganske sært ut, men ikke la deg skremme. The Protomen har en overraskende god kvalitet og et stort talent. Vokalene er fantastiske og historien de forteller er til tider hjerteskjærende med en hovedperson du faktisk begynner å bry deg om om du velger å utforske fortellingen. Og du trenger ikke ha hørt om MegaMan for å like dette bandet og denne musikken. De har sanger som får deg til å ville danse og synge med for full hals - Light Up The Night, The Hounds, Breaking Out - og du kommer mest sannsynlig til å gjøre det også (gud vet at jeg har gjort det mange ganger). Du blir revet med rett og slett, og det er so so good. Jeg er fast bestemt på at The Protomen har det som skal til for å bli store. De har talentet og kreativiteten og en utrolig energi som til tider minner meg om de virkelig store låtene fra 80-tallet. Vi må bare få folk til å høre på dem.
Hør: Breaking Out

Haunted - Poe (2000)



Poe er ikke så veldig kjent. Kanskje mest fordi hun ikke har gitt ut noe siden Haunted i 2000. Men om jeg sier at hun er søsteren til Mark Z. Danielewski, som skrev House of Leaves, virker hun kanskje litt mer kjent. Om du har spilt spillet Alan Wake har du også kanskje hørt sangen Haunted uten å ha vært klar over det. Jeg fant Poe fordi jeg hørte at albumet Haunted var delvis basert på House of Leaves (som de fleste vet er dette favorittboken min). Først var jeg ikke sånn veldig imponert. Jeg likte et par av sangene, men resten av albumet gikk over hodet på meg. Noen uker senere hørte jeg på albumet igjen og siden det har jeg ikke klart å slutte. Sangene er fengende, stemmen er lett å høre på, tekstene er gode og hele albumet er litt mystisk på en måte jeg ikke helt kan forklare. Kanskje fordi den ene halvdelen er dedikert til en like mystisk bok, imens den andre halvdelen er dedikert til hennes avdøde far (stemmen hans er å høre på mange av sangene). Sjangeren er alternativ pop/rock-ish.
Alle sangene er ikke like sterke, men de sangene som er det gjør uten tvil opp for det. Hey Pretty, Could've Gone Mad, Wild, Haunted for å nevne de åpenbare. Og Amazed som er min personlige favoritt. Og If You Were Here som gir albumet en perfekt avslutning. Haunted er aller best når du hører på alt sammen på en gang. Det føles kanskje litt som en reise. Eller som å lese en bok. Haunted er et sånt album du liker eller ikke liker. Men om du ikke liker det kan det godt hende du kommer tilbake senere og finner ut at du liker det allikevel. Jeg er i hvert fall avhengig.
Hør: Haunted

Born to Die - Lana Del Rey (2012)

Jeg regner med at de fleste har hørt om Lana Del Rey nå, men hvor mange har hørt noe annet enn Video Games? Mitt forhold til Lana Del Rey er et elsk/hat et. Først kunne jeg ikke fordra henne, så var et par av sangene ok, og nå kan jeg ikke slutte å høre på albumet - det har fått full guilty pleasure-status. Lana Del Rey lager fengende pop-musikk, rett og slett. Mange av sangene hennes er tydelig påvirket av hip hop. Stemmen hennes er veldig fin og ved siden av melodiene hennes er dette antagelig hennes sterkeste punkt. Tekstene er stort sett ikke så mye av skryte av (med noen unntak). Det er også mye gjentagelser gjennom albumet, noe som irriterer meg smått. Men om du velger å ignorere dem til fordel for å lytte til stemmen hennes og de store melodiene er Born to Die et veldig fint, sommerlig album. Diet Mountain Dew er kanskje skapt for å høre på i bilen med vinduet nede når det er blå himmel og sol. Og det er ingen tvil i at du kommer til å føle deg kul når du hører på Lana Del Rey.
Hør:
National Anthem

Hvilke album hører du aller mest på akkurat nå?

No one should brave the underworld alone

Untitled

Det er så varmt! 35 grader i solen i dag. Jeg vet ikke om det er deilig eller forferdelig. Stort sett plager det meg ikke så mye. Hvis jeg bare sitter stille blir jeg ikke så veldig varm. Og det er fint å gå med sommerkjole og bare ben hele tiden. Jeg går med en kjole med katter på som egentlig er en nattkjole. I sted hadde jeg og Molly vannkrig. Det var moro. Selv om Molly gruste meg. Hun er som terminator når hun kommer mot meg med vanngeværet. Når hun var liten utfordret vi henne til å stå med vannslangen mot ryggen så lenge hun klarte. Vi trodde vi bare var slemme mot lillesøsteren vår, men egentlig skapte vi en ustoppelig vannkrig-soldat.

Untitled

Untitled

En ting som er bra med varmen er at jeg har fått lest ganske mye. Siden jeg ikke orker å gjøre så mye mer enn å sitte stille er det greit å lese. Jeg leser Lolita av Nabokov. Og jeg liker den veldig godt. Jeg ville egentlig lese Pale Fire, men jeg finner den ikke noen steder. Hva leser dere nå?

Untitled

history of a collar

"For what it's worth: it's never too late or, in my case, too early to be whoever you want to be. There's no time limit, stop whenever you want. You can change or stay the same, there are no rules to this thing. We can make the best or the worst of it. I hope you make the best of it. And I hope you see things that startle you. I hope you feel things you never felt before. I hope you meet people with a different point of view. I hope you live a life you're proud of. If you find that you're not, I hope you have the strength to start all over again."

Memory

"I love you" never felt like any blessing

trying my new camera out

Hei! Vi var på et par visninger i helgen, men vi har fortsatt ikke funnet noe sted å bo. Vi har heldigvis litt tid på oss enda. Ting er også litt lettere fordi huseieren vår har sagt at han vil ta kattene våre når vi flytter. Som jeg sa i forrige innlegg er det huseieren vår og familien hans som skal ta over dette huset, altså trenger ikke kattene våre å flytte! Hurra. Det var en lettelse rett og slett.

Untitled

Untitled

På toppen av det hele har jeg blitt syk. Æsj, jeg hater å være syk. Alt jeg gjør er å ligge i sengen. Sove, spille The Sims, se på film. Drikke brus med en trillion isbiter. Vi har isbiter formet som kiskebær. De er supersøte. Men trass i sykdommen måtte jeg ut i dag fordi jeg hadde et viktig møte. På veien hjem stjal jeg en plakat for Hovefestivalen på bussholdeplassen. Liker det. Å stjele konsertplakater fra bussholdeplasser har blitt en slags hobby. Jeg er ikke så veldig motivert til å holde det ryddig og pent på rommet mitt akkurat nå, siden jeg vet jeg vi skal dra uansett. Men jeg tror jeg skal prøve å rydde litt i kveld.

Untitled

Untitled

Siden jeg er syk og ikke har så mye annet å gjøre blir jeg kjempeglad om noen har noen forslag til bra filmer og/eller serier jeg kan se på! Jeg har forresten kjempelyst til å se Moonrise Kingdom (jeg elsker Wes Anderson) når den kommer, men det ser ikke ut som om noen av kinoene i Tønsberg skal sende den. Alle kinoene her er så kjipe.

#

Alle bøker jeg har lest er bare forskjellige kombinasjoner av de samme 29 bokstavene. Det er litt mind blowing å tenke på.

I was living in a devil town

Så, ehm, ting er litt krise her nå og jeg ville egentlig bare skrive om det. Så ingen fancy bilder eller artikler om verden og universet. Ok, som noen kanskje vet bor jeg i et rødt hus på Nøtterøy med en søster, en bror, en mamma og to katter. Her har jeg bodd i nesten fire år. Vi eier det ikke, men vi leier. Men nå har huseieren vår bestemt at han og familien skal ta over dette huset, noe som betyr at vi må flytte. Og det ganske fort. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det fungerer, men jeg tror mamma sa vi måtte flytte før 1. Juli.

Siden det er og alltid har vært veldig dyrt å leie i Vestfold kommer vi mest sannsynlig til å flytte ut av fylket. Ingenting er helt sikkert enda, men det virker som den beste løsningen. I morgen skal vi se på et par hus og leiligheter i Telemark. Ting er vanskelige. Det er vanskelig å finne et hus med stor nok plass til en så stor familie som vår. Jeg må antagelig dele rom med søsteren min. Noe som ikke er verdens undergang, men det blir veldig rart å ha null privatliv og ikke noe sted hvor jeg kan være alene.
   Det er enda vanskeligere å finne et sted hvor vi kan ha kattene våre. Det kan hende vi må gi dem bort til dyrebeskyttelsen. Dyrebeskyttelsen har et 'kattehus' her i fylket som jeg har besøkt et par ganger, det er kjempefint for katter der. Kattene kan gå fritt både inne og ute. Det koster også en del penger å adoptere dem derfra, så om vi ikke kan beholde kattene vet jeg heldigvis at de kommer til et trygt sted. Selv om jeg ikke vil tenke på å måtte gi dem bort, for de er det fineste jeg har.

Dette blir mye surr. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker. Jeg hater at vi må flytte fra dette huset. Dette har vært hjemmet mitt så lenge. Før vi bodde her bodde vi i nabohuset. Altså har denne dalen vært mitt sted enda lenger. Jeg vet heller ikke hva jeg tenker om å flytte ut av fylket. På en måte synes jeg det er litt spennende. Mange av husene vi skal se på er midt i byen, noe jeg virkelig liker. Men jeg vet ikke helt. Akkurat nå vet jeg ingenting. Det var det.

(Ok, én superfin artikkel om 'the loneliest whale in the world')

National Anthem

Jeg har hatt en kjempefin dag selv om jeg nesten bare har vært hjemme. Dagens høydepunkt var definitivt å se fyrverkeri på Kaldnes. Fyrverkeri <3











De hadde hjerteformede også, men jeg fikk ikke noen bilder av dem. Jeg var aller mest opptatt av å se på. Nå skal jeg se cheesy filmer frem til morgenen. Håper alle hadde en fin nasjonaldag.

I'm half doomed and you're semi-sweet

.

Om omtrent en time er det nasjonaldagen. Allerede. Hva skjer med tiden? Alt går så utrolig fort. Om litt over en måned er det bursdagen min. Før jeg vet ordet av det er sommeren over. Jeg gleder meg ganske mye til i morgen egentlig. Det er meldt dårlig vær og jeg skal bare være hjemme med familien min. Vi skal se film, spise bra middag. Og mamma skal bake bløtkake! Hva skal dere?

.

Jeg har lest alle svarene deres på det forrige innlegget. Dere har alltid så mye å si når det gjelder kjærlighet, jeg tror dere er mye klokere enn meg på akkurat det der. Jeg føler ikke at noen helt skjønner hva jeg mener, men jeg tror det er mer min feil. Det er så vanskelig å forklare alt sammen og jeg vet ikke hvordan jeg skal sette det sammen så det høres riktig ut. Når jeg er alene føler jeg meg så stor og uovervinnelig på en måte. Jeg er redd for at den følelsen skal forsvinne. Det handler ikke så mye om å finne ''den rette,'' det handler mer om å ville finne ''den rette.''

"It is a risk to love.
But what if it doesn't work out?
Ah, but what if it does."

Untitled

Jeg hater når jeg hører på musikk, men tankene mine distraherer meg så mye at jeg ikke hører favorittdelen min av sangen. Så må jeg spole tilbake til begynnelsen. Å, skjønner du hva jeg mener? Det skjer med meg alt for mye. Faktisk skjedde det akkurat nå, mens jeg skrev denne setningen.

.

Untitled

Utrolig fin artikkel om sorte hull og lyd.

Jeg har sittet her i sikkert ti minutter og prøvd å komme opp med en overskrift, men jeg klarer ikke. Så fuck it.

Untitled

Klokken er ti på halv tre og jeg prøver å huske hva jeg hadde tenkt til å skrive. Jeg aner ikke. Heldigvis er jeg antagelig verdensmester i å snakke meg bort, spesielt om natten. Når jeg er litt trøtt og litt sløv og jeg tenker ikke så mye på skrivefeil og sånt tull. Om jeg blogger på formiddagen må jeg som regel slå opp annethvert ord for å sjekke om det er skrevet riktig, selv om jeg nesten aldri skriver feil. Jeg tror jeg er litt usikker når det gjelder skrivefeil. Men nå er klokken fem på halv tre og jeg hører på favorittsangen min av Florence + the Machine (Strangeness & Charm).

Untitled

Untitled

Når vi snakker om favorittsanger - jeg har kjempelenge prøvd å finne ut hvilken The Smiths-sang jeg liker best. Det er nesten umulig, fordi hver gang en ny sang kommer på tenker jeg "Nei, dette er favoritten min!" Om du skjønner. Men jeg tror det står mellom Stretch Out and Wait eller Half a Person. Eller Nowhere Fast. Men Stretch Out and Wait antagelig. Hva er din favoritt-smiths-sang?

sister

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere dette, så jeg skal bare si det rett ut. Jeg har ikke lyst til å ha kjæreste. I det hele tatt, liksom. Jeg tror på at jeg kan forelske meg, selv om det tar lang tid med meg, men forelskelse eller ikke - jeg tror ikke det er noe som skremmer meg mer enn tanken på å være i et forhold med et annet menneske. Kanskje det er fordi jeg er så vant til (og så glad i) å være alene. Jeg har egentlig aldri hatt et ordentlig, seriøst forhold. Jeg hoppet liksom over den delen av tenårene. Og jeg savnet det ikke heller, men det har kanskje ført til at jeg nå ikke aner hvordan man skal være i et forhold. Jeg burde egentlig ikke stresse over dette. Om jeg liker å være singel så er jo det bra, det viktigste er at jeg gjør det jeg vil. Men samtidig har jeg ikke lyst til å være alene for alltid. Og jeg har - tro det eller ei - lyst på barn når jeg blir eldre. Så det blir på en måte et dilemma. Jeg kunne ønske jeg hadde lyst til å ha kjæreste, men jeg klarer ikke tvinge meg selv til å ha lyst.

De fleste som leser denne bloggen er jenter - hva tenker dere om alt dette? Jeg mener, de fleste av oss begynner å bli eldre og det å ha kjæreste blir mer seriøst. Er det noen som er som meg og ikke helt vet hvordan? Og kanskje ikke vil vite hvordan heller? Jeg mener, man tenker liksom at jenter bare tenker på gutter(/jenter) og kjærlighet og forelskelse. Jeg har hatt mange venninner som har satt det før alt annet. Men jeg har aldri vært sånn. Jeg tror ikke jeg er den eneste (jeg tror det skal godt gjøres å være den eneste, uansett hva det gjelder).  Hva tenker dere?

Untitled

Skal slutte å snakke og høre på White Stripes i stedet. Klokken er kvart over tre. Peace out.

I'm keeping up with the moon on an all night avenue

Untitled

Nattblogging. Jeg hører på Bright Eyes. Det er ganske lenge siden sist, jeg har vært så distrahert. Men egentlig er det bra. Bright Eyes blir så mye bedre når det er lenge siden sist. Man oppdager liksom melodiene og tekstene på nytt. Det er ikke en nostalgisk følelse, det føles bare... bra. På en eller annen måte klarer Bright Eyes alltid å relatere til det jeg føler akkurat nå. Det er en deilig forandring tror jeg. Så mye av det jeg bruker tiden på relaterer til nostalgi. Jeg leter alltid etter svar i fortiden og jeg prøver ikke og klarer ikke å føle meg hjemme her jeg er nå. Jeg tror det er mange som har det sånn, og jeg tror det er mange som har det samme forholdet til fremtiden også. Både fortiden og fremtiden kan fungere som en slags virkelighetsflukt. Det er så få som lever her og nå. Det er egentlig ganske trist.

(But if the world could remain within a frame like a painting on a wall. Then I think we'd see the beauty there and stand staring in awe.)

Untitled

Untitled

Jeg bruker fortsatt mesteparten av tiden min på å se ut av vinduet, sove, spise gulrøtter, snakke med kattene, gå turer om natten. Men ting begynner å gå fremover. Det skjer mye nytt rundt meg nå og det er deilig. Etter så mange måneder med stillhet føles det som om alt nå skal skje med en gang. Som om universet plutselig husket meg igjen. Men jeg vil ikke skrive om det. Jeg vil ikke ødelegge noe. Ikke enda.

bubbelbath

Untitled

Hvordan går det med dere? Er det noen igjen der ute? Det virker som om det er færre og færre som blogger og kommenterer for hver dag som går. Kanskje vi begynner å vokse fra dette. Det liker jeg ikke. Jeg har fortsatt så mye som skulle vært sagt.

Untitled

Summertime Sadness

København

Det er Mandag igjen og jeg hører på Lana Del Rey. Jeg har vondt i armen. Jeg kjenner hjertet mitt. Jeg kjenner nesten alltid hjertet mitt. Tror jeg i hvert fall. Det er litt plagsomt. Det føles rart. Ukomfortabelt. Var det noen andre som så supermånen i helgen? Den var så fin. Så lyssterk.

Untitled

I forrige uke gikk jeg ut av Greveskogen VGS for antagelig siste gang. Det er fint, men også litt trist. På samme måte som alt er trist når det ender. Det gode overskygger plutselig det dårlige, selv om det alltid er omvendt når du er midt oppe i noe. Om det gode kunne overskygge det dårlige hele tiden hadde kanskje alt vært litt enklere. Er det bare meg som har det på denne måten? Er det derfor jeg sliter sånn med det som kommer enkelt for nesten alle andre. Skole, vennskap, forhold. Livet. Men videregående er over og det er deilig. Jeg var på et møte i dag og jeg er litt nærmere å skaffe en jobb. Jeg har et nytt møte om to uker.

UntitledneedUntitled

Jeg var på loppemarked i går! Kjøpte et par bøker. Bret Easton Ellis, Vonnegut, Lewis Carroll. Og alle bøkene jeg kjøpte var på Engelsk faktisk! Det er så sjeldent jeg finner gode bøker på Engelsk når jeg er på loppemarked. I forrige innlegg snakket jeg om at jeg måtte låne Slaughterhouse-Five på biblioteket, men jeg fant den på loppemarkedet til ti kroner. Fantastisk! Jeg elsker å gå på loppemarked. Har dere vært på noen denne våren? Kjøpt noe fint?

Untitled

Jeg har et par ting på gang nå som jeg ikke vil skrive så mye om, men jeg tror ikke jeg kommer til å blogge like mye som jeg vanligvis gjør fremover. Noe dere kanskje har merket litt allerede. Ikke en bloggpause, bare litt lenger tid mellom hvert innlegg. Men jeg leser fortsatt bloggene deres hver eneste dag. Så klart. Glad i dere. Ses snart.

The dog days are over

Untitled

Det er blitt Mai og det er helt blå himmel og sol og kjempevarmt. Det er ganske deilig. Jeg liker å gå i sommerklær. Ankelbukser, blondesokker og oxfords. Skjorter med korte ermer. Og sommerkjoler så klart. Det er deilig. Egentlig liker jeg vinteren og høsten best, men jeg må innrømme at det er mye mindre stress med sommerklær. Det er så lett. Man slipper jakker og støvler og flere lag med klær. Nå som det er så fint vær er det spesielt deilig å bo rett ved siden av stranden. 90 sekunder fra huset mitt ligger det en rekke med strender som nesten aldri blir brukt. Det er deilig når været er varmt og vannet er kaldt og man kan sitte på brygga og ha føttene i vannet. Også er det kanskje enda bedre å gå ut når det har blitt mørkt og luften er blitt kaldere. Disse tingene liker jeg med sommeren og senvåren.

Untitled

Untitled

Jeg har akkurat begynt på Slaughterhouse-Five av Kurt Vonnegut. Jeg liker den godt så langt. Jeg lånte den på biblioteket. Den er så slitt at du nesten ikke kan se coveret. Jeg pleier egentlig å kjøpe alle bøkene mine, men jeg er fattig for the moment. Ikke fordi jeg vanligvis har masse penger. Tvert imot. Men bøker er noe jeg virkelig brenner for. Når jeg virkelig liker en bok vil jeg eie den. Jeg vil kunne lese den når jeg vil. Jeg vil vite at den står der. At jeg alltid kan hoppe inn igjen. Det er en slags trygghet i det. Jeg trenger vel egentlig ikke forklare dere dette. Jeg mistenker at de fleste som leser dene bloggen er like store bokelskere som meg. Noen samler på musikk, noen samler på filmer, noen samler på bøker. Det skal sies at jeg har en god del musikk også. Men det har skjedd mer tilfeldig gjennom årene. Hva samler du på? Kaleidoskop, frimerker, stener, bilder av blomster?

Untitled

Skins

Jeg hører på Florence + the Machine igjen. Jeg liker det bare mer og mer. Jeg husker jeg hørte Kiss with a Fist for kjempelenge siden fordi alle vennene mine maste om den og jeg var ikke imponert i det hele tatt. Så husker jeg ikke hva det var. Jeg tror jeg hørte Cosmic Love på en TV-serie eller kanskje en film. Det var mot slutten av sommeren 2010 i hvert fall. Og jeg vet ikke hvorfor, men jeg syntes det var så utrolig vakkert. Florence synger på en måte som noen ganger gir meg tårer i øynene bare fordi det er så overveldende. Jeg kan ikke helt forklare det. Det er bare så utrolig sterkt. Jeg forhåndsbestilte Ceremonials en god stund før det kom ut. My Boy Builds Coffins er favorittsangen min og jeg er veldig glad i Lungs, men Ceremonials er perfekt. Heartlines, Shake It Out, Only If For a Night, Strangeness and Charm. Å, alt er så fint.

Molly.

Jeg glemte nesten å si det, men i morgen slutter jeg på Greveskogen for godt! Å, jeg gleder meg. På Mandag skal jeg i et møte som forhåpentligvis ender i en jobb. Og derfra går det bare oppover. Things are looking up, oh finally.



Forside Profil Om Maren Arkiv
maren elisabeth, 22, tønsberg

hits