The King's Daughter

Untitled

Ok. I dag farget jeg håret mitt. Jeg har tenkt på det ganske lenge og i dag våknet jeg med en følelse som sa "I dag er dagen." Så jeg kjøpte det sterkeste blekemiddelet og sto på badet med The King's Daugter av I am Harlequin og Lover to Lover av Florence + the Machine i ørene (fordi du må ha noen sånne sanger når du skal gjøre noe vilt og ansvarsløst). Å bleke håret gikk ikke så veldig bra. Halvparten av håret mitt ble helt blondt og resten ble forskjellige toner rustrød. Så jeg måtte farge over med et eller annet og jeg kjøpte den mørkeste rødfargen jeg fant. Det av håret som var blondt ble en veldig sterk blodrød og resten ble mørk-mørk rød. Så resultatet er blodrødt hår med mørke striper. Altså ikke knall rødt, men en mer naturlig rødfarge. Jeg synes det er ganske fint. Jeg brukte ikke permanent hårfarge så denne fargen kommer til å gå ut etter en stund. Når det skjer skal jeg prøve å bleke det håret som ikke ble blondt en gang til. Men i mellomtiden skal jeg bare la håret hvile. Når du har hatt svart hår så lenge som jeg tar det ganske lang tid å få det lyst igjen, men jeg tror det er verdt det in the end. Og jeg skal aldri bruke permanent hårfarge igjen. Og i hvert fall ikke svart. Det mørkeste jeg vil bruke nå er sjokoladebrun. Svart hår er et helvete og det er egentlig veldig deilig å være kvitt det, selv om håret ikke er 100% som jeg vil at det skal være enda.

Untitled

Untitled

Da jeg skulle kjøpe hårfarge kjøpte jeg også en hel pakke med LipSmacker-leppomade. Å gud, jeg har ikke sett eller eid LipSmacker siden jeg var omtrent ti, men da jeg var liten samlet jeg på dem. I pakken var det åtte forskjellige "smaker" og en av dem var Cotton Candy! Cotton Candy var favoritten min da jeg var liten. Det var veldig nostalgisk å gå med den igjen. Den lukter så godt.

Untitled

Untitled

Akkurat nå hører jeg på M83 og jeg tror jeg skal rydde/pakke litt. I morgen er det akkurat en måned til vi flytter. Jeg kjenner presset nå, men jeg gleder meg også. Det blir bra. Når jeg er ferdig å rydde skal jeg spise nøttesjokolade og se på Somewhere. Yay.

Moonrise Kingdom





I dag har jeg vært og sett Moonrise Kingdom med Molly. Moonrise Kingdom foregår på 60-tallet og handler om to tolvåringer - Sam og Suzy - som forelsker seg og bestemmer seg for å rømme hjemmefra sammen. Jeg er stor fan av Wes Anderson så jeg har hatt lyst til å se denne siden jeg først hørte om den. Og jeg ble ikke skuffet. Den var utrolig fin og veldig Wes Anderson-ish. Det beste med filmen var hvordan alt så ut. Det er lagt stor vekt på detaljer og alt er veldig retro og kult. Det liker jeg, det er så inspirerende. Historien var også kjempesøt og inspirert av eventyr. Jeg er glad jeg rakk å se den på kino. I dag var siste dagen her i Tønsberg tror jeg.

We are but two atheists in lust, we gotta make our own luck.

 

 

 

Untitled

Jeg hører på I Am Harlequin og jeg planlegger filmkvelden jeg skal ha med meg selv i natt. Jeg liker egentlig best å se film alene. Jeg vet ikke helt hva jeg skal se enda. Noen nye filmer og noen gamle. Siste filmen du så? Den siste filmen jeg så var Fight Club. Den gikk på TV i går kveld så jeg så den med søsteren min, selv om forrige gang jeg så den bare var et par dager siden. Fight Club er en av de filmene jeg kan se om og om igjen tror jeg. Jeg elsker den siste scenen hvor bygningene eksploderer til Where Is My Mind? av The Pixies. En av de beste filmscenene jeg vet om. Jeg fikk gåsehud da jeg så den første gang. (Edit: har lagt til scenen så alle kan se! Den er mer eller mindre spoiler-fri) Jeg leste boken før jeg så filmen, og jeg er enig med de som sier at filmen er bedre. Et sjeldent eksempel. Den siste filmen jeg så som jeg ikke hadde sett før derimot var 10 Things I Hate About You, som jeg også likte ganske godt.

niki

"The feelings that hurt most, the emotions that sting most, are those that are absurd; the longing for impossible things, precisely because they are impossible; nostalgia for what never was; the desire for what could have been; regret over not being someone else; dissatisfaction with the world's existence. All these half-tones of the soul's consciousness create in us a painful landscape, an eternal sunset of what we are."

doa

niki

Jeg kjøpte noe jeg har ønsket meg i hundre år i dag - neglelakk fra Deborah Lippmann! Jeg har en neglelakk-obsession og Deborah Lippmann sine er så fine. Jeg kjøpte fargen "Lady Sings The Blues", den er midnattsblå med glitter. Ser ut som stjernehimmelen. ♥

blown away

En bursdag

Jeg har hatt en kjempefin dag! Jeg våknet ganske sent - halv to - og startet dagen med å spise frokost. Ostesmørbrød med hvitløksmør og tomat. Supergodt. Så fikk jeg gaver og sånt og jeg fikk bare penger (selv om jeg vet at jeg får gave av faren min, den har bare ikke kommet frem enda). Det betyr masse shopping med Molly. Kjøpte en god del nye klær. Det var utrolig deilig å springe rundt i butikken og bare dra ned klesplagg etter klesplagg og vite at jeg kunne kjøpe nesten hva jeg ville. ♥ ♡ cash money ♥ ♡ Så kom jeg hjem og vi spiste kake!

^ Kaken. Sjokoladekake med regnbuestrø. Den beste kaken.

^ Lana på vinyl ♡ Jeg kjøpte også en sort blondekjole, en beige og sort blazer, et sort kjørt og en kjole med sommerfugler på. Alt sammen var så fint. Det er lov å være litt bortskjemt og materialistisk på bursdagen sin, derfor er jeg ikke flau over at jeg brukte mye penger på meg selv. Jeg har litt igjen, men det skal nok gå til telefonregningen som kommer snart. Siste telefonregningen noensinne faktisk! Da jeg hadde spist kake og vist frem alle de nye greiene mine gikk jeg på rommet mitt og lagde denne:

Superblurry bilde, det er så mørkt på rommet mitt. Men kronen er så fin. Jeg følte jeg måtte ha en blå en, siden det er favorittfargen min.

^ Et bilde Molly tok av meg på veien hjem. Jeg hadde på meg Pink Floyd t-skjorte, skjørt, nettingstrømper og rosa blomsterkrans. Og de nye skoene mine! Som jeg ikke har noe bilde av enda. Det er sorte Mary Janes i lakk. Over og ut. (Takk for alle gratulasjoner forresten, både her og på Facebook. Har ikke klart å svare alle, men tusen takk, dere er så søte.)

20 Years of Snow



Klokken er 00:00 og jeg fyller tjue år i dag. Om 19 timer og omtrent 45 minutter er det akkurat tjue år siden jeg ble født. Jeg er ikke lenger tenåring, men helt voksen. Det føles skummelt, samtidig som det egentlig ikke føles annerledes i det hele tatt. I dag skal jeg feire med sjokoladekake og shopping! Men først kanskje litt søvn. Hurra!

Can you picture it, babe, the life we could've lived?

 

 

I dag har jeg vært kreativ! Jeg dro til byen og kjøpte en pose med falske blomster. Rosa og hvite og gjerne med masse glitter. Så dro jeg hjem og lagde to kjempefine flower crowns. Dette er noe jeg har hatt lyst til å gjøre kjempelenge, men jeg ble litt ekstra motivert av Aurora og Ingeborg. De er så fine om sommeren, og spesielt til Sankthansaften. Dette er egentlig kjempelett - du trenger bare blomster, en hårbøyle og en limpistol. Så er det bare å go crazy. Og så kan du få moren din til å ta bilder av deg i hagen. Eller en venn om du er så heldig.

Voilà! Dette er den andre jeg lagde. Den første har jeg ikke bilder av, men den ble også superfin. Og gigantisk. Veldig fin til bilder og pynt og sånn, men ikke så fin til å gå ute med. Den over derimot skal jeg bruke masse. Jeg limte også en rad blomster på baksiden sånn at begge sider er dekket (og sånn at jeg kan snu den, så blir det liksom to kroner i én). Jeg tok vekk luggen min på bildene, noe som får meg til å se ut som en helt annen jente. Vet ikke om jeg liker henne eller ikke. Jeg synes hun er mer fotogen. I går klipte jeg forresten hele 5-6 cm av håret mitt. Alle slitte tupper borte! Veldig deilig. Håret blir liksom tykt og stort med en gang. Føles som å ha en good hair day for første gang evigheter. Og håret er fortsatt godt under skuldrene så it's all good.



(Edit: crappy webcam bilde av den første kronen jeg lagde. Er ikke et Maren-innlegg uten et crappy webcam bilde.)

I want blood, guts, and chocolate cake.

Untitled

I dag fikk jeg et kjempefint bursdagskort på forskudd i posten fra en bloggvenninne (Gitte!). Det er superfint og rosa med bilder fra en av mine favorittfilmer (Howl's Moving Castle). Jeg ble så glad og også overrasket for jeg hadde ikke forventet noe sånt i det hele tatt. Dere er de beste altså. Jeg vet alle sier de har de beste bloggleserne altså, men hell, dere er best. Forresten. Siden vi allikevel snakker om post og sånt - jeg har hele 6-7 brev ligende på skrivebordet mitt som jeg ikke har svart på. Siden det bare er en måned til vi flytter har jeg bestemt meg for å ikke svare på noen brev før det. Sånn at jeg kan sende den nye adressen min med brevene da og så slipper folk å sende til feil hus. Litt stress, men en måned er kort. Det blir masse-sending og masse-skriving av brev i begynnelsen av August.

Untitled

.

Jeg hører på Marina & the Diamonds, Jenny and Johnny og Lana Del Rey litt sånn om hverandre. Sommermusikk. Da jeg var liten ønsket jeg at jeg het Marina. Det var liksom ekstra bittert fordi Marina er så nærme Maren (Maren kommer av Marina, samme navnedag, samme betydning osv.). Når jeg var liten satt jeg egentlig hele tiden og drømte om å ha andre navn. Jeg trodde på en måte at jeg ville bli en annen person om jeg hadde et annet navn. Nå er jeg ganske OK med navnet mitt. Jeg synes det er mange navn som er finere, men dette er mitt og det er greit. Dessuten - om jeg noen gang får barn kan jeg bruke de fine navnene jeg har samlet opp på den måten. Om jeg får en jente skal hun hete Beatrice, om det blir en gutt... jeg er ikke helt sikker. Det er så mange fine guttenavn. Kanskje Oliver? Oliver er fint. Og når jeg var liten hadde jeg et kattekosedyr som het Oliver og jeg har aldri vært så glad i noe som det kosedyret. Det ble borte i en flytting da jeg var sju eller åtte. Hjertet mitt var knust. Hva er det fineste guttenavnet og fineste jentenavnet du vet om?

Untitled

Untitled

Nå har jeg snakket masse om navn. Jeg skulle forresten egentlig hete Ronja, etter Ronja Røverdatter, men foreldrene mine trodde jeg kom til å bli mobbet for det og derfor kalte de meg Maren Elisabeth i stedet. Da jeg gikk på barneskolen, jeg tror det var femte eller sjette klasse, kom det en ny jente i klassen. Hun het Maren Ronja. Det var litt creepy. Da jeg fortalte henne at jeg het Maren og at jeg egentlig skulle hete Ronja trodde hun meg ikke. Det er kanskje ikke så rart.

"Sometimes I just want to drive until the streets run out."

Untitled

Ok, så jeg bestemte meg for å lage en ny tumblrblogg! (Om du ikke leste det forrige innlegget: jeg snakket om at jeg ikke hadde oppdatert tumblrn min siden April). Det er veldig rart, men også gøy, å starte helt på nytt. Jeg hadde ganske mange følgere på den gamle bloggen, men nå roper jeg hurra for mine første følgere igjen. Jeg har tre så langt. Og av en eller annen grunn er det morsommere enn å ha tusen. Du kan følge meg her om du har tumblr. Jeg legger sikkert til en link i sidemenyen også. Om du følger meg; legg igjen url'en din i kommentarfeltet så skal jeg følge deg tilbake!

Untitled

Jeg hører på The Protomen forresten. Jeg glemte å starte innlegget med dette faktaet. Damn, jeg er så glad i The Protomen. Jeg skjønner det ikke når folk liksom skal verne om tingene de liker og passe på at ingen andre begynner å like dem/det/den med mindre det er mennesker han/hun godkjenner. Hva er greia egentlig? Jeg tror jeg hadde en sånn fase da jeg var 15-16 år gammel. Men det er ok, for 15-16 åringer er det ingen som skjønner seg på uansett. Dere er unnskyldt. Jeg mener, jeg vil gjerne at tingene jeg liker skal nå frem til andre. Og om en ting blir "mainstream," hva så egentlig? Det forandrer ingenting. "Å, men det er så mange "falske fans" som bare har hørt en sang, eller ikke har likt det like lenge som meg." Hva så? Hvorfor endrer det noe? Bare vær glad i tingene du er glad i. Ikke bry deg om andre.

Men oi, hvor kom alt det fra? Jeg vet ikke. Jeg tror poenget var at jeg ønsket flere hørte på The Protomen. Det er ingenting som irriterer meg mer enn de som liksom skal ha musikk/tv-serier/whatnot "for seg selv" eller føler det er deres oppgave å rakke ned på de som ikke er "ekte fans." Da jeg begynte å høre på The Protomen likte jeg bare én sang. Første gangen jeg hørte dem ba jeg broren min om å skru det av. Så etterhvert begynte jeg å like flere sanger. Nå liker jeg alle sammen. Liker jeg ikke bandet på ordentlig da? Siden jeg en gang i tiden bare likte den ene sangen?

Untitled

Men nok om det. Jeg vet ikke hvor halvparten av tingene jeg skriver her kommer fra. Det bare renner fra fingrene mine. Er det dette de kaller 'stream of consciousness'? Jeg liker det litt på denne måten. Jeg vet aldri hva jeg skal skrive, men det kommer allikevel. Hendene mine vet på en måte. Nå skal jeg gå å dusje. Jeg skal på skoleavslutningen til lillesøster i morgen (vel, i dag). Hun er ferdig med ung.skolen og til høsten begynner hun på vgs. Ganske vilt. Uansett, håret mitt må være rent. Ikke at jeg ikke ville ha vasket det uansett. Jeg er litt besatt av å ha rent hår at all times. Men etter at jeg kjøpte tørrsjampo har jeg slappet av litt mer. Da trenger jeg egentlig ikke vaske det mer enn annenhver dag. Nå skal jeg ikke spørre dere hvor ofte dere vasker håret. Jeg skal gi dere gleden av å komme opp med noe å kommentere på SELV.

inb4 ingen kommenterer.
inb4 OP can't inb4

Untitled

Love out of lust

Untitled

Jeg hører på Lykke Li. Jeg har funnet ut at det er så enkelt å begynne et innlegg med hva jeg hører på. I dagboken min begynner jeg alltid med klokkeslettet. Det er nesten komisk å lese gjennom. Hvert eneste avsnitt begynner med "Nå er klokken..." Og klokkeslettet må alltid være riktig. Men uansett. Jeg begynte å høre på Lykke Li rundt 2007. Hvorfor er det så viktig å være først hele tiden? Det minner meg på at jeg har sett et par episoder av Supernatural i dag. Jeg har bestemt meg for å se alle sesongene fra begynnelsen igjen i sommer. Supernatural er en sånn serie jeg aldri blir lei av. Jeg begynte å se på da sesong to kom ut. Jeg tror jeg var fjorten. Og nå er jeg snart tjue. Ganske vilt. Jeg tror ikke det er noen annen tv-serie jeg har eller ville ha holdt med så lenge. Jeg liker historier der alt virker helt vilt og fantastisk, frem til du setter deg inn i det og begynner å skjønne at det egentlig bare handler om det samme gamle: mennesker. Sesong 1-5 var perfekte. Det er ikke like bra nå lenger, men jeg er med til slutten uansett. Supernatural ♥

la resaca de la fiesta

Jeg tror jeg skal se noen flere episoder og så, når natten virkelig har begynt, skal jeg kanskje jobbe med designet. Jeg føler meg inspirert. Om jeg ikke sovner da. Jeg lover ingenting. Kanskje jeg skal våge meg ut en tur tilogmed. Sommersolvervet er så nærme nå at det nesten ikke er mørkt. Det er så rart å gå ute klokken tre om natten når himmelen er lys blålig grå. Ikke natt og ikke dag på en måte. Da går jeg fort og jeg har bare ben og jeg hører på Lana Del Rey og jeg føler meg bra. Om jeg ikke sovner da. Jeg har drømt så mye i det siste. Enda mer enn vanlig. Alt i alt har jeg en god natt foran meg. Jeg liker de gode nettene. Når jeg er rolig. Jeg har ikke hatt så mange av dem i det siste.

Dope

Jeg har ikke oppdatert min Tumblr siden April. Noe som er helt vilt, siden den siden var mitt liv en god stund. Jeg har liksom lyst til å begynne igjen, samtidig som jeg vet at jeg ikke kommer til å følge det opp. Det er ingen interesse lenger. Før eller senere mister man kanskje interessen for alt. Bortsett fra Lykke Li, Supernatural og å gå turer om natten selvfølgelig.

Untitled

lillie

"I don't know what's worse: to not know what you are and be happy, or to become what you've always wanted to be, and feel alone."

Pearl's Dream

...

Jeg hører på Bat for Lashes og jeg har ikke blogget på.. ni dager! Ny rekord tror jeg. Jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg har kanskje ikke hatt så mye å si. Eller kanskje jeg bare trengte en liten pause. Uansett, det er 18. Juni og akkurat én uke til bursdagen min. Litt skummelt. Jeg ønsker meg penger og bøker. Ønsker meg aller mest Pale Fire av Nabokov, som jeg har hatt lyst til å lese kjempelenge. Og Infinite Jest av David Foster Wallace som jeg har hatt lyst til å lese enda lenger. Det beste med bursdag er nye bøker, eller penger til å kjøpe nye bøker. Det er lov å være litt materialistisk når man har bursdag. Jeg blir tjue, forresten. Jeg nyter altså min siste uke som tenåring. Vilt.

había una vez...

Hva har jeg gjort de siste ni dagene? Ingenting spesielt egentlig. Vi har tømt en del i huset. Kastet masse. Det er bra. Også har jeg spilt en del The Sims 3. Jeg har sånne perioder der jeg spiller hele tiden, etterfulgt av perioder hvor jeg aldri spiller. Men nå spiller jeg mye. Simmen min er sanger og har nesten ingen penger og hun bor i en kjempeliten leilighet. Men hun har masse kule ting som lavalamper og zebramønstret kjøleskap og en stereo som ser ut som en katt. Også har hun blått hår og går i Dolce & Gabbana-kjoler. Custom Content i mitt hjerte, 90% av det som følger med spillet er stygt. Og.. jeg vet ikke hvorfor jeg brukte dette avsnittet på å snakke om The Sims. The Sims, OK!

Never Sleep

Ray Bradbury døde 5. Juni. Noe jeg føler jeg burde skrive om her siden jeg virkelig liker bøkene og novellene hans og dette egentlig er første gang jeg opplever at en forfatter jeg liker dør. Jeg ble egentlig ikke trist siden han ble hele 91 år og siden han har utgitt så utrolig mye. Ray Bradbury skrev Fahrenheit 451, som jeg nesten alltid anbefaler om noen spør meg om boktips. Han har også skrevet utrolig mange noveller. Jeg har en bok med hans noveller som veier et tonn i hyllen min og den dekker fortsatt ikke alle. Jeg har sikkert sitert han hundre ganger på denne bloggen også. Han skrev tross alt mitt all time favorittsitat:

"Some people turn sad awfully young. No special reason, it seems, but they seem almost to be born that way. They bruise easier, tire faster, cry quicker, remember longer and, as I say, get sadder younger than anyone else in the world. I know, for I'm one of them."

Men kanskje dette passer bedre i dag:

"And when he died, I suddenly realized I wasn't crying for him at all, but for the things he did. I cried because he would never do them again, he would never carve another piece of wood or help us raise doves and pigeons in the backyard or play the violin the way he did, or tell us jokes the way he did. He was part of us and when he died, all the actions stopped dead and there was no one to do them the way he did. He was individual. He was an important man. I've never gotten over his death. Often I think what wonderful carvings never came to birth because he died. How many jokes are missing from the world, and how many homing pigeons untouched by his hands? He shaped the world. He did things to the world. The world was bankrupted of ten million fine actions the night he passed on."

Untitled

Hva foregår i ditt liv akkurat nå?

There is thunder in our hearts

Den siste uken har mer eller mindre handlet om E3 (årlig videospill-messe der nye titler og andre nye greier vises frem). Dette har ført til at døgnrytmen min er verre enn noensinne, siden man gjerne må sitte oppe til tre for å få med seg Sonys pressekonferanse og så stå opp igjen klokken fem for å få med seg Giant Bombs after hours live show. Du skjønner. Det er slitsomt, men det er også gøy. Det føles litt som å være en del av noe. Jeg gleder meg til neste år.

Untitled

Untitled

Akkurat nå er klokken halv ett og jeg hører på Florence + the Machine. Rommet mitt er varmt og jeg skal snart gå og vaske håret mitt. Nettet er kjempetregt av en eller annen grunn. Jeg må prøve å snu døgnet mitt i dag, eller i hvert fall før Mandag. Altså satser jeg på å døgne i natt, noe som er helt greit. Jeg elsker å være oppe hele natten, det er å være oppe hele dagen som er problemet mitt.

Untitled

Untitled

Jeg har lest litt på wikipedia (du vet, mitt umulige mål om å lese hele wikipedia før jeg dør) om det stadiet rett før du sovner. Når du er mellom søvn og våkenhet. Det heter Hypnagogia. Det er veldig gøy å lese om og jeg kjenner meg igjen i mye av det. Som å høre noen rope navnet ditt rett før du sovner. Eller bare lyden av stemmer. Det skjer med meg nesten hver eneste natt. Eller bare en strøm av tilfeldige bilder. Eller den følelsen av å falle som får hele kroppen til å rykke til. Du kan lese mer om det her. Har du opplevd noe av dette før? Moren min har noe som heter exploding head syndrome. Nå og da våkner hun til et kjempehøyt smell som kommer fra inne i hodet hennes. Lyden sammenlignes med en eksplosjon. Det er veldig spennende, men det høres også veldig skummelt ut.

Jeg er veldig opptatt av søvn og søvnlidelser.

Untitled

Kjole

Jeg har en trillion kjoler men det føles likevel aldri som om jeg har nok. I dag fikk jeg en kjempefin en i posten. Jeg bestilte den på Etsy og den er mørkeblå med hvite prikker og hvit krage. Supersøt.

Nye klær er litt som antidepressiva. Jeg føler meg pen igjen og jeg får plutselig lyst til å gå ut og gjøre en hel del. Det er litt rart med nye klær også. Først føles de helt fremmede og ikke "deg" i det hele tatt. Så plutselig en dag føles det som om du har eid dem for alltid og du tenker ikke på dem på noen spesiell måte. Skjønner du hva jeg mener? Har du kjøpt noe fint i det siste?

(PS: Fikk også et superfint postkort fra Barcelona i posten i dag. Tusen takk, Emma, du er så søt!)

A deal with God

Untitled

Vi har fått et hus!! Det røde huset på Torød som jeg snakket om i forrige innlegg er vårt. Vi flytter inn første August. Jeg er så glad. Det er ikke langt unna og vi skal ha med kattene våre. Det er to etasjer og fine tapeter og verdens peneste bad. Og jeg elsker det nye soverommet mitt (som er MITT, bare MITT) - det er litt mindre enn det jeg har her, men det er fin lysebrun tapet og vindu i taket. Vinduet i taket er jeg veldig glad i allerede. Jeg gleder meg til å se på stjernene og jeg gleder meg til å høre på regnet når det slår mot taket. Siden det er hele to måneder til vi skal flytte har jeg ikke tenkt til å begynne å pakke på en stund, men jeg har allerede begynt å kaste. I dag kastet jeg sykt mye klær. Eller, vi la dem i Uff-containere. Det var ganske gøy å se gjennom klær fra da jeg var 14-15 år gammel.

Åå, jeg er så glad.

Untitled

she could be mine

Her om dagen begynte jeg å se på den Britiske serien Sherlock. Det er veldig sjeldent jeg åpner opp for nye ting, men siden omtrent alle jeg kjenner har snakket programmet opp i skyene bestemte jeg meg for å gi det en sjanse. Og herregud, jeg elsker det! Jeg så alle episodene på to netter og nå vil jeg ha mer, mer, mer. Anbefales om du ikke har sett det allerede. Selv om jeg mistenker jeg var den siste i verden som ikke hadde fått det med seg allerede. Slowpoke. Forresten, hver gang jeg ser litt for mye Engelsk TV begynner jeg å tenke med Britisk aksent. Flere som gjør dette?

- autumn -

Jeg lurer på hvordan jeg kommer til å være når jeg blir ordentlig voksen. Når jeg er 30, 35 år gammel. Kommer jeg til å ligne den personen jeg er nå i det hele tatt? Kommer jeg til å føle meg voksen? Kommer jeg til å sette pris på de tingene jeg setter pris på nå? Jeg tror det er typisk barn/ungdom å si at vi aldri kommer til å forandre oss, aldri kommer til å bli ''normale'' eller kjedelige. Kanskje det er noe vi ikke kan stoppe. Jeg mener, kroppen vår er nesten programmert til å bli kjedelig. Jo eldre du blir, jo vanskeligere er det å like ny musikk for eksempel. Men nei, jeg er fortsatt ung og dum og jeg tror aldri jeg blir kjedelig. Det er en fin drøm.

(Sånn helt til slutt: rar wikipedia artikkel. Ja, mitt mål i livet er å lese hele Wikipedia.)

I love sleep. My life has the tendency to fall apart when I'm awake, you know?



Forside Profil Om Maren Arkiv
maren elisabeth, 22, tønsberg

hits