So let me tell you about this girl I know. She's so blonde.

http://data3.whicdn.com/images/122913575/large.jpg

I går hadde jeg bursdag (takk for gratulasjoner!). Jeg fikk Ultraviolence på vinyl av søsknene mine og av alle andre fikk jeg penger. Ønsker meg alltid penger til bursdagen min sånn at jeg kan shoppe! Jeg var i byen i dag og kjøpte klær, matt lyserosa leppestift, og proteinkur til håret mitt. I natt sov jeg forresten over fjorten timer. Jeg sovnet ved midnatt og våknet ikke før halv tre. Hva skjedde der? Jeg har vært skikkelig trøtt de siste dagene, så jeg har vel vært i underskudd. I dag føler jeg meg heldigvis helt uthvilt.

http://data3.whicdn.com/images/122917430/large.jpg

Mer hårsnakk. Jeg har fikset blondfargen min! Eventuelt, jeg har fikset den blekede, brassy, ikke-fargen slik at den faktisk er blond. Rett etter blekingen tenkte jeg at jeg hadde blitt honningblond eller jordbærblond, men etter at det hadde gått litt tid innså jeg at jeg måtte gjøre noe. Det var liksom litt for lyst til å være jordbærblond eller ginger, men alt for mye gulskjær og orangeskjær til at jeg kunne kalle det for en annen form for blond. Det var rett og slett en åpenbar bleket og ujevn farge som ingen har i virkeligheten. Så jeg bestemte meg for å tone det med en grønnbasert lys askeblond farge, rundt level 8. Mange sier at om du har orangeskjær i håret så kan du bruke lillashampoo for å tone det, men lillashampoo funker bare på lyse blondiner som har gulskjær. Det funker fordi lilla er komplimentærfargen til gul, men komplimentærfargen til rød er grønn, og derfor trenger du en grønnbasert farge (siden jeg aldri har sett grønnshampoo). Var veldig redd for at håret mitt skulle suge til seg alt av farge og bli alt for mørkt igjen, men resultatet ble en level 7 mellomblond helt uten gulskjær. Jeg kan ikke tro hvor naturlig det ser ut. Det ser ikke bleket eller falskt ut i det hele tatt, det ser ut som om jeg faktisk er en naturlig blondine. Jeg elsker det, jeg føler meg endelig helt fornøyd. Føler at jeg endelig har funnet det jeg har lett etter. For kanskje første gang gikk en farging akkurat som planlagt og akkurat nå har jeg ingen planer om å oppnå noe annet enn å ta vare på fargen min. Jeg vet at jeg gjør veldig mye med håret mitt. Når jeg var seksten-sytten år gammel fikk jeg en stygg anonym kommentar på bloggen min om at jeg "skryter av det rosa håret mitt som ikke er rosa." I senere tid har jeg vært veldig opptatt av at hårfargen min skal være perfekt, at jeg aldri skal skryte av at en farge er blond om den ikke er blond. Jeg føler at om noe ikke blir gjort ordentlig er det ikke verdt å gjøre i det hele tatt, og om en farging ikke kommer ut som jeg ønsker vil det ikke gå lang tid før jeg prøver å korigere det, selv om det uønskede resultatet ikke var stygt i det hele tatt. Jeg burde egentlig ikke bry meg så mye, og for the record var det rosa håret mitt totally rosa. Men fuck you anonyme-kommentator-fra-fortiden, jeg er blond og jeg skal skryte så mye jeg vil for jeg gjorde det helt selv og jeg er stolt. Her er et bilde av den nye fargen for de interesserte.

http://data1.whicdn.com/images/122920503/large.jpg

Jeg hører på Electra Heart av Marina & the Diamonds. Første gangen jeg fikk skikkelig lyst til å bli blond var når jeg hørte Teen Idle. Måten Marina synger "I wanna be a bottle blonde" på fikk det til å høres så glamorøst ut. Nå som jeg faktisk er "a bottle blonde" blir jeg litt nostalgisk. På mange måter er ikke Electra Heart et veldig bra album (i min mening), men det er allikevel et album jeg kommer tilbake til ofte. Det minner meg litt om Bat For Lashes sin Two Suns, bare at Marina holder seg mer til konseptet sitt. Jeg liker konseptet veldig godt, jeg elsket musikkvideoene, og jeg elsket hvordan Marina så ut da hun var "Electra Heart." Det var bare musikken som ikke fulgte helt med rent teknisk, selv om albumet selvfølgelig inneholder et par sanger jeg synes er veldig gode. Bubblegum Bitch er amazing, Teen Idle sier omtrent alt jeg føler i forhold til min egen ungdom, og Fear And Loathing er også en sang jeg kjenner meg igjen i. Marina & The Diamonds er i bunn og grunn musikk jeg kjenner meg mye igjen i. The Family Jewels handlet mye om å være perfeksjonist. Om å føle at man alltid være på topp og best, samtidig som man også føler at man aldri får det til. Jeg så forresten videoen til Primadonna igjen her om dagen. Den videoen er ren inspirasjon for meg. Jeg gleder meg nesten til å få masse ettervekst så jeg kan ligne på Electra Heart.

http://data2.whicdn.com/images/122914040/large.jpg

I morgen skal jeg forresten på kino og se 22 Jump Street! Jeg har ikke vært på kino på tre måneder, gleder meg masse, og jeg elsket 21 Jump Street. I morgen skal jeg også til legen for å få henvisning til psykolog igjen, noe som ikke er like gøy.

http://data3.whicdn.com/images/122922409/large.jpg

I don't know about you, but I'm feeling twenty-two



Gratulerer med dagen til meg!

Peroxide

http://data3.whicdn.com/images/122178224/large.jpg

Har blåmerker på venstrearmen og venstrebenet. Hører på Lana Del Rey nesten nonstop, men akkurat nå ligger jeg i sengen med varmeflasken min og hører på MØ. Siste skoledag overstått. Et skoleår overstått. Fornøyd? Nei. Men ferdig i det minste og veldig sliten. Dette skoleåret har jeg vært gjennom syv par øretelefoner, null bøker, og elleve hårfarger. Håret har blitt noen cm kortere, luggen har vokst fra toppen av ansiktet til bunnen av ansiktet. Jeg har også oppdaget en haug nye artister, og det er nok det beste jeg sitter igjen med fra det siste året. "Sometimes I feel like music is the only medicine", som Kanye West synger. Lørdagen sov jeg i nesten et strekk gjennom dagen og natten. Tror kroppen plutselig bestemte seg for å ta igjen all søvnen den har mistet i løpet av skoleåret.

http://data2.whicdn.com/images/122178111/large.jpg

http://data2.whicdn.com/images/122185066/large.jpg

I går var jeg i Sverige. Landet med billig godteri og billig hårfarge. Jepp, jeg kjøpte blekemiddel og jepp, jeg er blond igjen. Jeg er gal og jeg vet ikke hva jeg driver med, men det gikk bra. Var en gyllen mellombrun, rundt level 5. Forventet å bli ginger, men resultatet ble mye bedre enn jeg kunne håpet på. Honningblond! Liker det veldig godt, føler meg som en Lannister. Har også et par tilfeldige pastellrosa striper her og der som plutselig dukket opp når jeg bleket håret. Det er en søt farge og jeg bryr meg ikke. Håret ble ikke veldig slitt, det knekker ikke, men det er svakt nå og jeg må bruke tid og de rette produktene på å gjøre det bra igjen. Jeg vet at jeg ikke burde ha gjort dette etter suicide blonde-episoden jeg hadde i Mai, men jeg bare klarte ikke ha mørkt hår lenger. Takk gud for at det gikk bra. Tror jeg har blitt litt blondorexic i løpet av de siste månedene, føler meg ikke som meg selv om jeg ikke har lyst hår. Det pleide å være helt motsatt. Tror jeg prøver å distansere meg litt fra personen jeg var da jeg hadde helt svart hår. Once you go blonde, you never go back.

http://data1.whicdn.com/images/122177959/large.jpg

Det er kanskje litt klisjé, men jeg liker virkelig ikke Facebook. Jeg synes det er en utrolig uoversiktlig og rotete side. Det er alt for mye som skjer i forhold til designet og det ser ikke pent ut. Føler heller ikke jeg har noen som helst oversikt over min egen profil og mine sider og grupper. Jeg ser også statuser fra de samme folkene om og om igjen, og andre mennesker ser jeg aldri noe fra med mindre jeg går inn på profilene deres, og det er tilsynelatende tilfeldig hvem som dukker opp i feeden min og hvem som ikke gjør det. Alt i alt en veldig slitsom side og jeg har mest lyst til å bare slette meg selv fra den, hadde det ikke vært for at det er en lett måte å kommunisere på.

http://data1.whicdn.com/images/122179627/large.jpg

Har forresten bursdag om to dager! Yay.

Om Ultraviolence av Lana Del Rey

Lana Del Rey fortsetter å la seg inspirere av mørke og kontroversielle bøker og historier. Born To Die var full av hint til Lolita av Vladimir Nabokov, en bok om en voksen mann som forelsker seg i en tolv år gammel jente. Utover disse hintene hadde Born To Die mye til felles med boken. Blomstrende og luksuriøse melodier, store ord og store illusioner. Ultraviolence har ikke noen referanser til A Clockwork Orange bortsett fra titellen, men sounden kan allikevel sammenlignes med boken av Anthony Burgess. Lana Del Rey kunne aldri ha skapt noe virkelig stygt, men albumet er skitnere enn Born To Die. Ikke alt er perfekt her, stemmen hennes blir halveis druknet i ekkoet av instrumentene. Lanas vokal og ord er fortsatt like vakre, men det er færre illusioner her og Lana snakker mer fritt om de kontroversielle temaene musikken hennes alltid har sentrert rundt. Burgess sa en gang at A Clockwork Orange ofte ble misforstått som en glorifisering av sex og vold. Kanskje kan det samme sies om Ultraviolence. Lanas tekster er kontroversielle, men kanskje det er derfor hun er så interessant. Ingen andre synger om disse tingene. Lana gir oss et alternativ til de klassiske kjærlighetsballadene. På Ultraviolence tar hun dette til en ny level.

Albumet starter med Cruel World. En seks minutter lang sang som ikke egentlig er en veldig sterk opener, men gir allikevel en introduksjon til sounden du møter på Ultraviolence. Vi blir også servert referanser til røde kjoler, våpen, dop, og trist kjærlighet. Kjente konsepter i Lanas musikk. Andre låt er tittelsporet Ultraviolence, som i mine øyne hadde vært en mye sterkere opener enn Cruel World. Ultraviolence er den mørkeste sangen på albumet. En sang om et forhold hvor vold og kjærlighet går hånd i hånd ("He hit me and it felt like a kiss"). De som kalte BTD anti-feministisk kommer til å ha mye å ta tak i her. Ultraviolence er en av mine favoritter fra dette albumet. Den er et eksempel på det Lana gjør så bra. Det stygge og det vakre i harmoni. Etter Ultraviolence kommer Shades of Cool, Brooklyn Baby, og West Coast. Denne bulken med tidlige singler veier ned albumet for meg, fordi jeg allerede har hørt på singlene tusen ganger hver. Denne effekten hadde blitt mindre om singlene var spredd jevnt utover albumet. Sad Girl introduserer enda et tema som ligger sentralt i Ultraviolence - 'the other woman.' "Being a mistress on the side, it might not appeal to fools like you." Etter dette kommer enda en bulk med sanger som veier ned littegrann. Pretty When You Cry, Money Power Glory, og Fucked My Way Up to the Top høres litt for like ut og melodiene er ikke veldig interessante. Etter dette kommer Old Money, et høydepunkt som virkelig overrasket meg. Det er en rolig ballade om tapt kjærlighet og ungdom med ekkoer av en gammel sang som aldri ble utgitt, kalt Methamphetamines. "If you send for me you know I'll come. And if you call for me you know I'll run," synger hun. Instrumentalt er det en veldig enkel sang, men du klarer ikke la vær å bli hypnotisert av den vakre tristheten og vokalen får virkelig skinne. Albumet ender med en cover av The Other Woman, som fint summerer noen av temaene tatt opp i resten av albumet.

Albumet kommer også med et par bonustracks. Black Beauty, som ble leaked i fjor, er fikset på og resultatet er nydelig. Guns And Roses, en kjærlighetssang om en gutt som elsket bandet Guns And Roses. Florida Kills høres ut som en cutout fra BTD. Og til slutt Flipside, som jeg liker veldig godt selv om jeg ikke helt skjønner den enda.

http://data1.whicdn.com/images/121313062/large.jpg

Alt i alt er ikke Ultraviolence like lett å elske som BTD. Hip Hop viben er borte og erstattet med lag på lag med tykke, hazy instrumentaler. Det er ikke like radiovennlig som BTD. Det er mest rolige ballader og ingenting som kan sammenlignes med energien på låter som National Anthem eller Off to the Races. Men det var ikke det Lana Del Rey prøvde å gjennskape heller. Albumet uforsker ensomhet, tristhet, og isolasjon i flere former og gir deg ikke mye rom til å puste. BTD var et repetitivt med noen få konsepter spredd tynt utover femten sanger. Det er et av mine favorittalbum, men det var langt fra perfekt. Ultraviolence tar mange av de samme konseptene, men utdyper dem og gir lytteren mer å holde fast ved. Tekstene er lysår unna BTD. Lana Del Rey har vokst både vokalt og som en låtskriver og jeg tror Ultraviolence er et steg i riktig retning mot å bli tatt seriøst som en artist.

I saw our sad Messiah and he was bored and tired of my laments. He said, "I died for you one time, but never again."

http://data1.whicdn.com/images/119986383/large.png

Det er sommer og jeg går i store sweatshirts, ligger under tepper, og bærer på varmeflaske som en siamesisk tvilling. Evig frossenpinne. Det har faktisk vært noen dager som har vært skikkelig varme her og det har vært deilig. Selv om jeg definitivt føler jeg orker mer når det er litt kaldere slik som nå. Denne uken har vært E3, E3, E3. For de uinnvidde, E3 er en stor videospill-event som holdes en gang i året i Los Angeles, hvor de største selskapene som Sony og Microsoft holder konferanser og viser frem nye spill og prosjekter. Det var mye kult i år. Metal Gear Solid: The Phantom Pain hadde kanskje den kuleste traileren - mye på grunn av at Nuclear av Mike Oldfield var det perfekte sangvalget - selv om jeg ikke er superinvestert i Metal Gear serien. Gleder meg veldig mye til Uncharted 4, selv om jeg tviler på at det spillet kommer ut før slutten av 2015. Bloodborne blir kult. Fikk Devil May Cry-vibber av Scalebound. Gleder meg til nytt Zelda-spill, selv om jeg aldri kommer til å gidde å faktisk spille det. Destiny traileren overrasket meg. No Man's Sky også. Alt i alt en OK E3.

http://data2.whicdn.com/images/119987477/large.jpg

Dette kommer kanskje til å fornærme mange, men jeg sier det som det er, jeg kan ikke fordra feminister. Om du forteller meg at du er feminist tenker jeg automatisk at vi ikke kommer til å komme overens. Ikke misforstå meg, jeg støtter så klart likestilling og jeg kan ikke fordra undertrykking. Jeg er en forkjemper av girl power, mer enn de fleste. Det jeg ikke orker er at så mange feminister kritiserer andre kvinner for det de gjør eller hvordan de kler seg. For meg har ikke dette noe med feminisme å gjøre og for meg ser det ut som undertrykking av kvinner fra andre kvinner. Jeg vet at ikke alle feminister er sånn, men om jeg ser enda en feminist klage på at jenter sminker seg så klikker det for meg. Jeg bruker mye sminke og det er aldri noe jeg har gjort fordi jeg føler meg presset til det. Det er fordi jeg synes det er gøy og jeg synes det er pent. Og i bunn og grunn er det faktisk mitt eget valg, og et valg jeg har tatt. Likestilling handler om at alle skal stå likt og bli respektert, enten de passer inn i dine idealer eller ikke. Jeg får liksom ikke helt forklart hva jeg mener, det bare irriterer meg når folk kommer med dømmende eller rare utsagn og backer det med "jeg er feminist." Synes også mange av dagens feminister klager på ikke-problemer. Kanskje det er fordi vi ikke har nok å klage på i Norge, jeg vet ikke. Social justice warriors er også noe jeg bare ikke takler og jeg har lest blogger hvor jeg ikke er sikker på om det jeg leser er tull eller alvor. Folk klager på de rareste ting.

http://data3.whicdn.com/images/119987719/large.jpg

http://data1.whicdn.com/images/119984789/large.jpg

Har falt veldig tilbake til gamle vaner og spiser veldig lite for tiden i et forsøk på å gå ned mer i vekt. Veier meg også sikkert ti ganger om dagen selv om jeg vet at det ikke gir noen mening, må liksom følge med på hvor mange gram jeg legger på meg i løpet av en dag. Rekorden så langt er 500 gram. Det er sikkert fordi det er sommer. Har så mye tid med meg selv at jeg må gjøre et eller annet for å distrahere meg selv fra alt det andre som plager meg every day of every week. Spiller også veeeeldig mye Tetris, fordi jeg har funnet ut at jeg ikke har noen hobbyer. Rekorden er level 27, 286 linjer. Har forresten funnet ut at antipsykotika-medisinen jeg tar nesten hver dag for å få sove ikke er lovlig i USA. Da følte jeg meg litt lovløs.

http://data2.whicdn.com/images/119987825/large.jpg

På Fredag ble muntlig eksamen trukket på skolen min og jeg kom IKKE opp. Takk gud, for om jeg hadde kommet opp hadde det blitt i Matte. Nå er det bare fem dager igjen på skolen og jeg kan ikke tro at det snart er over. Jeg tror virkelig ikke at det snart er over. Venter hele tiden på en eller annen stygg overraskelse. Vil aldri på skolen igjen. Jeg har søkt til neste år, men mellom dere og meg så tror jeg ikke at jeg kommer til å komme inn. Og det er helt greit. Tror jeg skal satse på å jobbe. Er miserable i en jobb også, men er mer miserable på skole tydeligvis. Please god, give me a job at Gamestop!

http://data3.whicdn.com/images/119987356/large.jpg

These drugs they are making me so sad and I can't stop taking them.
This night it is making me so sad, if there was a way to get it out I want to get it out.

Mai 2014

http://photos-f.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpa1/10413956_246638025525117_1029669779_n.jpg http://photos-g.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10349651_723275664384614_1774394539_n.jpg http://photos-b.ak.instagram.com/hphotos-ak-xfa1/914690_749242735116041_666884074_n.jpg
http://photos-e.ak.instagram.com/hphotos-ak-xfa1/10413820_654709484582996_2135799549_n.jpg http://scontent-a.cdninstagram.com/hphotos-xfp1/t51.2885-15/10261119_507633356008235_646774601_n.jpg http://photos-e.ak.instagram.com/hphotos-ak-xap1/928281_656264614429508_242200118_n.jpg
http://photos-g.ak.instagram.com/hphotos-ak-xfa1/914696_652007614884094_81470676_n.jpg http://photos-h.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpa1/925510_1422103058062311_1198699263_n.jpg http://photos-f.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10349615_562744287163141_1469661825_n.jpg
http://photos-d.ak.instagram.com/hphotos-ak-xaf1/10375482_1432923130300491_2056448590_n.jpg http://photos-h.ak.instagram.com/hphotos-ak-xap1/10311087_280470322127479_952120329_n.jpg http://scontent-a.cdninstagram.com/hphotos-xaf1/t51.2885-15/10362060_391919784279894_496733436_n.jpg
http://photos-g.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpa1/925096_643932379016558_439603584_n.jpg http://photos-f.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10261183_308175149341069_222012152_n.jpg http://photos-a.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10268806_1416269558644536_2087707705_n.jpg
http://photos-b.ak.instagram.com/hphotos-ak-xaf1/10326486_1432501353674521_1778918596_n.jpg http://photos-f.ak.instagram.com/hphotos-ak-xfp1/10369330_472076562924909_660255724_n.jpg http://photos-c.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10254217_317983101688410_92572645_n.jpg
http://photos-h.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpa1/927947_242080859330999_1410894162_n.jpg http://photos-b.ak.instagram.com/hphotos-ak-prn/10326463_620806488008793_43398534_n.jpg http://photos-a.ak.instagram.com/hphotos-ak-xpf1/10349693_1427141790888232_1211084707_n.jpg

Mai var EMA, Brand New, og Iggy Azalea. Det var også nasjonaldag og jeg hadde på meg fin kjole og sølvsko med høye hæler. Jeg har fått meg en såkalt kjemisk klipp. Jeg har også vært innom omtrent hver eneste hårfarge på kartet. Blond, ginger, rød, rosa, og svart. Den orange/ginger fargen jeg hadde til å begynne med var den eneste jeg egentlig likte. Jeg har desverre en dårlig vane hvor jeg endrer på håret mitt når jeg har en skikkelig dårlig dag, ikke alltid med gode resultater. Til slutt (ikke avbildet, siden dette teknisk sett skjedde natt til første juni) bestemte jeg meg for å bare gå så nærme min naturlige hårfarge som mulig. Håret mitt trenger fred nå og jeg vil bare la det vokse. Så jeg har landet på en mellombrun farge (Rundt level 6 eller 5). Noen partier er nesten askeaktige, men mesteparten er en pen gyllebrun som er fargen jeg har naturlig. Er veldig fornøyd med dette. Jeg synes hår med asketoner er fint og jeg synes hår med gylne toner er fint. Noe jeg ikke liker er det falske røde skjæret som ofte henger igjen i hår som har vært farget mørkt og som kommer frem i solen. Veldig glad for at jeg ikke sitter igjen med det. Nå har jeg en farge som ser naturlig ut, som jeg kan ha mens håret mitt vokser ut, og som ikke er for mørk.

Nå er det bare to uker igjen av skolen og jeg har nesten ingen ordentlige skoledager igjen. Nå er det bare å krysse fingrene for at jeg ikke kommer opp i muntlig eksamen neste uke. (Forøvrig litt off topic, men så noen Paradise finalen i går? Herregud så deilig det var når Aurora kastet den kula i bakken. Girl power! Payback is a bitch.)

If you won't love me, someone will.

http://data1.whicdn.com/images/117590258/large.jpg

Har ikke blogget på veldig lenge. Plutselig er det Juni, hvordan endte jeg opp her. Denne måneden har jeg bursdag. Slutten av Mai var et rot. I hvert fall for håret mitt. En rekke dårlige valg gjorde at jeg blant annet mistet mye lengde. Det hele begynte med at jeg skulle bleke håret mitt for å farge det rosa. Jeg brukte en veldig sterk bleking og trodde at håret mitt kom til å takle det. Aner ikke hvorfor jeg ikke gjorde en strand test, noe jeg ellers alltid gjør når jeg bleker. Håret mitt tålte ikke blekingen, det knakk, og jeg måtte klippe av håret ved kragebeina. Vet at det ikke egentlig er kort hår, og at jeg er heldig som ikke mistet mer hår, men er alt annet enn fornøyd med denne lengden. Så skulle jeg farge det rosa da, men fargen ble mye mer lilla enn rosa og ikke det jeg hadde ønsket meg i det hele tatt. Med en Vitamin C behandling fikk jeg det til sjokkrosa, men jeg hatet det, helt ærlig. Jeg vet ikke hva jeg tenkte på og jeg hatet å se meg selv i speilet. Så jeg farget det svartbrunt igjen. Føler meg litt fin igjen, selv om jeg hater denne lengden og selv om jeg aldri så for meg å gå tilbake til svart hår. Vet ikke hvorfor jeg fikk det for meg å endre farge da jeg egentlig var kjempefornøyd med den jordbærblonde/ginger fargen jeg hadde til å begynne med. Har planer om å sakte men sikkert falme svartfargen med Vitamin C, men det kommer til å ta tid. Ikke sjangs om jeg rører blekemiddel igjen. Traumatisert for livet. Om du følger meg på Instagram har du sikkert sett den ene katastrofen etter den andre allerede, men hvis ikke kommer det snart et "Mai 2014 i bilder"-innlegg, så det er bare å glede seg. (Edit: tok en runde med vitamin C i går natt og resultatet ble en gyllen mellombrun farge. Egentlig ganske lik min naturlige farge om jeg husker riktig, og mye mykere på ansiktet mitt! Yay!)

http://data2.whicdn.com/images/117582896/large.jpg

http://data3.whicdn.com/images/117582182/large.jpg

De siste dagene har jeg spilt Always Sometimes Monsters. Jeg ble ferdig med det i går. Det er et nytt indiespill hvor du setter ut på en reise for å vinne tilbake ekskjæresten din etter at livet ditt har gått fullstendig til helvete. Gjennom historien må du ta en rekke moralske valg som til slutt har alt å si for hvordan historien din ender. Jeg likte det veldig godt. Jeg prøvde å ta alle valg som jeg selv ville tatt dem og jeg fikk en ganske trist slutt. Det er et veldig realistisk spill i forhold til mye av det jeg vanligvis spiller og det er en bra historie. Jeg følger slavisk med på alt som skjer i videospill-verdenen, men det er sjeldent jeg faktisk spiller et spill selv lenger. Jeg er ganske kresen og få ting interesserer meg skikkelig. Men Always Sometimes Monsters virket veldig interessant og jeg er glad jeg bestemte meg for å prøve det ut.

http://data2.whicdn.com/images/117582150/large.jpg

I det siste har jeg hørt veldig mye på Past Life Martyred Saints av EMA. Definitivt et favorittalbum. Tekstene treffer meg veldig. Tekster om å ha vært "the goth in high school", om å forlate stedet man vokste opp på, om piller, om selvskading, om internettet, om kjærlighetssorg. EMA tar opp veldig mange temaer som er relevante for meg og sikkert mange andre, uten at det blir cheesy. Jeg setter pris på subtilitet. Ting som ikke sies rett ut, men som allikevel kommer frem. Past Life Martyred Saints anbefales, det er til tider utrolig vakre melodier og tekstene er noe av det beste jeg har hørt på lenge. Det er et veldig trist album - Milkman er kanskje den eneste sangen med en relativt happy-vibe - men jeg er en sucker for musikk som snakker til depresjonen i meg. Start med California. Jeg har hørt litt på hennes nyeste, The Future's Void også. Jeg liker konseptet bak albumet veldig godt. Dead Celebrity er nydelig og Neuromancer er kul, men jeg har ikke helt kommet inn i albumet på samme måte enda. Gir det litt tid. The songs you grow to like never stick at first, osv.

http://data1.whicdn.com/images/117598612/large.jpg

I've been holding on too long.
I'm sick of waiting round this birdhouse,
for enough flesh wounds to make a kill.

I know nothing lasts forever,

if you won't love me, someone will.

Like a red star,

like a bruised scar.



Forside Profil Om Maren Arkiv
maren elisabeth, 22, tønsberg

hits