Come join the youth and beauty brigade. Nothing will stand in our way.

Dette har vært en av de fineste dagene på lenge! Vi bestemte oss for å dra til Sverige på impuls i dag morges. Det ble veldig fint. Først måtte vi ta fergen fra Horten til Moss, noe jeg vanligvis er veldig redd for siden jeg har vannskrekk, men været var så fint at jeg overtalte meg til å gå ut av bilen for å se ut. Jeg endte opp med å henge over kanten på båten hele turen og så på bølgene og vinden blåste kjempesterkt, men det var varmt og sol og folk i seilbåter vinket tilbake til oss. Jeg og Molly ofret ødelagte smykker til havet og jeg hadde California One av The Decemberists høyt i ørene og i en halvtime var alt perfekt.

Rett utenfor Moss kjørte vi forbi denne butikken, og den så så fin ut at vi tok en u-sving for å se.

Jeg trodde jeg hadde dødd og kommet til hipster heaven.

Det var rare ting overalt og de hadde tente duftlys midt på dagen. Og nesten alt var kjempebillig.

Jeg er besatt av lysekroner.

De hadde masse vinyl, og det var faktisk ganske godt utvalg! Molly kjøpte David Bowie og Bruce Springsteen og jeg kjøpte...

Kate Bush! Og...

The Smiths plaktat! Jeg elsker den. Har ønsket meg en The Smiths plakat i omtrent to år nå, og denne er perfekt. Molly kjøpte lik, pluss fire andre plakater eller noe sånt. De hadde veldig mange plakater der, både nytt og gammelt, og alle kostet 20 kroner! Jeg elsker denne butikken. Etter det dro vi videre til Sverige!

Vi fant en av de store godteributikkene og der hadde de enda finere lysekroner! Jeg tok sikkert femti bilder av dem. Besatt av lysekroner.



Og det var uendelig med godteri, som jeg måtte ta bilder av selv om jeg egentlig bare liker sjokolade.





Jeg kjøpte masse marsipanegg, selv om det ikke er påske! Og etterpå dro vi på Søstrene Grene hvor jeg kjøpte masse god te. Noe skal jeg drikke og noe skal jeg sende i brev tror jeg. Så brevvenner kan glede seg. Og jeg så en gutt i skinnjakke og pilotbriller og jeg synes han var så kul at jeg har bestemt at vi skal gifte oss en dag. Om jeg finner han igjen. Hvis ikke han er svensk da, for da hadde jeg ikke skjønt hva han sa.



Så lekte vi på en mørk parkeringsplass til fergen hjem gikk.

En fin dag!

We got in your car with our kickabout hearts and we hollered out "sweet Clementine."

Untitled

home

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men plutselig raser jeg bare gjennom bok etter bok. Jeg har alltid lest veldig sakte, men nå leser jeg kjempefort. Det er nesten litt synd, for jeg blir ferdig med en bok før jeg rekker å i det hele tatt tenke på neste bok. I dag leste jeg The Bell Jar om igjen. Det er en stund siden forrige gang og denne gangen likte jeg den enda bedre. Jeg kjenner meg veldig igjen i den (som så mange andre jenter på min alder). Spesielt i følelsene til Esther om hva samfunnet og folk rundt henne forventer av henne. Det er merkelig at en bok som er relativt gammel fortsatt kan være så relevant i dag. Den er nok en av mine favorittbøker. Jeg har alltid vært stor fan av Sylvia Plath. Men nå må jeg tenke på hva jeg skal lese nå. Jeg tror jeg skal på bokhandelen i morgen.

Details

I går (eller var det i natt kanskje?) tipset en av mine mange (les: tre) internettvenner meg om anime-serien Kara no Kyoukai! Jeg ble veldig fascinert av det lille klippet han sendte meg, men jeg sa til meg selv at jeg ikke kunne se på før i dag (for når jeg først begynner på en serie sover jeg ikke før jeg er ferdig). Jeg begynte med en gang jeg kom hjem fra jobb i dag og jeg har sett fem av syv episoder allerede! Jeg liker den veldig godt. Den er veldig kryptisk og rar og det tok en stund før jeg skjønte hva som foregikk, men jeg visste med en gang at jeg likte den. Og hovedpersonen ligner på meg! Bortsett fra at hun er mye mer bad ass (men jeg hadde også rocket kimono og skinnjakke om jeg bodde i Japan, bare så dere vet det).

Det er egentlig veldig sjeldent jeg tar i mot tips fra andre. Det er alltid sånn "Ja, det skal jeg sjekke ut!" uten at jeg mener det i det hele tatt. Men denne gangen ble jeg fascinert med en gang. Jeg har uansett ikke sett på anime på omtrent ett år. Har savnet det. Nå skal jeg snart se litt mer! Jeg skal bare bli ferdig med å blogge/høre på Muse.

Untitled

Jeg har begynt å få blåmerker veldig lett og jeg er livredd for at jeg begynner å bli forkjølet. Ting går skikkelig dårlig, men samtidig er jeg i det stadiet hvor jeg liksom går på autopilot. Jeg er alt for god til å lure folk til å tro at alt er perfekt. Jeg liker egentlig ikke at folk vet at jeg ikke har det bra. Da spør de "Hvordan har du det?" i stedet for "Hva skjer?" og jeg kan føle hvor mye de synes synd på meg. Hater det. Og jeg hater stemmen den gamle psykologen alltid brukte når vi snakket sammen. Den stemmen som åpenbart er laget for å høres sympatisk og moderlig ut. Den gjorde meg kvalm, men jeg sa det aldri. Jeg tror hun hadde blitt lei seg hvis jeg sa det. Det er nok av mennesker som er lei seg her i verden.

Twisty parallel universe

Elsker den nye sangen til Lana Del Rey forresten (link). Gleder meg veldig til Born To Die: Paradise Edition. Gleder meg mer enn jeg har gledet meg til noe på veldig lenge.

Good news for people who love bad news

Noen gode nyheter for en gangs skyld. Og jeg som var bestemt på at jeg skulle være skikkelig sinna-emo-blogger fremover. Jaja. På Onsdag har jeg et jobbintervju på Norli! Jeg er ganske sikker på at jeg får jobben og jeg er veldig spent. Norli er drømmejobben. Så kryss fingrene på meg. Dette er superbra, selv om det er litt skummelt også. Det føles som om jeg akkurat rekker å bli vandt til noe nytt før alt forandres igjen. Nå har jeg sagt meg enig til å begynne å trene også. En gang i uken. Jaja, om det blir for ille kan man hoppe i havet.

Prøvde å ta noen ordentlige bilder av meg selv i dag (som lovet), men selv om jeg tok mange ble jeg bare fornøyd med ett:

Se håret mitt! Det begynner å bli ordentlig brunt nå. Det er en del svart igjen også, men det er kanskje 50-50 nå. Det gjør meg veldig glad. Skal vente noen måneder før jeg tar neste runde med striping nå. Håret mitt ble heldigvis ikke slitt etter de to rundene jeg tok denne gangen, men jeg vil ikke push it. Svartfargen kommer uansett til å vaskes ut mye i løpet av de månedene (jeg brukte den dårlige fra H&M. Hell i uhell). Så det går fremover. Typisk at det eneste bildet jeg ble fornøyd med var det uten ansiktet mitt da. Det ble i hvert fall noen fine bilder av Dean:



(Han er gal, hahah.)

Evig Søndag

"Jeg har hørt at dersom man smiler uten at noen er til stede, er man lykkelig. Hvilken artigfrans var det egentlig som sa det?"

I går leste jeg "Evig Søndag" av Linnéa Myhre! Jeg har aldri lest bloggen hennes og hadde nok derfor litt andre forventninger enn de fleste andre som har lest denne boken. Jeg visste egentlig ingenting fra før av, bortsett fra det lille jeg hadde lest i media. Boken handler uansett om Linnéa Myhre, bak bloggen "Alt du vet er feil." Den følger henne gjennom ett år med spiseforstyrrelser, depresjon, misantropi og psykiateren Finn.

Jeg likte boken veldig godt. Det var mye jeg kjente meg igjen i, men det var også mye jeg ikke kjente meg igjen i. Mest av alt føles boken veldig ekte. Den er ufiltrert og alt har fått være med, det gode og det dårlige. Kanskje aller mest det dårlige. Det jeg likte aller mest ved boken var å lese om forholdet mellom Linnéa og moren hennes. Det jeg likte minst var at boken sluttet litt brått. Det fantes liksom ingen løsninger eller noen reflekterende ord på slutten. Men man må huske på at i virkeligheten finnes det ikke alltid løsninger og det blir ikke alltid bedre. Noe denne boken står for mer enn andre, ettersom den er nettopp virkelighet.

Jeg synes også at tittelen på boken - Evig Søndag - er veldig god. Fin, samtidig som den passer perfekt til boken. Linnéa beskriver nemlig livet sitt som en slags evig Søndag der alt er meningsløst og man alltid venter på at dagen skal ende. Jeg kjenner meg veldig igjen i denne meningsløsheten og konstante ventingen.

Denne boken passer veldig bra for de som kanskje sliter med litt det samme som Linnéa - det er en veldig god og ekte skildring. Men den passer også godt for de som bare er nysgjerrige. Det er greit det også. Aller mest passer den kanskje for de som mener at folk som sliter med depresjoner o.l. bare trenger å skjerpe seg. Jeg anbefaler denne boken til alle som tenker slik.

Jeg leste denne boken i løpet av noen timer i går. Den er veldig kort (under 200 sider) og passer aller best til å leses fra perm til perm. Om jeg skulle gitt den terningkast (kanskje jeg skal begynne med det?) hadde det nok blitt en veldig sterk firer. Jeg kommer nok uansett til å tenke på den i en god stund fremover, og håpe på at det kanskje kommer en oppfølger en dag.

Winter is coming

De siste dagene har jeg vært redd for å fryse ihjel. Så jeg kjøpte ny vinterjakke i dag. Den har fin hette. Og jeg elsker fargen. Er det kamel den heter? Eller karamell? Karamell-kamel. Jeg klarer ikke la vær å kjøpe ny vinterjakke hver vinter. Det kommer alltid så mange fine og det er så vanskelig å bruke den samme hvert år. Men denne gangen trengte jeg faktisk en ny parkas!

Jeg hadde store planer om å ta bilder med speilrefleksen i dag, men jeg orket ikke når alt kom til alt. Jeg har egentlig ikke noen unnskyldning bortsett fra at jeg har kjempevondt i knærne. Men en av disse dagene skal jeg få tatt noen ordentlige bilder av meg selv.



Awkward foran kamera (med baren i bakgrunnen. Vi har utrolig mye alkohol til å være en familie som ikke drikker).



Hade. Nå skal jeg spille Skyrim med Disney-channel i bakgrunnen.

This rain swept town

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette, men jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver noe her lenger. Så jeg bare skriver videre uansett. Jeg hører på podcast uten å egentlig høre etter, jeg bare klarer ikke slappe av om jeg ikke hører stemmer. Så jeg må alltid ha noe. Radio eller podcast eller youtube-videoer. Jeg hører sjeldent på musikk lenger når jeg er alene på rommet mitt. Jeg vet ikke hvorfor, men den urolige følelsen kommer så fort når jeg er alene. Ikke angst eller panikk, bare... en følelse jeg ikke kan beskrive. Som om det er noe i rommet med deg. Noe usynlig. Jeg klarer ikke sove uten vifte på selv om jeg fryser i hjel. Klarer ikke stillheten. Kunne ønske jeg virkelig frøs ihjel av å ha vifte på.

Facebook viser meg reklame for fettsuging. Jeg kan ikke kjenne ribbeina mine uten å anstrenge meg lenger. Jeg kan nesten ikke kjenne hoftebeina mine. Jeg er snart tilbake der jeg var da jeg startet å slanke meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg må spise klokken elleve hver dag for det bestemmer jobben min og jeg må spise middag. Om kvelden tenker jeg at jeg skal skjerpe meg og jeg blir kvalm av tanken på mat, men om morgenen er jeg normal igjen. Jeg blir bare verre og verre jo lengre dagen blir. Jeg burde sove nå for jeg skal jobbe i morgen, men jeg er ikke trøtt i det hele tatt. Blir aldri trøtt lenger føles det som. Jeg savner da jeg jobbet på Fretex og jeg sa til meg selv at jeg kunne være oppe til halv tre, men ikke lenger. Og jeg leste hele kvelden. Hvor ble det av alle de bra bøkene? Selv ikke bøker er som det pleide å være. Det sluttet å være gøy når jeg begynte å ta det for seriøst.

Jeg savner da jeg gikk på Greveskogen. Jeg savner å aldri være der. Savner å bare ta buss frem og tilbake rundt hele fylket for å få tiden til å gå. Jeg hadde det forferdelig, men jeg har det forferdelig nå også. Noen ganger når jeg sitter her og tenker på ting jeg skal kjøpe eller ting jeg skal gjøre kommer jeg på hvor meningsløst alt egentlig er. Og jeg kjenner det stikker i meg og hjernen min vil helst slutte å tenke på det. Som om den er redd for at jeg finner sannheten. Hva er egentlig vitsen med å kjøpe og gjøre og være? Vi er her nå og snart er vi borte. Hva betyr det? Livet er bare å få tiden til å gå til vi dør. Jeg ser ikke noen mening i det eller noen vits i det. Jeg synes ikke det er spesielt gøy engang.

Jeg pleide å tenke at jeg skulle skrive en bok og at det kom til å gjøre alt bedre. At det kom til å gjøre alt ok på en måte. At alle mine synder ville være benådet, om du vil. At jeg ville være tilgitt. Mest av alt av meg selv. Men jeg har ingenting å skrive om lenger. Det pleide å være gøy. Jeg pleide å ha så mange ideer. Jeg har ingen lenger. Klarer det ikke mer. Jeg har gitt opp den drømmen. Jeg skriver kommentarer på nettet i stedet. Jeg trodde jeg hadde mistet passordet til reddit-kontoen min og jeg fikk nesten panikk fordi jeg trodde jeg ville miste alle poengene mine. Jeg fant igjen passordet noen minutter senere. Også skriver jeg her da, for nå i hvert fall.

En gang påpekte en venninne at jeg skrev 'an' feil. Jeg er ganske sikker på at hun ikke husker det, men det gjør jeg. Det er flere år siden. De dumme kommentarene husker jeg for alltid, men komplimentene husker jeg aldri. Jeg har sikkert fått mange, men jeg kommer ikke på noen av dem. Jeg hater hvordan jeg ser ut. Jeg er ikke tynn nok, håret mitt er ikke langt nok eller lyst nok, huden min er ikke blek nok, jeg vil ha mer mellomrom mellom lårene, jeg kunne ønske føttene mine var mindre og at fingrene mine var lengre. Jeg vil ikke møte folk fordi jeg er flau. Jeg kan i hvert fall ikke møte folk uten å kake ansiktet fullt av foundation og pudder så huden min er helt utslitt etterpå. Jeg vil møte folk, men jeg tør ikke spørre for jeg er ganske sikker på at de kommer til å si nei.

Sånn har det alltid vært. Jeg tror alle hater meg, selv om de sier jeg er deres beste venn. Jeg pleide å ha alt jeg ønsket meg, men jeg trodde ikke på det så jeg tok det vekk. Jeg hadde gjort det samme i dag, selv om jeg tror at jeg har blitt bedre. Jeg kan ikke fatte at noen vil være venn med meg. På en måte skjønner jeg at det ikke er sant, siden jeg pleide å ha venner. Allikevel er jeg sikker på at de alle hater meg og bare var med meg fordi de ikke hadde noen andre den dagen. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan komme forbi dette. Det har gått flere år, men ingenting er forandret. Jeg kunne ønske jeg aldri hadde møtt noen av dem. Det var mye bedre å aldri ha hatt noen, enn å ha hatt noen for så å måtte leve uten.

Det verste er sykdom. Jeg er så redd for å bli syk at jeg tenker på det hele tiden. Uansett hvor ille alt det andre er er det ingenting i forhold til hvor redd jeg er for å være syk. Noe så enkelt som en forkjølelse kan ødelegge alt for meg. Jeg vil heller dø. Jeg vil dø så jeg kan være fri fra trusselen om å bli syk. Men jeg orker ikke gjøre det. Så jeg bare kutter opp armene mine og slår meg selv til jeg får blåmerker i stedet.

Nå bør jeg slutte å skrive. Gratulerer om du gadd å lese alt dette. Jeg synes egentlig ikke synd på meg selv, jeg fortjener alt sammen. Jeg bare tror det blir bedre av å skrive om det.

We're kings among runaways

metsä // forest

Good times for a change.

♡ Det blir kjempedårlig vær i morgen og jeg kan ha på den fine blå parkasen min.
♡ Hudfarget neglelakk. Det ser ut som jeg har superblanke negler.
♡ Jeg har skaffet meg Skyrim etter å ha funnet ut at PC'en min er god nok til å spille det allikevel.
♡ Føler meg bad ass i skinnjakke.
♡ First Aid Kit.

Natalia

♡ Jeg har byttet til vinterdyne. Den beste delen av vinterhalvåret. Så deilig med gigantisk dyne.
♡ Fri fem dager på rad neste uke.
♡ Mange nye følgere i det siste. Hvem er dere?
♡ Jeg har farget brune striper i håret mitt og det er nesten ikke noe svart igjen. Hurra!

Untitled

Fikk kjempemange kommentarer på det forrige innlegget! Jeg blir så overrasket for det er som regel bare de samme fem-seks personene som kommenterer innleggene mine, og så plutselig får jeg tjue kommentarer på et tilsynelatende tilfeldig innlegg. Hva er det jeg gjør riktig? Hva vil dere se mer av? Blir uansett kjempeglad for så mange kommentarer. Skal ikke være kul og late som jeg ikke blir glad for kommentarer. Jeg blogger ikke for respons sånn egentlig (åpenbart?), men jeg blir fortsatt glad når jeg får det.

Untitled

*

220912

Noen av dere spurte om jeg kunne legge ut bilder av t-skjortene jeg lagde i dag. Så her kommer det! Jeg valgte å bruke gensere i stedet forresten. Jeg kjøpte to stykker på H&M. Papiret jeg brukte kostet 149 kroner på Clas Ohlson og det er ti stykker i pakken. Jeg har bare brukt to, men jeg skal nok få laget meg et par til. Jeg er bare litt usikker på motivet. Uansett, dette var superenkelt og det ble superfint. Anbefales! Beklager at bildene er litt mørke. Det er så grått i dag.

Florence + the Machine! Jeg liker egentlig Ceremonials best, men jeg synes coveret til Lungs er finest. Florence + the Machine er antagelig mitt favorittband of all time, så jeg er veldig glad for å ha en genser.

Og Marina & the Diamonds! Radioactive er en så bra sang og coveret er så kult.

There's a drumming noise inside my head that starts when your'e around

Jeg ville bare vise frem det superfine nye skjørtet mitt! Wow, veldig dagens outfit-ish. Men jeg liker det kjempegodt. Jeg har kjøpt en god del nye klær i det siste (alt jeg har på meg på bildet er faktisk nytt). Jeg liker å kjøpe mye på en gang litt sjeldnere, i stedet for et plagg her og et plagg der. På den måten går jeg litt gjennom faser når det gjelder klær og jeg holder meg egentlig ikke til noen spesiell stil. Jeg bare går i det jeg synes er fint, men det går mye i hvite blonder, blomster, bærfarger og krager. Jeg liker den "søte" stilen. Jeg kunne ønske jeg fikk til en litt mer androgyn stil en gang i blant, men jeg er alt for jentete i ansiktet og i kroppen. Jeg pleide å hate at jeg hadde former og en veldig feminin figur, men etter hvert skjønte jeg at med mindre jeg sultet meg konstant kom jeg ikke til å bli kvitt det. Så jeg måtte bare akseptere det eller ikke. Så jeg aksepterte det. Men nå har jeg snakket meg bort igjen. Her er det nye skjørtet mitt!

I morgen skal jeg lage t-skjorter! Jeg har funnet ut at jeg kan lage mine egne trykk på t-skjorter ved å printe det bildet jeg vil ha på et spesielt "t-skjorte papir." Så bare stryker jeg det på med strykejern. Herregud, hvorfor har jeg ikke gjort dette før! Så enkelt og mulighetene er uendelige. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal lage enda, siden det er så mange muligheter. Men jeg har bestemt meg for at jeg vil ha en t-skjorte med Florence + the Machines "Lungs"-cover på og en med Marina & the Diamonds' "Radioactive." Jeg elsker t-skjorter med albumcovere på nemlig. Og jeg har ingen! Men nå kan jeg go wild.

Now I know a disease that these doctors can't treat. You contract it the day you accept all you see.

Untitled

I kveld var jeg på Susanne Sundfør-konsert med Sahra! Det var fantastisk. Susanne Sundfør er så flink. Hun danset masse og spilte nesten alle favorittsangene mine. Også kjøpte jeg en "My eye is my sanctuary" t-skjorte! Blir alltid så glad når de selger t-skjorter og sånn før konserter. Kaster meg over det. Er så glad i stæsj fra artister og band. Jeg har en ganske stor samling. Her om dagen brukte jeg nesten førti kroner på et Marina & the Diamonds-hårbånd. Men denne dagen har vært en av de fineste på lenge. Jeg elsker de dagene hvor det faktisk skjer noe. Det gjør alle de like dagene mer verdt det. Også var det fint å treffe Sahra igjen, for jeg hadde ikke sett henne på veldig lenge. Jeg merker at jeg er mye flinkere til å forholde meg til andre nå, for jeg overtenker ikke like mye som jeg gjorde før. Hvis jeg bare kunne be mitt 17-årige jeg om å slappe av litt hadde alt gått mye bedre.

Untitled

Untitled

Jeg prøver forresten å få til Conor Oberst-konsert i Januar! Det hadde vært helt fantastisk rett og slett. 27. Januar, Sentrum Scene for de som lurer. Jeg vet om et par stykker som også kanskje har tenkt seg dit, så jeg håper på å få bli med en av dem. Egentlig har jeg et veldig elsk/hat forhold til konserter. Jeg blir alltid litt lei meg når jeg ser at en artist jeg liker kommer til Norge, for jeg vet at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å få se dem. Men når jeg først får til en konsert er det utrolig. Kanskje det beste som finnes. Man føler liksom ingenting. Man er bare i musikken.

portland

Disse dager hører jeg mest på The Decemberists og Electra Heart-albumet til Marina & the Diamonds. Det passer høstværet og humøret mitt. Jeg føler meg ganske bra. Jeg har endelig kjøpt min egen skinnjakke (så jeg slipper å låne søsteren min sin uten lov) og jeg har alle blondekjolene jeg kan ønske meg. Hva hører dere mest på nå?

winter '05

Untitled

Nå skal jeg spise riskakene mine, se nett-tv og vente på at jeg blir trøtt nok til å sovne. Peace.

There are power lines in our bloodlines.

Little Britain

De siste dagene har vært: The Sims, The Sims, The Sims. Neida. Joda. Jeg kjøpte den nye tilleggspakken på Lørdag. The Sims 3 - Supernatural. Jeg tror faktisk dette er min favorittpakke så langt (jeg har alle bortsett fra Pets). Jeg er heks og har fluesopper i hagen. Jeg har også kjøpt The Hazards of Love på vinyl! ♥ Shopping. ♥

Untitled

Jeg sier alltid til meg selv at jeg skal bli flinkere til å bruke kameraet mitt, men det blir alltid liggende på skrivebordet mitt. Kanskje jeg skal huske på å ta det med når jeg går ut fremover. Jeg ser forresten veldig frem til denne uken! Jeg har fri fem dager i strekk. Og jeg tror jeg skal prøve meg på å lage et ballerinaskjørt selv (med denne oppskriften).

R. Messina

Jeg drømmer om å reise til USA og se the redwoods. Redwood er det største treet i verden. De kan bli tusen år gamle og de er utrolig vakre. Jeg håper jeg får sjangsen til å se dem en dag. Hva drømmer du om å se før du dør? Jeg har også lyst til å reise mer i Norge. Jeg synes Norge er et veldig fint land og det er mye pent her. Spesielt på vestlandet og i nord. Landskapet er så annerledes. Jeg tror jeg har lyst til å bo i nord. Kanskje bare på grunn av nordlyset. Jeg er ikke så veldig urban egentlig. Eller, kanskje litt? Men jeg er veldig glad i naturen også. Jeg er et sted i midten.

Untitled

Untitled

The five unusual habits of Ernest Hemingway.

I live my life inside a dream. Only waking when I sleep.

one hundred and twenty five

Jeg er OK. Jeg har visst gjort en vane av å starte hvert innlegg med å si at jeg er OK. Jeg er et vanedyr når det gjelder blogging. Men jeg er virkelig OK altså. Og det er (endelig) Fredag. Jeg gjør aldri noe i helgene, men det er deilig å bare kunne sove. Hvile litt. Og se Game of Thrones. Jeg har bare to episoder igjen! Jeg har vært ganske treg denne gangen. Jeg begynte i Juli en gang og så nesten hele sesong en på en natt. Så mistet jeg konsentrasjonen igjen. Men jeg liker Game of Thrones veldig godt. Om du ikke har sett det så anbefaler jeg det. Det er et sånt program som er veldig overraskende tror jeg. Det var helt annerledes enn jeg trodde det skulle være før jeg begynte å se på. Jeg trodde ikke jeg skulle like det, for jeg er ikke noen stor fantasy-fan, men jeg likte det faktisk kjempegodt.

two hundred

Men i natt fikk jeg den (kanskje) første stygge kommentaren noensinne! Den var egentlig ikke så veldig stygg og jeg er ikke helt sikker på hva den siktet til en gang. "Fuck you you copy cat"? Jeg tror kanskje det har noe med kilder på bilder å gjøre. Innlegget var nemlig to og et halvt år gammelt. Jeg hadde tenkt til å kommentere på dette uansett, så hvorfor ikke nå? Nei, de gamleste innleggene på bloggen min har ikke kilder og de fleste bildene er tatt fra tumblr. Jeg var sytten år og visste ikke så mye bedre. Hadde akkurat begynt å blogge og skjønte ikke at det var noe i veien med å bruke andres bilder uten noen link til fotografen. Men som de som leser bloggen min vet har alle innlegg fra nyere tid kilder. Det er bare å trykke på bildet.

Hvorfor noen gidder å poste en stygg kommentar på et par år gammelt innlegg det vet jeg ikke. Hvorfor gidder noen å poste stygge kommentarer i det hele tatt? Det kommer jeg aldri til å skjønne. Man må jo kunne oppføre seg ordentlig på nettet også. Jeg tror det har noe med frustrasjon å gjøre. At man ikke tør å si slemme ting i virkeligheten kanskje. Og hva med de som må peke ut hver minste skrivefeil på nettet. Hva er egentlig vitsen med det? Siden jeg ikke har så veldig mange lesere får jeg ikke noe særlig hat her. Men siden dette sikkert er min eneste sjanse til å si dette: HATERS GONNA HATE.

Neida. Men slemme kommentator, her er en fin sang til deg. (Nå må ikke folk begynne å kommentere slemt bare for å få fine sanger altså. Det må ikke bli for mye av det gode.)

Untitled

337|365

Neste uke har vi fri Onsdag, Torsdag OG Fredag! Hurra. Jeg skal på Susanne Sundfør-konsert på Torsdagen så det blir veldig bra å ha fri den dagen. Jeg pleier som regel å bli ganske sliten om kveldene når jeg jobber. Ikke så mye på grunn av jobben, men fordi jeg bruker to timer på buss hver dag. Åååh, det er så kjipt. Jeg pleide å elske å ta buss, men nå er det helt forferdelig. Jeg er så lei. Det blir litt ekstra teit når jeg tenker på at det gamle huset lå fem minutter unna jobben min. Skjebnens ironi.

This is the Easy Life

Anna

Rare drømmer for tiden forresten. Her om dagen drømte jeg at jeg satt på bussen (<'3) og det var midt på dagen, men plutselig ble det mørkt og månen hadde en sånn rar 'moon halo' (google it). Og det var verdens undergang og jeg døde og det var veldig vondt. Men så begynte alt på nytt igjen og jeg hadde all kunnskapen fra mitt forrige liv intakt. Det hele var ganske merkelig og kanskje det nærmeste jeg har kommet et mareritt på mange år. Selv om jeg ikke egentlig var redd. Det hele var bare veldig.. ominous. Som den gangen jeg gikk ute om natten og et lyn plutselig lyste opp himmelen. Da løp jeg hjem. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det hele ble plutselig bare så skummelt.

We are vagabonds, we travel without seatbelts on. We live this close to death.

Untitled

Untitled

Her er jeg igjen da. Denne dagen har vært OK, selv om jeg er ganske sliten etter å ha tatt hele 8 busser. Livet på landet azz. Men jeg har vært ganske flink til å blogge i det siste. Jeg har sånne perioder hvor jeg ikke får til å skrive noe i det hele tatt, og andre ganger har jeg alltid noe å si. Jeg blogger enten for lite eller for mye. Jeg er ikke så flink med mellomting. Jeg vet ikke helt hva som gir meg inspirasjon til å blogge. Er det noe i det hele tatt som inspirerer meg til å blogge? Haha. Jeg er egentlig ikke en inspirasjonsblogg. Men det er lettere å blogge når jeg er i godt humør, for da tenker jeg opp så mange fine ting.

Untitled

9/11 da. Hvor var du 11. September 2001? Jeg glemmer aldri hvor jeg var. Jeg var bare ni år gammel og jeg var på lekeplassen med en venninne. Vi snakket om hvordan vi kunne se helt til Bergen fra det lille fjellet lekeplassen lå på (kids, altså...). Så kom jeg hjem og mamma fortalte meg hva som hadde skjedd og jeg skjønte ikke så mye, men jeg skjønte at det var veldig seriøst. Jeg synes det er enda rarere at barneskole-elever i dag (i hvert fall opp til sjette klasse tror jeg) ikke vet om en verden uten 9/11. For dem er det bare enda en del av historien de lærer på skolen. Det er da jeg føler meg gammel selv om jeg ikke er det i det hele tatt.

Vi ho sentiti respirare.

Jeg får penger i morgen, noe som alltid er gøy (jeg skal ikke late som jeg ikke liker penger for å være kul). Jeg skal kjøpe Castaways and Cutouts av The Decemberists på vinyl, men ikke så mye mer. Jeg må spare og sånn. Oh who am I kidding? Jeg klarer aldri spare.

Untitled

Untitled

Hør på denne sangen fra First Aid Kit, for jeg synes den er så fin. Og les denne artikkelen om en galakse så gammel og så perfekt at den ikke egentlig kan eksistere. Men den gjør det allikevel, for sånn er universet.

You just decided love wasn't for you. And every year since then has proved it to be true.

UntitledBra ting denne høsten:
☂ Selvstrikket skjerf
☂ First Aid Kit og Susanne Sundfør på vinyl
☂ Babyblått sengetøy med hvite prikker
☂ Fine, motiverende kommentarer som hjelper når alt føles feil

Untitled
☂ Tarotkort
☂ Bioshock
☂ Spøkelseshistorier
☂ Sykkelturer midt på natten
☂ Hemmeligheter
☂ Gode brevvenner
☂ Konserter

Untitled
☂ At tiden går så fort
☂ Stearinlys
☂ Svart neglelakk
☂ Skogsturer
☂ At det endelig lukter aske og regn ute
Denne sangen

Untitled
Ting går OK sånn egentlig, men jeg har de øyeblikkene med total usikkerhet jeg også. Vanligvis er jeg fornøyd. Håret mitt er ikke kort, jeg er tynn, jeg ser helt grei ut. Alt er ikke feil. Søndager, ikke sant? Jeg tenker alt for mye. Men jeg er flink til å finne glede i småting. Som tingene jeg har skrevet opp over her. Noen ganger klarer man bare skrive i lister. Og det er greit. Høsten er uansett den fineste årstiden.

Bad mind, let me put on good habits

Untitled

Artek, un été en Crimée / A summer un Crimea

Søndager er til å lese skumle historier, spille The Sims 3, høre på musikk. Og den nye episoden av Doctor Who. Jeg liker Doctor Who - det er ganske silly, men det får deg alltid til å smile. Jeg ser egentlig ikke så mye på TV lenger. Verken gjennom pc'en eller TV-apparatet. Jeg synes det er vanskelig å konsentrere seg i lengden, også er det ikke så mye jeg finner spennende nok. Men nå og da finner jeg en serie jeg liker kjempegodt, og da ser jeg gjerne en hel serie på kjempekort tid. Jeg er bare veldig kresen tror jeg. Ser dere mye på TV?

~~~

Jeg vet det ikke er så veldig originalt å blande tekst og bilder på den måten jeg gjør lenger. Men jeg tenker whatever. Jeg har drevet med dette så lenge og dessuten synes jeg det er veldig gøy å saumfare Flickr etter fine bilder til innleggene mine. Jeg vet ikke hvorfor jeg plutselig har blitt så self-conscious når det gjelder bloggingen min. Jeg tror jeg bare skal fortsette å gjøre det jeg alltid har gjort. Det ser jo ut som om noen liker det, siden jeg har så mange lesere. Å ha en del lesere legger en del press på meg tror jeg. Jeg har ikke så veldig mange lesere altså, men fler enn jeg noen gang trodde jeg skulle få. Det lønner seg visst å være enda en trist jente med enda en trist blogg.

Untitled

Jeg har spist bløtkake og hjemmelagde vårruller i dag, for moren min har bursdag! Jeg sov kjempelenge i dag. Det er første gang jeg har klart å sove lenge i dette huset og det var ganske deilig. Jeg gleder meg til å være lenge oppe i natt. Jeg skal høre på musikk, se YouTube-videoer til klokken tre om natten og bare ha det fint. Men nå ble det plutselig så mørkt på rommet mitt, så jeg tror jeg skal gå og slå på lyset.

Untitled

Jeg får bare angstanfall fordi håret mitt ikke er langt nok og fordi jeg ikke er tynn nok eller pen nok og jeg har dårlig samvittighet hver gang jeg spiser og jeg orker bare ikke. Vil bare dø. Er så sliten og lei og sint. Vet ikke hvorfor jeg gidder å skrive her mer.

I'm nobody's baby, I'm everybody's girl.

Untitled

Dagene går, men jeg vet ikke helt hvordan. Timene går så fort, men jeg vet ikke hva jeg bruker dem på. Plutselig er det høst og det er iskaldt. Jeg gleder meg til ting som skal skje, jeg skriver brev, jeg synger kjempehøyt til teite sanger og danser vilt til The Chimbley Sweep av The Decemberists. For I am a poor and a wretched boy. A chimbley, chimbley sweep. I morgen skal jeg ha på meg Franz Kafka t-skjorte og jeg har plutselig lyst til å sykle overalt.

This is the Easy Life

Untitled

Det er tydeligvis tjue gode grunner til å ha blogg på blogg.no, men jeg tenker på å skaffe et eget domene en gang snart. Jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje fordi jeg får rundt tjue gode venneforespørsler fra fjortiser hver dag. Godtar ingen. Jeg må uansett finne ut om jeg i det hele tatt har lyst til å blogge stort lenger. Jeg føler meg så uinspirert. Jeg tror jeg må begynne å ta det mer seriøst eller bare slutte helt, for all denne hverdagsblogginga funker ikke så bra når man ikke har en veldig spennende hverdag.

Savannah in film

I dag har jeg laget frosne bananer igjen, for jeg og Molly skal sitte oppe i nesten hele natt og se på MTV Video Music Awards! Jeg liker nesten ingenting av den musikken som blir vist frem der (men Lana Del Rey er nominert til to priser da), men jeg elsker sånne events allikevel. Det føles litt som å være en del av noe. Og frosne bananer er jo kjempegodt. Denne gangen brukte jeg litt forskjellig topping. Sukker-snøflak blant annet!

Untitled

Before she went away

The Hazards of Love

Untitled

Untitled

Jeg har begynt å strikke på et stort sennepsgult skjerf. Jeg blir sikkert ikke ferdig før neste høst. Neida. Jeg er egentlig ganske flink med sånne ensformige oppgaver som strikking. Jeg synes det er så lett å tenke om jeg har noe i hendene. På skolen pleide jeg alltid å tegne i kladdebøkene mine i timene. Jeg fikk kjeft for det, men jeg syntes det var lettere å konsentrere meg om hva læreren sa om jeg holdt på med noe ensformig samtidig. Er det noen flere som har det sånn?

truth

Jeg hører nesten bare på The Decemberists disse dager. Jeg synes de er så fine. Jeg liker at det føles litt som å være i en helt annen tid, eller en helt annen verden når du hører på dem. Uansett - det fikk meg til å tenke på kjærlighetssanger. Jeg er egentlig ikke noen stor fan. Jeg kjøper det liksom ikke helt og jeg er ikke så romantisk av meg. Men så finnes det de få, kanskje litt ukonvensjonelle, kjærlighetssangene som er så vakre. Min favoritt-kjærlighetssang er av The Decemberists. Den heter The Hazards of Love pt. 4 og den handler om en menneskejente og en shapeshifter som er forelsket. Av flere grunner kan de ikke være sammen, så de bestemmer seg for å drukne seg sammen så "these hazards of love, never more will trouble us." Den er veldig fin. Hele albumet (det heter The Hazards of Love) er egentlig som en stor, 50 minutter lang episk kjærlighetshistorie. Anbefales. Du kjenner meg. Jeg elsker et godt konseptalbum. Hva er din favorittkjærlighetssang? Konvensjonell eller ikke.

Untitled

Jeg ønsker meg en fotsid hvit nattkjole så jeg kan se skummel ut, jeg ønsker meg at høsten kommer fort, jeg ønsker meg The Hazards of Love på vinyl, jeg ønsker meg at September blir fin. Det er vel ikke så mye å be om?

Papillons de Nuit 2012

Ville dele denne Lana Del Rey-videoen med dere, for den var usannsynlig vakker. Dessuten er Summertime Sadness min favorittsang av Lana.

If I had a heart I would love you

107|365

Har på meg en stor vinrød strikkegenser og hører på denne spillelisten. Har brukt dagen på å lese skumle historier. Også har jeg spist bløtkake med bjørnebær. Jeg plukket bjørnebærene selv. Et helt litermål! Det er helt vilt mye bjørnebær her ute. Jeg synes ikke de er sånn supergode, men de er uten tvil et av de fineste bærene. Jeg tror mitt favorittbær må være bringebær. Jeg har spist masse bringebær i sommer. De er himmelske når de er søte. I dag har jeg forresten også spist hjemmelagde vårruller! Det var supergodt. Vi har en butikk som heter Lille Asia eller noe sånt. Det er et av de Asiatiske markedene du kan finne i hvilken som helst by. Det er så billig der! Og så mye kult. Jeg elsker å handle der. Bare nuddelutvalget er helt fantastisk. Kjempegode vegetarnudler til bare fem kroner for eksempel.

Ebba Rodhe

Jeg og Sahra har avtalt å se Susanne Sundfør sammen senere denne måneden! Jeg gleder meg utrolig mye. Både til konsert og til å faktisk dra sammen med noen! Jeg drar som regel på konserter alene, siden det ikke alltid er så lett å finne selskap til den typen aktivitet. Også blir det superfint å se Susanne Sundfør igjen. Alt i alt: good things to come. Jeg tror dette blir en bra høst.

Untitled

Jeg lurer på hvordan det hadde vært å se jorden fra verdensrommet. Månen for eksempel. Antagelig skummelt. Jeg tror jeg hadde blitt veldig svimmel. Jeg føler jeg har skrevet dette før. Jeg tenker mye på de samme tingene. Som rommet og sånn. Jeg håper vi sender mennesker til Mars i min livstid. Jeg er lei meg for at jeg ikke levde da vi sendte mennesker til Månen. Det må ha vært veldig stort å være en del av det.

new bike!

Untitled

Jeg liker det nye huset og jeg liker det nye rommet veldig godt. Det er utrolig fint her. Men jeg savner det gamle stedet veldig mye. Det føles som om det ikke kommer til å gå vekk nå, selv om jeg antar at det forsvinner før eller senere. Det er merkelig hvordan man kan være sikker på at noe kommer til å ende og være sikker på at noe er for alltid på en og samme tid. Jeg tror nok at jeg alltid kommer til å savne det, men etterhvert slutter det å gjøre vondt. Er det ikke litt sånn med alt? Gamle venner, steder, skoler, følelser.

Jeg har ikke vært så flink til å stille dere spørsmål i det siste og det synes på kommentarene mine, men vet dere hva: LEV MED DET BITCHES. Neida. Jeg vet det ikke er så spennende å lese om meg og mitt alltid. Jeg sier hele tiden til meg selv at jeg skal begynne å ta denne bloggen mer seriøst. Men det er alltids en ny dag i morgen.



Forside Profil Om Maren Arkiv
maren elisabeth, 22, tønsberg

hits