Det siste blogginnlegget

Jeg sitter i stuen alene, klokken to om natten. TV'en er på, men jeg hører ingenting fordi en eller annen depressiv sang strømmer fra øretelefonene mine. Her har jeg vært så mange ganger de siste seks årene. På denne måten har jeg skrevet så mange blogginnlegg. Det i seg selv er ikke en dårlig ting, men det blir på en måte litt morsomt. Jeg liker å tro at jeg er voksen, men på så mange måter er jeg fortsatt femten år gammel. Ingenting har egentlig forandret seg.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive nå som jeg har bestemt meg for å legge ned denne bloggen. Jeg har vært glad i denne bloggen, men i løpet av det siste halvåret har jeg begynt å like meg mindre og mindre her. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tror ikke jeg kan bli her mer og jeg har ikke lyst til å blogge et annet sted. Kanskje en gang i fremtiden, men ikke nå. Så dette blir det siste blogginnlegget jeg skriver her.

I løpet av de siste fire årene har jeg skrevet så utrolig mye meningsløst her. Kanskje dette også er ganske meningsløst, men jeg liker å tro at noen der ute setter pris på at jeg ikke bare sletter denne bloggen. Når jeg tenker tilbake på alle innleggene mine nå, slår det meg at jeg sikkert bare kunne opprettet denne bloggen og lagt ut en for lengst glemt låt fra 2002 og det ville sikkert hatt samme effekt. Så til lyden av I'm Just a Kid sier jeg farvel.

Tropico

Gjett hva! Jeg har fått extensions igjen! Kunne satt inn sikkert ti utropstegn til der, men jeg ville ikke virke alt for glad, heller. Må ikke ødelegge imaget mitt som deppe-blogger. Tulla, jeg er veldig glad. Jeg har ikke hatt extensions siden 2009-2010 så det er utrolig rart å ha dem på igjen (jeg hadde glemt hvor tungt det er). Vet ikke hva det er, men med en gang jeg får på extensions så skyter selvtilliten min i forhold til utseende i været. Det er egentlig rart at litt lengde og tykkelse på håret skal ha så mye å si.

Uten extensions: drep meg.

Med extensions: hei, jeg har selvtillit. Jeg ryddet forresten litt i klærne mine i dag og la alle luene mine på samme sted. Da fant jeg ut at jeg har samlet opp sykt masse luer etterhvert...

My life, my swag.

Rev.

Carhartt. Jeg har en sånn i brun også, men den var nede og jeg gadd ikke hente den. Jeg har sikkert ti luer liggende rundt i huset til enhver tid.

Grå.

Neon-gul.

Dark and edgy. (Det står 'HORROR')

Favoritten. Neon-orange.

Kattepus.

Tok bussen til butikken i kveld for å kjøpe Pepsi MAX på boks. Alle her hjemme bortsett fra Jonas (brorsan) og jeg skal til Stavanger i helgen, så vi skal ha hjemme alene fest og drikke oss skikkelig fulle... alene, på Pepsi MAX. Hvem er det jeg lurer, Jonas liker ikke brus engang. Jeg skal drikke all brusen selv. Hvordan har din dag vært?

I want to show you my brand new world



Enda en kveld, enda et meningsløst innlegg. Jeg synes det har blitt så stille på blogg.no. Det er så mange som bare har blitt borte, så mange som ikke er de samme lenger. Sikkert ikke jeg heller. Men jeg klarer ikke slutte å skrive her, for jeg vet ikke hvordan. Jeg tror jeg kommer til å være her til lenge etter alle andre har dratt. Skolen går sånn passe. Jeg prøver så godt jeg kan. Venter på helgen. Det har plutselig blitt høst og jeg er iskald hele tiden. I dag tok jeg frem vifteovnen og neste gang jeg skifter sengetøy skal jeg hente frem vinterdynen min. Jeg har gått i bukse, skjorte, og strikkegenser hver eneste dag siden forrige uke, standard høst/vinter-uniform. Alle de gamle buksene mine har blitt for store, så jeg har kjøpt et par nye. Nå bruker jeg størrelse 27'' i bukser - tror det tilsvarer størrelse 36 - noe som virker helt sinnsykt. De gamle buksene mine var størrelse 44. Allikevel føler jeg meg skikkelig feit 99% av tiden. Når jeg ser meg selv i speilet får jeg en slags midlertidig bekreftelse på at jeg er normal, at jeg ser mindre ut enn jeg føler meg. Men når jeg ser vekk føler jeg meg større enn alle rundt meg igjen. Det er en veldig rar følelse. Jeg kjøper bare klær i størrelse 34 og 36 og jeg vet jo at dette er små størrelser, så hvorfor gir det meg ikke noen trygghet? Det er så frustrerende.

It's a middle-age crisis type thing.

Hotel California

I går dro jeg på Ikea med familien. På en Fredagskveld. Livet mitt i et nøtteskall, altså. Men jeg synes faktisk at Ikea er kjempegøy og jeg fikk kjøpt masse fint til rommet mitt! Når jeg blir voksen skal jeg bli interiørblogger altså. Jeg elsker nemlig å pynte og forandre på rommet mitt. Om ikke rommet mitt er pent føler jeg at alt blir kaos i hodet mitt også på en måte. Tror jeg har arvet det der fra moren min. Hun ommøblerer huset sånn én gang i uken.

 

Jeg og Molly kjedet oss fort i kjøkkenavdelingen, så vi begynte å leke i utstillingene.

Også kjøpte jeg hund.

Kjøpte også en hylle til å ha på veggen over skrivebordet mitt. Pluss enda en sånn spöka-lampe (jeg har den høye blå/grønne også), pluss speil med forstørrelse på andre siden. Happy! Kjøpte også en haug med oppbevaringsbokser og en sjøgrønn mariuskrakk (har ønsket meg mariuskrakk sykt lenge, har til og med lastet ned en til The Sims 3). Men det er ikke så veldig spennende. Er noe av dette veldig spennende?

Jeg vet at dere ikke liker at jeg snakker om mat og vekt og sånn, men i dag er en god dag fordi i dag er dagen hvor jeg endelig har kommet ned på et ti-tall som jeg har ventet på å se lenge. Så jeg er i veldig godt humør i dag. Jeg synes at jeg spiser nok, selv om det ofte ikke blir noe annet enn middag, pluss litt nøtter eller fettfri yoghurt. Om jeg er sulten eller føler meg dårlig og svimmel så spiser jeg så klart, men stort sett synes jeg at jeg fungerer helt fint og det er jo ikke noe poeng i å spise når jeg ikke er sulten og føler meg bra. Dessuten har jeg blitt kjempeflink til å lage mat! I går spiste jeg vegetarpasta med fullkornspasta og sopp. Sopp i tomatsaus er utrolig godt! I dag skal jeg ha vegetar-chop suey og jeg gleder meg.

Young hearts, run free. Let our inhibitions be, swinging through the vine trees.

Jeg tenkte jeg skulle poste noen bilder av rommet mitt, siden det er kjempelenge siden forrige gang og siden jeg brukte over to timer på å rydde det i går kveld. Rommet mitt er kjempelite og det burde strengt tatt ikke ta to timer å rydde opp her, men det hadde blitt utrolig rotete. Men nå er det veldig ryddig igjen. Så ryddig tror jeg ikke det har vært siden jeg flyttet inn her, faktisk!

Sengen min står sånn at jeg kan se opp på himmelen når jeg ligger i den. Jeg synes det er så fint. Elsker å ha takvindu. Og man er aldri for gammel til enhjørninger og hello kitty.



Skrivebordet mitt som ikke lenger bader i rot.

Klesskapet mitt. Det er fortsatt ganske rotete inni der, men jeg har gitt opp å holde det ryddig for lenge siden.

Speil!

Jeg er superfornøyd. Det er så deilig å komme hjem til et strøkent rom. Jeg skal prøve å ikke rote så mye denne gangen (selv om vi alle vet at det før eller senere kommer til å bli rotete igjen).

Før.... Neida, dette var mens jeg holdt på. Det lå masse rot på gulvet, men jeg tok ingen snarveier og jeg ryddet opp i alt. Det er til og med ryddig under sengen min nå! Litt stolt. Små seiere og sånn.

Også shorts med hunder på fra barneavdelingen på H&M. Er voksen altså, jeg lover.

The worse things get, the harder I fight. The harder I fight, the more I love you.

Går lange turer i skogen og hører på Tom Odell. Går stier jeg ikke har gått før og ender opp høyt oppe over alle trærne. Høsten har begynt å spre seg i skogen og det er fint. Noen ganger finner jeg steder og det føles som om ingen andre har vært der før meg. Alt er helt stille bortsett fra fuglene og det er så fredelig. Jeg liker det best når jeg finner nye stier hvor jeg ikke vet hvor jeg ender opp. Jeg halveis løper gjennom skogen og jeg føler meg fri.

Fretex og søtt hærverk på en barneskole i Horten.

Fine ting på loppemarked. Mummitrollet på gul kassett og Aqua brettspill.

Har funnet de fineste skoene noensinne. Også har jeg faktisk funnet en bukse jeg liker å ha på meg også.

Jeg har skiftet tilbake til sideskill igjen. Det bare ble sånn plutselig. Liker ansiktet mitt på denne måten tror jeg. Kanskje. Hvordan har dere det?

True romance

Untitled

Guiness and cookies.

Jeg går på skolen, kommer hjem, spiller videospill, legger frem klær til neste skoledag, hører på musikk/ser videoer på youtube, sovner, repeat. Det er lite variasjon, men det er allikevel ikke så ille. Tiden går fort og ting virker overkommelige stort sett. Vi har endret på timeplanen vår slik at vi har fellesfag (Norsk, Naturfag, etc.) hele Mandagen, fra 8.30 til 15.30. Mandager er lange og vanskelige, men så er man mer eller mindre ferdig med ukens fellesfag og resten av uken har vi nesten bare de yrkesrettede fagene (frisør, kunst og håndverk, etc.). Jeg begynner å snakke mer og mer med de andre i klassen og jeg føler meg ikke lenger så anspent hele tiden. Det er merkelig, jeg hadde liksom forestilt meg enda et år hvor jeg ikke kom til å snakke med noen eller få noen venner. Men det ser ikke sånn ut lenger. Jeg tror det er en god ting. Selv om jeg definitivt føler meg ganske ferdig med mennesker for dagen når jeg kommer hjem. Jeg liker å snakke med andre og være sosial og sånt, men jeg liker best å være for meg selv og jeg trenger tid alene. Så når jeg kommer hjem setter jeg meg på rommet mitt og gjør mine egne ting alene og det er deilig. I helgen kjøpte jeg en ny XBOX-kontroll til PC'en min (den jeg hadde har vært borte lenge), så nå kan jeg spille videospill igjen! Jeg vet at de fleste spill også kan spilles med tastaturet, men jeg får det ikke ordentlig til uansett hvor mye jeg prøver. Hva kan jeg si? I'm a product of my generation. Så rett etter skolen i går dro jeg på GameStop for å kjøpe meg (endelig!) Bioshock Infinite. Jeg måtte vise legitimasjon for å få kjøpt det. Jeg klager ikke, jeg får busskort hundre kroner billigere fordi jeg fortsatt ser ut som en unge.

Untitled

Også har det blitt September. Første høstmåned. Morgenene og nettene er iskalde og ettermiddagene er glovarme, som om verden ikke helt har bestemt seg for hva den vil enda. Om natten sover jeg med varmeflaske fordi jeg kan, men den elektriske viften min står fortsatt på nattbordet. Ikke fordi jeg er varm, men fordi jeg etter en lang og varm sommer har begynt å forbinde lyden av viften med søvn og nå er det kjempevanskelig å sove uten. Jeg mener å huske at jeg hadde dette problemet forrige høst også. Til slutt ligger jeg der med vinterdyne, varmeflaske, og en elektrisk vifte påslått på nattbordet. Jeg har også tatt frem nattlampen min fra Ikea, siden det ikke lenger er lyst om nettene og jeg blir mørkeredd. Hvor ble det av tiden egentlig? Jeg klarer som vanlig ikke henge med. Jeg håper bare at det neste året går like fort som det forrige. Da er sommerferien her før jeg vet ordet av det.

Untitled

Ellie Goulding, neglelakk som ser ut som konfetti, rutete miniskjørt, ettermiddagssol, Charli XCX, rotete soverom, nytt sengetøy, rosa mobil, lange bussturer, ingenting å skrive om. Føler meg mer eller mindre inspirasjonsløs. Når jeg kommer hjem fra skolen vil jeg helst bare spille videospill, se på TV, eller sove. Jeg har ikke noe særlig overskudd til å skrive lange blogginnlegg lenger (dette innlegget har tatt meg over to dager). Jeg tror det kommer litt etterhvert. Når kroppen min blir mer vant til denne nye måten å leve på. Frem til det kommer jeg nok ikke til å oppdatere så veldig ofte. Ikke glem meg da.

tipi



Forside Profil Om Maren Arkiv
maren elisabeth, 22, tønsberg

hits