Dancing in the dark

Untitled

Jeg danser til Bruce Springsteen og sammenligner meg selv med Dean Winchester mens jeg skriver lett sarkastiske motiverende setninger til meg selv i den nye dagboken min. Plutselig føles det som om jeg kunne skrevet for alltid, men jeg vet ikke hva jeg vil si. Jeg vet bare at jeg må utnytte det før det forsvinner. Noen ganger er det så lett å blogge. Jeg bare åpner Blogsoft og resten går av seg selv. Andre ganger vet jeg aldri hva jeg skal si og ingenting kommer heller. Det er høyt eller lavt, aldri en mellomting. Kanskje er det fint på denne måten. Fordi de sjeldne høye periodene er så bra at jeg ikke ville byttet dem ut med noen konstant mellomting.

Untitled

Jeg gleder meg forresten mye til Slottsfjell 2013! Det er annonsert så mange bra artister allerede og det er bare November! The Wombats, Razika, Kaizers Orchestra, Karpe Diem, Anana. Det blir et godt år. Jeg kan nesten ikke vente med å se hva mer som kommer. Det er deilig med en festival her i hjembyen min. Jeg kjenner jeg gleder meg ekstra mye til The Wombats. Jeg så dem på Slottsfjell 2009 og jeg sto helt foran og det var utrolig. Fire år senere skal jeg gjøre det samme. Jeg har forresten en running joke gående med søsteren min (noe ufrivilig fra hennes side) om at The Decemberists kommer til Slottsfjell. Men hei, om vi alle tror det nok kan det hende det skjer?

Untitled

_

Jeg har forresten begynt å være smått aktiv på tumblr igjen etter hele syv måneder. Det er ganske gøy å være tilbake. Det er spesielt gøy å se at folk jeg har fulgt i snart tre år fortsatt er aktive med de samme ikonene og de samme postene. Noen ting forandrer seg aldri. Jeg liker det sånn. Dere kan følge meg her om dere vil. Har noen av dere tumblr? Legg igjen url'en din. Jeg følger alle.

Tredje advent

Elle l'aime toujours.

Jeg har trappet ned på medisinene mine (jeg går på antidepressiva). Jeg håper å kunne slutte helt en dag snart. Panikklidelsen min er nesten helt borte. Anfallene mine kommer ikke uoppfordret lenger. Jeg er ikke perfekt. Noen ganger er jeg veldig lei meg, noen ganger får jeg ikke sove, noen ganger tenker jeg at det ikke er verdt det. Men jeg merker små skiftninger i meg selv. Jeg merker at jeg ikke lenger skriver for at noen skal lese når jeg er død. Jeg skriver fordi å skrive er nok i seg selv. Jeg merker at jeg ikke har lyst til å legge meg ned å dø hele tiden lenger. Jeg vet ikke helt hvor jeg kommer til å ende opp og fremtiden mitt er usikker for å si det mildt. Men jeg er på vei. Hele livet mitt har jeg hatt lyst til å jobbe innenfor etterforskning og jeg har bestemt meg for at det er det jeg skal gjøre. På en eller annen måte. Om jeg så må vente til jeg blir gammel nok til å kunne ta studiespesialisering som et ettårig studie. Jeg lover her og nå, for meg selv og for dere - at om ti år kan dere ringe meg og jeg kommer til å ha en grad i kriminologi og jeg kommer til å gjøre noe jeg alltid har hatt lyst til. Nå skal jeg stoppe, for dette blir nesten litt for sukkersøtt og gledeståre-aktig. "Er det virkelig About The Moon jeg leser?" Men jeg lover. Nothing will stand in our way.

"I used to think I knew everything. I was a 'smart person' who 'got things done', and because of that, the higher I climbed, the more I could look down and scoff at what seemed silly or simple, even religion. But I realized something as I drove home that night: that I am neither better nor smarter, only luckier. And I should be ashamed of thinking I knew everything, because you can know the whole world and still feel lost in it. So many people are in pain - no matter how smart or accomplished - they cry, they yearn, they hurt. But instead of looking down on things, they look up, which is where I should have been looking, too. Because the world quiets to the sound of your own breathing, we all want the same things: comfort, love, and a peaceful heart."

I'm living like Jim Morrison

Untitled

Untitled

I morgen er siste dagen av November. Jeg gleder meg utrolig mye til Desember. Det er den beste måneden. Selv om jeg sikkert har sagt det om mange andre måneder også. Jeg bare elsker årstidene og skiftene og varmen og kulden og luktene og alt. November har vært en god måned. Når jeg tenker tilbake kommer jeg til å huske Twin Peaks, Lana Del Rey, lange brev, sjokoladetrukne mandler, mango-te, The Perks of Being a Wallflower og lukten av aske og regn. Hvordan har deres November vært?

Akkurat nå hører jeg på Muse og håret mitt er stort. Krøllene er for det meste borte, men jeg sitter igjen med et hår med så mye volum at jeg konstant ser ut som Robert Smiths fortapte tvillingsøster. Jeg liker det litt. De siste dagene har vært kalde og det ligger litt snø på bakken. Jeg går med skjerf og store votter og føler meg fin i vinterklær. Men jeg nekter å gi slipp på de røde skoene mine. Jeg kommer til å gå med dem til det blir for glatt. De er så fine. Jeg har også gått litt med de høye vinterskoene mine. Det er veldig rart å plutselig bli nesten ti cm høyere. Jeg liker følelsen.

Untitled

_____

Jeg har kjøpt ny dagbok med lås og fine hunder på. Og en telefonselger ringer meg hver eneste dag. Jeg nekter å svare. Dette er krig!

I cherish with fondness the day (before) I met you.

Keep a Hold of Your Hat

Jeg ser på Twin Peaks og hører på Laura Gibsons album La Grande fordi de to passer så godt sammen i mitt hode. Jeg lager spillelister som aldri blir ferdige og jeg stryker dem og begynner på nytt igjen. En dag finner jeg den perfekte kombinasjonen sanger. Jeg vet ikke hvordan jeg kommer frem til den. En dag klikker det bare på plass. Jeg har tenkt på å endre designet mitt, men jeg vet ikke hvordan jeg vil ha det enda. En dag faller det på plass også. Alt har blitt litt vanskeligere etter at jeg fikk så stor dataskjerm. Alt som ser bra ut her blir veldig rart på laptop-skjermer (som jeg regner med at de fleste som leser bloggen min har). Og jeg finner ikke et eneste bilde stort nok til bakgrunn. Verken på bloggen eller selve PC'en. First world problems.

sensible shoe crew

_MG_5469

Ingen av dere hadde noen tanker om hva som er funnet på Mars og jeg må si at jeg ikke er sikker selv. Det første jeg tenkte på var hvor skummelt det hadde vært om de hadde funnet et menneskelik der, uten noen forklaring. Jeg har en alt for vill fantasi. Men jeg tror jeg må skrive en skrekkhistorie der forskerne finner et menneskelik på Mars.

Untitled

Når vi var små sa de at alt vi trengte å gjøre for å bli likt var å være hyggelig mot andre. Jeg prøver å være hyggelig og jeg prøver å altlid være glad, men allikevel er jeg alene. Jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt. Jeg føler det må være et eller annet stort og åpenbart rart med meg, siden jeg har blitt mislikt og i beste fall unngått av alle så lenge jeg kan huske. Hvorfor er det så vanskelig for meg å gjøre noe som alle andre finner så enkelt? Jeg kunne ønske jeg fant hemmeligheten bak det det vil si å være A4. Hele livet har jeg tenkt at om jeg bare hadde én ordentlig venn så skulle det være ok. I still haven't found what I'm looking for.

Untitled

Noen ganger drømmer jeg om å forfalske min egen død og rømme vekk fra alle. Jeg er ikke seriøs, da hadde jeg ikke skrevet om det her. Men jeg drømmer om å spare opp penger og ta toget nord og bare gå. Bare være helt fri. Jeg tror ikke man kan være helt fri før man ikke har noen eller noe. Før samfunnet ikke eier deg. Før ingen vet hvem du er eller at du i det hele tatt eksisterer. Det er en sånn frihet jeg drømmer om. Jeg håper at jeg blir et spøkelse når jeg dør. Da skal jeg vandre jorden helt alene og se alt uten å være redd for noe. Jeg kunne ønske jeg var et spøkelse. Eller at jeg hadde evnen til å bli usynlig. Da hadde jeg glemt hvordan jeg ble synlig igjen og bare vært usynlig til jeg døde.

Forresten, jeg vet det er lenge siden og jeg får sikkert ikke nok til å lage et nytt innlegg - men vil noen sende meg noen hemmeligheter? Jeg har savnet å lese dem. Link. (Hvis noen nye lesere lurte så er det helt anonymt. Og du kan lese de gamle hemmelighet-innleggene mine her.)

Untitled

"Everyone is identical in their secret unspoken belief that way deep down they are different from everyone else."

A girl, a boy, and a graveyard

r001-008

still

Jeg har på meg ullgenser og ullskjørt. Jeg mangler bare ullstrømper, men for nå klarer jeg meg med noen ekstra tykke nylonstrømper. Jeg går med fine jakker og de høye vinterskoene mine som gir meg vondt i bena. Om ni dager er det første dagen i den første vintermåneden. Det er julelys overalt, selv på den lokale matbutikken. Nå mangler vi bare snø, så kommer det til å bli et perfekt bilde. Jeg elsker vinteren. Selv om høsten har gått alt for fort. Kommer vinteren til å gå like raskt? Jeg føler neste vår allerede er i sikte. Jeg gleder meg. Jeg gleder meg til alt sammen. Jeg gleder meg mest til å gå uten sokker i ballerinasko og å kjenne varmen fra solen på huden. Hvorfor må jeg velge bare én favorittårstid? Alle er så fine.

Untitled

Takk for alle bidragene til spillelisten min. Så mye fint! Jeg har ikke hørt på hele enda (det er alt for mye), men jeg har hørt på en stor porsjon og jeg liker det. Kanskje spesielt bidragene til en viss Rebekah Gjelstad. Hei, jeg er ikke hundre prosent sikker på hvem du er, men du har utrolig fin musikksmak. (Spillelisten finnes her, for slowpokes.)

Untitled

Dagene går til å spille videospill, se Twin Peaks med søsteren min. Jeg har sett det allerede, det har ikke hun. Men hun elsker det, og det er kanskje ikke så rart. Twin Peaks er noe av det beste i hele verden. Så det var dagens anbefaling. Jeg skulle ha skrevet så mye mer, men nå skal vi se en episode til. Vi snakkes!

Untitled

Untitled

Før jeg går - hva tror dere forskerne har funnet på Mars?

Lovers in Japan

Summer.

Det er oppdaget en planet som ikke tilhører en stjerne bare 100 lysår unna oss og jeg hører på Bat for Lashes. Jeg ser på bilder av andres soverom på Flickr. Det er noe av det beste jeg vet. Det inspirerer meg mer enn noe annet. Håret mitt er om mulig enda mer krøllete etter å ha vasket det enda en gang. Jeg var nesten litt redd for at de bare skulle skylles vekk, siden håret mitt er så glatt at det ikke vil holde på noe som helst, men jeg ble positivt overrasket. Det er så fint. Jeg skal prøve å ta et bilde til dere i morgen, siden noen av dere har spurt etter det. Men dere kjenner meg. Jeg lover ingenting. Jeg er verdens dårligste på å ta bilder av meg selv. Det er ikke fordi jeg ikke vil, det er bare det at hodet mitt er så fullt av alt annet så jeg glemmer å i det hele tatt plukke opp kameraet. Dessuten blir jeg svært sjeldent fornøyd. Jeg ser helt fin ut i speilet, men jeg tror jeg må være den minst fotogene noensinne. Og alt dette er grunnen til at jeg oppdaterer profilbildet mitt på Facebook en gang i halvåret.

my awfully tidy bedroom

Jeg har satt About The Moon av Rilo Kiley inn i sidemenyen og jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke har gjort det før. Snart tre år senere passer den fortsatt bloggen min perfekt. Ingenting forandrer seg egentlig. Eller, det føles mer som om jeg forblir den samme og alle andre og alt annet er konstant i endring. Jeg føler meg fortsatt bare som en sytten år gammel jente. Jeg kan ikke tro jeg fyller tjueen neste år. Da jeg var sytten ville jeg heller dø enn å bli atten. Nå tror jeg at jeg heller vil dø enn å bli tjueen. Ingenting forandrer seg. Men vi kommer oss gjennom neste år også. Og året etter det igjen. Om ikke bare for å se fyrverkeriet på himmelen med fin musikk høyt i ørene på nyttårsaften en gang til.

Untitled

"If you don't value your life start smoking, you'll die ten years early. Or, start drinking to excess every day, you'll die fifteen years early. Or
you could love someone who doesn't love you back, you'll die every day."

Untitled

"Indie Roadkill"

PS: Jeg har kjempelyst på musikktips så jeg lurte på om dere kunne sette av to minutter til å legge inn favorittsangene deres på denne spillelisten. Tusen takk på forhånd! Forrige gang vi gjorde dette (helt tilbake i 2010) endte vi opp med en kjempelang spilleliste med all mulig slags musikk på. Vi gjør det en gang til!

Sons & Daughters

kiss her

Jeg hører på Decemberists på vinyl og jeg har krøller i håret. Jeg bestemte meg for å impulsivt ta permanent tidligere i dag. Nå har jeg masse krøller over hele hodet. Og masse volum. Jeg ser ut som Hermine i den første Harry Potter-filmen. Det er kjempefint! Jeg krøller håret nesten hver dag og det er superdeilig å kunne sove litt ekstra om morgenen nå som håret har krøller naturlig (i hvert fall for en stund). Jeg har aldri tatt permanent før og jeg var faktisk litt nervøs for å ta det hjemme, men jeg tenkte whatever. Det er så dyrt hos frisøren og hjemmepermanent koster bare hundre kroner. Og håret mitt ble ikke slitt i det hele tatt! Livet er bra.

cansu

Jeg og Molly (som har bursdag i dag! shout out!) så Twilight på kino i går. Vi trodde begge at den skulle være kjempedårlig, men vi endte opp med å like den. Jeg ble overrasket, den var faktisk veldig bra. Også spiste vi masse popcorn og spilte bilspill og lufthockey. Molly vant hver gang.

Untitled

I dag sendte jeg et par brev og jeg skal låne Hemingways memoarer fra da han bodde i Paris på biblioteket bare jeg orker å ta bussen dit. Dagene går så fort at jeg ikke vet hva som skjer. Desember er ikke så lenge til. Jeg gleder meg aller mest til nyttårsaften og fyrverkeri. 2013 starter før jeg i det hele tatt har blitt vant til 2012.

Untitled

kewadin, mi

"And the rest is rust and stardust."

I sing the body electric

Untitled

Hei! Jeg har ikke blogget på fire-fem dager av litt forskjellige grunner, men mest fordi PC'en min har vært så dum. Men i dag tidlig hentet jeg den nye PC'en min fra postkontoret og alt er bra igjen. Og - brace yourself, det kommer et 'omg' - omg, jeg elsker denne PC'en. For det første er det veldig deilig å ha en stasjonær en og den er helt utrolig rask. Ikke så rart, ettersom nesten alt er dobbelt så bra som min gamle PC og min gamle PC var egentlig ikke så ille. Det er også kjempegøy med stor flatskjerm og jeg gleder meg til å se på film og TV-serier nå. Og jeg kan ikke vente til å prøve å spille med denne, noe jeg skal prøve meg på allerede etter dette innlegget. Den nye The Sims 3-tilleggspakken kom ut i dag og jeg trodde originalt at jeg ikke kunne kjøpe fordi jeg var redd laptop'en min skulle ta fyr. Men nå er jo ikke det et problem lenger så jeg kjøpte den i byen i dag. Og ja, The Sims 3 for life - no regrets. Det eneste kjipe er å venne seg til et nytt keyboard. Dette keyboardet er mye større og jeg trykker feil hele tiden! Beklager alle tastaturfeil, haha. Uansett. Ny PC = glad Maren.

3/52

Untitled

Jeg har også farget håret sort igjen. Jeg skulle vise dere bilde, men så kom jeg på at dere har sett meg med svart hår tusen ganger og jeg tror ikke dere så et eneste ordentlig bilde av meg med brunt hår. Jaja, back in black. Det føles bra, selv om alle sier "hva var det jeg sa?" Det føles hjemme, som meg selv. Og det er SÅ shiny. Speilblankt. Og mykt. Det føles som en parykk og det ser helt nytt ut. Jeg elsker det.

*

Akkurat nå spiser jeg sjokoladetrukne mandler fra Søstrene Grene og jeg har akkurat tatt igjen litt brevskriving (shout out til Susanne og Kat - jeg sender brevene deres i morgen, beklager at jeg har brukt så lang tid!). Jeg var i byen tidligere og jeg kjøpte masse klistremerker på Søstrene Grene. Det kostet bare seks kroner per ark! Jeg elsker den butikken. I morgen skal jeg på kino med Molly. Vi skal se Twilight! Jeg gleder meg faktisk litt. Jeg er langt fra noen fan lenger, men det er alltid noe ved å se en serie ende. Spesielt når du har sett alle filmene så langt på kino. Da må man jo se slutten også.

Forresten! Jeg gjorde bildene i designet litt større fordi jeg har så stor skjerm nå. Bloggen min virket så liten, haha. Og større bilder er alltid fint. Si en god ting som har skjedd deg denne uken!

Paradise

Jeg hører på Born To Die - Paradise Edition for første gang. Jeg elsker det. Alle melodiene er store og tunge og nydelige og vokalen er bedre enn noensinne. Det føles som en naturlig forlengelse av Born To Die, samtidig som sangene er unike. Albumet er som et kjærlighetsbrev til USA. American er så utrolig vakker og Body Electric er haunting og Gods & Monsters er favoritten min. Jeg kunne ønske jeg levde i Lanas verden hvor det alltid er sommer, midnatt og hvor kjærlighet og skjønnhet alltid er komplisert. Jeg gleder meg til å kjøpe dette albumet på vinyl neste uke. Det skal få bo i platespilleren min en stund.
Spotify link.

The Perks of Being a Wallflower

Jeg så The Perks of Being a Wallflower i dag (eller, i går blir det nå). Jeg elsket den! Jeg synes den var like god som boken. En av de få gangene jeg har sett en film basert på en bok jeg har lest og virkelig tenkt at det jeg leste kommer til liv på skjermen foran meg. Jeg husket plutselig alt jeg likte med boken igjen. Dessuten hadde den masse bra skuespillere. Jeg elsker Ezra Miller. Anbefaler alle å se denne. Jeg har også hatt en kjempefin dag sammen med Molly og Lili og jeg kom ikke hjem før midnatt. Nå spiser jeg fruktsalat laget av det jeg fant i kjøleskapet (kiwi, ananas og pære) og jeg hører på The Decemberists. Bra dag. Nå gleder jeg meg bare til neste uke. Da skal jeg farge håret, kjøpe PC og se Twilight på kino med Molly! Good times for a change.

There are angels in your angles. There's a low moon caught in your tangles.

Untitled

Hører på glade sanger og jeg har ikke sovet fordi jeg har vondt i magen og jeg tenker at det er blindtarmbetennelse og alt annet fælt. Selv om jeg alltid sovner og våkner helt fin igjen. Men jeg tenker at denne gangen skjer det. Som da jeg var så redd for å få visdomstenner. Jeg endte opp med null. Søsteren min fikk fire. Jeg har aldri hatt hull heller. Og det sykeste jeg har vært er en nyrebekkensbetennelse som endte i en dag på sykehuset og en antibiotikakur. Jeg har vært ganske heldig på den fronten. Jeg har god helse. Men jeg bekymrer meg som om jeg skulle vært verdens svakeste. Jeg tror det er bekymringen som har gjort meg sterk. De som ikke bekymrer seg blir alltid syke.

Untitled

På Mandag skal jeg kjøpe ny PC. Jeg gleder meg veldig mye for jeg er redd denne ikke holder så mye lenger. Jeg har måttet restarte hele systemet to ganger denne måneden og har mistet alle filene og programmene mine begge gangene. Ting slutter å funke en etter en. Nå skal jeg ha stasjonær. De er bedre på alle måter. Bortsett fra at du ikke kan ta dem med deg. Men jeg tar aldri PC'en min ut av rommet mitt uansett, så hva så? Og jeg ser frem til å kunne spille hva jeg vil uten at det hakker. Også skal jeg få den levert på døren! Luksus!

Untitled

Jeg var oppe i hele går natt og sovnet da jeg så at Obama hadde vunnet. Han så glad ut i takketalen sin. Gladere enn på lenge. Jeg måtte smile jeg også. Når jeg har fri klarer jeg ikke styre døgnrytmen min. Jeg sovner ikke før morgenen og jeg sover til ettermiddag. Jeg liker det egentlig ikke sånn. Jeg kunne ønske jeg kunne være lenge oppe samtidig som jeg kunne stå opp tidlig. Jeg føler at hele dagen blir borte. Jeg liker søvn, men jeg hater at det tar opp så mye tid. Hvis jeg kunne stoppe tiden hadde jeg brukt kreftene mine til å ta igjen søvn uten at dagen gikk fra meg. Men om jeg først skulle ha superkrefter hadde jeg nok valgt å kunne bli usynlig. Hva hadde dere valgt?

gillian, natalie, and catherine

hannah's house

Sweet Annabel

fyf abby.hara.eris

Untitled

Good things to come:

♋ The Perks of Being a Wallflower på kino på Fredag!
♋ Oslo neste uke.
♋ To uker fri.
♋ Kanskje snø snart?
♋ Desember og jul og nyttårsaften.
♋ Mange anledninger til å bruke de fine festkjolene mine.

Untitled

Jeg var hos legen i dag. Høyere dose på medisinene mine og nye sovemedisiner. Sovemedisinene er jeg glad for. Jeg rykker alltid til i det sekundet jeg sovner og så er jeg lys våken igjen. Jeg klarer aldri slappe av. Jeg har vått hår og Lana Del Rey er nesten utsolgt allerede. Det er ikke sjangs om jeg rekker å skaffe billetter, men det er OK. Det var ikke noe jeg kunne gjøre og da er det ikke noen vits i å være lei seg. Jeg kan alltid slappe av om jeg vet at det ikke var min skyld. Det er alle kanskje'ne som holder meg våken.

Untitled

Jeg er oppe halve natten og ser James Bond-filmer og skriver brev. Sover lenge og spiser egg på brød. Lever det gode livet. Jeg tenker på å være kreativ. Ting jeg kunne laget eller historier jeg kunne skrevet. Men jeg orker ikke så jeg bare spiller videospill og ser på film istedet. Men det er også greit. På fredag skal Molly, Lili og jeg se The Perks of Being a Wallflower på kino (som jeg skrev over) og jeg gleder meg utrolig mye. Jeg likte boken veldig godt da jeg leste den og jeg tror filmen blir bra. Har du sett den?/Skal du se den?

Untitled

Untitled

Is it too late to tell you that I don't mind?

Forgets slowly

cherry blossoms

cherry blossoms

Jeg hører på Bruce Springsteen. Jeg sover alt for mye og drømmer om Kråkesølv og tatoveringer. Tiden går så fort. Det er November allerede og bare en måned igjen av høsten. Om vinteren går like fort forbi er det vår før jeg merker det. Månedene bare flyr forbi. Da jeg var yngre var et år en hel evighet, nå er det ingenting. Fire årstider, tre måneder på hver. Totusenogtolv har vært stille, men bedre enn totusenogelleve. Og totusenogelleve var nok bedre enn totusenogti, selv om det var ensomt. Kanskje ting går oppover, veldig sakte.

Untitled

Jeg leste gjennom gamle innlegg her i natt. Jeg liker å gå gjennom arkivene mine. Etter daglige innlegg i omtrent tre år har det blitt til et ganske stort arkiv. Som en slags dagbok. Jeg liker å finne de små skiftene i ordene mine og i bildene jeg bruker. Da jeg startet denne bloggen i Desember 2009 var jeg bare en unge. Og jeg var en helt annen person. Kanskje en mer komplett person. Jeg hadde uansett et mer normalt liv. I arkivet kan du se at jeg plutselig sluttet å blogge i Juli 2010. Det var da alt forandret seg for meg, men jeg klarer ikke skrive om det her. Jeg klarer ikke fortelle det til noen og det hadde uansett ikke vært rettferdig. Selv om jeg vil, og det er kanskje derfor jeg er så kryptisk selv om jeg hater å være det. Jeg håper liksom på at noen skal knekke koden. Men ingen gjør det og det er kanskje ikke så rart.

NINE SEAS AND STARS ISSUE #3

Untitled

Lørdag den 17. skal jeg til Oslo forresten! Sammen med søsteren min og en venninne av søsteren min. Så si hei til meg om du ser meg. Jeg gleder meg til å shoppe bøker på Outland. Skal skrive bokliste for jeg glemmer alltid hva jeg skulle se etter når jeg først er der. Jeg og søsteren min har også planer om å dra på Lana Del Rey-konsert i April, noe jeg er litt forsiktig med å skrive om her siden så gode ting sjeldent skjer med meg. Men det hadde vært kjempebra om jeg fikk det til. Krysser fingrene.

Untitled

Nytt design forresten, som noen av dere allerede har lagt merke til. Jeg synes det er fint nå, men det kan hende jeg forandrer på noen småting etterhvert. Kanskje en header eller noe sånt. Det føles liksom ikke helt komplett enda. Vi får se!

I love the way you roll, excuses off the tip of your tongue.

Jeg hører på June Hymn og tenker på årstidene. Jeg elsker dem alle sammen nesten like mye tror jeg. Alle har ulemper og fordeler. Den stille stemningen om vinteren, når alt er hvitt og nydelig. Når våren lukter som joggesko og dagene blir lengre og lengre. Sommeren med turer i det fine morgenlyset klokken fire om morgenen. Høsten med lukten av aske og regn. Jeg tenker at disse tingene, disse små skiftene i været og jorden som går om og om igjen, gjør livet verdt å leve. Tross sykdom og ensomhet. Kanskje.

Dette er et innlegg for å vise frem den nye bokhyllen min. Jeg den i går. Endelig. Den jeg har fra før av var full allerede før jeg flyttet hit og det har ligget bøker på alle overflater i flere måneder. Nå har jeg et ordentlig sted å ha dem. Jeg har puttet alle de fineste bøkene mine i den. Dante, Poe, Danielewski, Murakami, Nabokov. Og flere. Jeg satte platespilleren min på toppen, så slipper den å stå på gulvet. Og vinylen min står i nederste hylle for nå. Perfekt!



Forside Profil Om Maren Arkiv
maren elisabeth, 22, tønsberg

hits