Fireworks











Fiiint!

Godt nyttår

Hei! Ok, dette blir det siste innlegget i 2011. Det har vært et fint blogg-år synes jeg. Jeg skal ikke skrive noen lang oppsummering av året. Det har vært et ok år. Et trist år. Et opp-og-ned år. Det ble betydelig bedre i løpet av de siste to månedene og det er det jeg velger å huske på.

I dag kom en forsinket julegave fra pappa i posten. En sånn her en (du så den antagelig først på Johannes blogg):

Jeg fikk ikke noe bra bilder av stjernene den kaster på veggen, men det er helt utrolig fint å se på. Jeg elsker den! Kostet nesten ingenting på Ebay!
Her kunne jeg sikkert skrevet pene ord om året som var og året som kommer, men jeg tror Neil Gaiman sa det best. Godt nyttår alle sammen. Dere er de beste!

"May your coming year be filled with magic and dreams and good madness. I hope you read some fine books and kiss someone who thinks you're wonderful, and don't forget to make some art -- write or draw or build or sing or live as only you can. And I hope, somewhere in the next year, you surprise yourself."

Hemmeligheter #2

Får fortsatt inn hemmeligheter nå og da (noe som er flott!). Så her kommer del to. Som forrige gang står mine kommentarer i kursiv.

Vært sammen i fire måneder og han elsker meg og jeg elsker han, men jeg vurderer å la han gå for jeg kommer til å ødelegge alt en dag uansett.

Jeg er litt redd for at hvis jeg har skrevet noe hemmelig i et brev, og så kommer det ikke fram... (og adressen min står på baksiden) så kan hvem som helst lese det.

Jeg tør ikke å spørre om å være med folk, er redd for at jeg er påtrengende/ikke bra eller kul nok. Jeg kommer til å ende opp ensom og alene og ikke ha noen å invitere i bursdagen min.

Jeg har det akkurat på samme måte. Sånn har jeg alltid vært. Føler alltid at jeg kaster bort andres tid.

Han ødela hele jula mi. Fem måneder. Tenk det, fem måneder. Så lenge har jeg vært forelska i han. Det har virket så gjensidig fra han sin side, og dagen før julaften ser jeg han med en annen jente. Han så at jeg så han, og siden da har han ikke snakket til meg. Jeg gråt på julaften på grunn av han. Jeg gråt første juledag på grunn av han. Han gjorde meg deprimert igjen.. Tusen takk.

814

Hvis jeg aldri hadde eksistert, lurer jeg på hvordan verden ville vært.

Verden hadde nok vært ganske annerledes. Bare tenk på alle de små tingene. Alt som ikke har skjedd enda, men som kommer til å skje på grunn av deg. Det er oss mennesker som får ting til å skje. Det er ikke alltid vi gjør dem selv, men kanskje vi inspirerer noen til å gjøre dem.

Jeg spiser og kaster opp på rommet mitt i en vaskebøtte mens jeg har musikk på.

Jeg ble voldtatt av fetteren min for et år siden. Jeg sover ikke.
Kjæresten min har aldri opplevd smerte eller motgang og forstår meg ikke når jeg har det vondt. Han gir meg opp. Jeg bare gråter og gråter.

Dette er veldig seriøst. Vet ikke hva jeg skal si, men vil si noe allikevel. Jeg regner med at det suger noe helt forferdelig, men så etter hvert suger det litt mindre. Hjerte til deg.

Jeg har et perfekt liv, med kjæreste, venner og familie, men samtidig føler jeg hele tiden at livet er tomt og noe mangler, men jeg vet ikke hva.

Vi har vært sammen i 4 måneder og vi er 14 år, men vi har allerede gjort de fleste seksuelle ting unntatt å ha sex. Skummelt.

Jeg blir alltid latterlig stolt av meg selv når jeg tør å spørre en klassekamerat om å få låne en penn, en butikkansatt om å finne en vare eller når jeg ringer en fremmed. Før var dette det vanskeligste i hele verden.

Dette er fortsatt noe av det vanskeligste i verden.

Jeg har lyst til å tegne og male, men jeg har ikke inspirasjon eller nerver til å gjøre det lenger. Hva skal jeg tegne liksom?

Prøv å tegne det du ser rundt deg. Prøv å finn bilder/tegninger på nettet og kopier dem (sånn for å få opp lysten litt). Dette er ting som hjelper hos meg i hvert fall.

Jeg vil både ta et utvekslingsår i utlandet, dra i millitæret, åpne en resturant/cafe, lage mitt eget klessmerke og stifte familie før jeg dør, men jeg klarer nok ikke å gå inn for det og jeg har ikke alle ressursene. Men nå er jeg jo bare 14 år da.

Jeg er snart 18 og har aldri kysset noen. Aldri. Jeg er så redd for at det aldri skal skje, at jeg er en person som ingen liker.

Du kommer til å finne noen. De fleste jentene jeg vet om fikk sin første kjæreste på barneskolen. Er det bare jeg som synes det er teit? Hva skal man med kjæreste når man er 10 år?

Foreldrene hans er redd for at vi gjør ting når vi er alene hjemme oppe på rommet hans, men det gjør vi ikke, selv om jeg er kjemperedd for at vi gjør det.

000043

Jeg er skikkelig betatt av en gutt som går på skolen min. Det er ikke noe spesielt ved han. for eksempel: langt hår, bart, hipster, emo, soss, blablabla. Jeg vet så vidt hva han heter, men jeg aner ingenting annet. Vet ikke hvem vennene hans er engang. Men jeg får sånn befriende følelse av å se han. Jeg blir flau over at jeg skriver dette, siden da innrømmer jeg dette ovenfor meg selv. For jeg skal helst ikke være forelsket og jeg vil helst ikke ha følelser. Jeg vil bare leve med meg selv og venner og familie, og jeg vet at jeg aldri kommer til å få kjæreste, så da er det slitsomt med sånne følelser.

Jeg kjenner meg igjen i den siste delen. Jeg vil også bare være singel for alltid og ikke være i noe forhold. Jeg vet ikke om jeg liker gutter engang - ikke at jeg liker jenter heller tror jeg. Jeg føler ikke at jeg liker noen på den måten.

Dad moved out to a frozen land

good read

Det hjalp faktisk litt å dra til psykiateren i dag. Vi snakket om det at jeg er så redd for å bli syk og at jeg ikke føler jeg kan kontrollere det på skolen. Det stemmer nok ganske bra. Han syntes også det var greit at jeg ikke tok medisinen min. Det er tydeligvis mange som får anti-d og velger å ikke ta dem.

Jeg var med Molly i hele går. Og jeg er ti dager forsinket og jeg sa "Tenk om jeg er gravid?" selv om jeg ikke kan være gravid. Og da sa jeg "Hva gjør jeg da? Jeg kan jo ikke abortere Jesus?" Så lo vi og så sa Molly at hun skulle sitere meg på Facebook. Så farget vi håret til Molly og det var pulver overalt og da lo vi enda mer.

000054

armonie

Jeg prøver å skrive så mye dagbok som mulig. Jeg synes det hjelper. Også er det fint å tenke på at folk kan lese det når jeg er borte. Jeg hadde ikke hatt noe imot det, jeg ville vært død tross alt. Når man er død trenger man ikke bekymre seg for noe. Skriver du dagbok?

Creeper Collection

How to be a liar and lose all your friends

Leser om selvmord. Skal opp kjempetidlig, men bryr meg ikke. Må til psykiateren og gruer meg. Det blir lettere om jeg ikke sover. Jeg hater å dra dit. Jeg synes ikke det hjelper. De vil bare at jeg skal ta medisiner, og jeg har medisin-skrekk. Kunne ønske jeg ikke hadde det. Kanskje ting kunne blitt bedre. Vet ikke. Når jeg er ferdig skal jeg kjøpe en mood ring til meg selv som trøst.

Jeg var på House of Leaves-forumet i to timer og nå innbiller jeg meg at veggen foran meg er lengre. Jeg vet ikke. Husker ikke. Irriterer meg. Målebånd? Jeg er egentlig ikke gal, men jeg henger meg opp i ting fort. Og jeg tenker litt for mye. Skal måle veggen og melde mer om dette senere.

Jeg liker mennesker som ikke trenger å spørre hva jeg mener hele tiden. Tenk på det - de er sjeldnere enn du kanskje tror. Jeg vet om et par og noen ganger føler jeg en slags kjempestor kjærlighet til dem bare fordi de er seg selv. Fordi de bare forstår og ikke stiller spørsmål når jeg sier rare ting. Hold fast ved disse menneskene.

Noen ganger begynner jeg å gråte av Florence + the Machine bare fordi hun synger så vakkert.

05.05

Har lest Muleum. Satt oppe til nesten fem og leste. Det er alltid et godt tegn. Jeg gråt mye, men den var fin. De fleste av dere har sikkert lest den allerede, men om du ikke har gjort det så bør du.

Det finnes millioner av folk som oss i verden. Folk som tror de ikke har noen eller som kanskje ikke har noen i det hele tatt. Kanskje trenger vi bare noen eller noe. Noen som er glade i oss. Ikke fordi de må, men fordi de har lyst. Jeg blir svimmel når jeg tenker på alle jentene der ute som er akkurat som meg. Ensomme jenter som spiser for mange sitrondrops og leser til langt på natten. Det finnes minst like mange som er som deg, hvem enn du er. Tenk om vi kunne finne hverandre.

Men jeg skriver ikke for dem eller for noen av dere. Jeg skriver for meg. Samtidig som jeg håper at folk kan lese og se seg selv. Kanskje jeg skriver litt for oss alle. Hører på Bright Eyes og tenker "Ja, ja."
But where was it when I first heard that sweet sound of humility? It came to my ears in the goddamn loveliest melody. How grateful I was then to be part of the mystery, to love and to be loved. Let's just hope that is enough.

She's standing in the ashes at the end of the world, four winds blowing through her hair

vil forsvinne

I'm gonna leave my body

ALICE WADDINGTON

Jeg sitter på rommet mitt sammen med Sam. Sengen min er den nye favorittplassen hans tror jeg. I sted på vi under dynen med hodet på puten begge to og sov. Det var søtt. Nå ligger han under dynen oppå føttene mine og han maler så det rister.

R.I.P.

Bytter på å se Skins og høre på Noah and the Whale. Julen er egentlig ganske kjedelig, sånn bortsett fra julaften. Men det er ok. Det er greit å kjede seg noen ganger. Etter ferien må jeg gå mer på skolen. Vet ikke hvordan det kommer til å bli. Håper det går bra. Det er ikke det at jeg er lat. Jeg bare synes det er så vanskelig.

"Among other things, you'll find that you're not the first person who was ever confused and frightened and even sickened by human behavior. You're by no means alone on that score, you'll be excited and stimulated to know. Many, many men have been just as troubled morally and spiritually as you are right now. Happily, some of them kept records of their troubles. You'll learn from them?if you want to. Just as someday, if you have something to offer, someone will learn something from you. It's a beautiful reciprocal arrangement. And it isn't education. It's history. It's poetry."

I sted klipte jeg tuppene mine. Var så nervøs og syntes med en gang at det ble alt for kort (enda det bare ble klipt en cm heh). Men det ble bra. Håret ser mye tykkere ut nå. Og det vokser ut igjen i løpet av en måned eller to. Jeg er veldig nervøs når det kommer til håret mitt.

Går og spiser litt marsipan.

24

Hei! Nå har vi spist middag og åpnet gaver og alt er bra. Jeg fikk kjempemasse fint! Legger ikke skjul på at dette er et se-hva-jeg-fikk-innlegg. Så her kommer en liste:

  • Vinrøde knestrømper
  • Scott Pilgrim-filmen
  • Fire notatbøker
  • Glitterpenner
  • En kjempefin russisk dukke:



Har ønsket meg sånn kjempelenge. Den minste er helt utrolig liten.

  • Gigantisk verdenskart til å ha på veggen
  • Gavekort på Norli
  • Gavekort på H&M
  • Banansjampo og balsam fra The Body Shop
  • Glitterneglakk
  • Mascara
  • Almanakk (er avhengig av å skrive ned ALLE planer og lekser og alt mulig)
  • Superlangt lyskjede i fine farger:



Crappy bilde og det er mye finere i virkeligheten, men du skjønner. Det går over halve rommet nesten og det er kjempefint. Jeg vil aldri slå på lyset igjen. Tror dette var den fineste gaven, nesten. Også gleder jeg meg til å kjøpe bøker for gavekortene så klart! Fikk gavekort på Norli av både mamma og broren min, så da blir det litt bøker på meg! Og hva fikk du da? (PS: ikke le av Hello Kitty sengetøyet mitt.)



Meg!

When I last saw Mary she lied and said it was her birthday

I dag - eller, i går blir det (det er julaften!) - lagde vi marsipan med sjokoladetrekk som vi gjør hver jul. Og jeg kjøpte frimerker og sendte to brev. Også så vi på Bridget Jones. Og jeg sto opp tidlig, men jeg er ikke trøtt og jeg trenger ikke være det heller. Jeg trenger ikke forte meg.

Rat Burrial

Julegave til dere: http://open.spotify.com/track/22ztzSF9PGxcJYWfjCzPcg

Er ganske sikker på et par av tingene jeg får i gave, men skal ikke skrive dem ned her i tilfelle jeg ødelegger for noen. Jeg gleder meg nesten aller mest til å pynte meg! Skal krølle håret og ha på fin kjole. Også skal jeg ta masse bilder til bloggen. Bare fordi det er gøy.

.

"What really knocks me out is a book that, when you're all done reading it, you wish the author that wrote it was a terrific friend of yours and you could call him up on the phone whenever you felt like it."

When I was only seventeen, I could hear the angels whispering.

Er det noen andre som ikke har lagt seg enda? Noen som har stått opp allerede? Jeg får ikke sove, så jeg tegner på håndflatene mine og hører på fine sanger. Ser på snøen som faller ute. Savner katten min. Han har vært borte i en måned og en uke. Herregud. Finner ikke ordene som beskriver hvordan det føles. For noen av dere virker det kanskje rart - det er jo bare en katt, tenker du kanskje. Men han betyr mye for meg. Mer enn du aner.

Da jeg var elleve lærte jeg å lese håndflater. Palm reading. Jeg kan det enda, som du ser over. Også lærte jeg tarotkort. Jeg var et veldig... spirituelt? barn. Kunne ønske jeg var sånn fortsatt, men jeg klarer ikke tro på det fullstendig. Man slutter å tro på magi enten man vil det eller ikke.

Men jeg liker tanken på at mitt elleve-årige jeg hadde likt den personen jeg er blitt. Jeg tenker ofte på henne. Akkurat den alderen stikker seg ut på en måte. Jeg var veldig tynn - den typen tynn bare et barn kan være - og jeg hadde brunt hår ned til livet. Jeg brukte ikke sminke. Jeg brydde meg ikke om klær. Jeg var forsiktig, men modig. Jeg ønsket meg The Sims. Jeg smilte på bilder. Jeg hadde ikke noen venner. Jeg var desperat etter noe annet. Akkurat det er jeg enda. Hvordan var du på barneskolen?

Skal lakke neglene røde. Men først skal jeg sove litt.
fin sang #1
fin sang #2

Do you remember?

Jeg har en stor - virkelig stor, jeg tror den rekker meg til litt over knærne - bok om rommet. Jeg fikk den i julegave av søsteren min i fjor. Tror det er den fineste gaven jeg noensinne har fått. Det er helt utrolige bilder og også litt tekst. Jeg har lest gjennom hele flere ganger. Jeg synes det er trist at månen beveger seg lengre og lengre fra jorden.

Jeg fikk julegave fra Sahra i posten i dag. Jeg åpnet den, ehe (in my defense; jeg trodde det var en bok fra avisen). Jeg ble veldig glad. Gleder meg mer og mer til julaften nå. Jeg er litt barnslig når det kommer til å åpne gaver. Legger ikke skjul på at jeg gleder meg kjempemye til å se hva jeg får. Hva tror du at du får?

"Friendship is born at that moment when one person says to another, 'What! You too? I thought I was the only one!'" (C.S. Lewis)

renee photo bombing kaylah and chelsea

491

Det kom litt snø i dag. Det er nok borte i morgen, men det var fint å våkne til hvitt landskap. Nå skal jeg spise. Og lese om rommet. Og ha det fint.

Hey Pretty

Hører på Hey Pretty og Just Like Zeus på repeat (I can't forget I am a sole architect) og rommet mitt er ryddig. Jeg liker at rommet mitt reflekterer hva slags person jeg er. Så lenge det gjør det er det fint i mine øyne. Jeg har vimpler og globus og stjernekart og bøker og lavalampe og en plakat med fordeler og ulemper ved å drikke vin. Masse rare ting jeg har samlet opp og laget. Hvordan ser det ut på ditt rom?

lizbubble

♡yashica t4♡

I dag var jeg på biblioteket og lånte de tre Johan Harstad bøkene jeg ikke har lest. Ambulanse, Hässelby og Herfra blir du bare eldre. Tror jeg skal begynne på Hässelby først, men jeg planlegger å ha lest alle innen ferien er over. Tror jeg har fått Harstad-feber jeg også.

laps.

Også er det ferie da. Og jeg gleder meg til å sove lenge fordi jeg kan. Og jeg skal lese masse bøker og spise masse mat. Og om fire dager er det julaften. Tiden går så utrolig fort. Var det ikke akkurat første Desember? Jeg gleder meg uansett til 2012. Og hvis vi dør er det ok, ok.

.

snowy

"There is an infinite amount of hope in the universe ... but not for us."

Hemmeligheter #1

Ok, (det første) innlegget om hemmeligheter! Jeg fikk inn mange fine og jeg har faktisk ikke noen ide om hvem som har skrevet hva. Jeg trodde jeg skulle være på sporet av i hvert fall et par stykker, men nei. Null. Det er bra. Det gjør det mer spennende. Alle som har sendt inn er veldig modige. Jeg har gitt små kommentarer til noen av de hemmelighetene jeg kjenner meg igjen i (mine kommentarer er skrevet i kursiv).

Egentlig er jeg glad, men jeg tør ikke innrømme det for da går alt galt. Hjelp.

Jeg blir lei meg av å tenke på at jeg ikke klarer å få meg selv til å kaste opp.

Og det er ingenting jeg blir mer lei meg av enn å tenke på at jeg kanskje kaster opp. Rar verden ikke sant?

Jeg ser på Jersey Shore og Fristet når jeg ikke har noenting annet å gjøre

Kjæresten min flørtet med andre jenter fram til et år etter at vi ble sammen. Han sa han ville dusje med noen av dem og jeg fant bilder av nakne jenter på pcen hans. Det gjorde veldig vondt, og nå har han nesten ingen venner igjen. Føler det er min feil, når det egentlig er hans egen. Det er ingen andre enn jeg og han som vet det, og jeg er lei av å holde det inne. Er blitt gal og har fått spiseforstyrrelser. Hjelp.

Han var en drittsekk og det er ikke din feil (noe du sier du egentlig vet også). Har du snakket med noen om spiseforstyrrelsen din? Terapi kan faktisk hjelpe mye. Det at du vet hvordan det begynte er positivt - det gjør det langt lettere å behandle! Det blir bedre.

Jeg er redd jeg aldri kommer til å fullføre drømmen min. Jeg vil helst bare gjøre det NÅ, for jeg vet jeg kan, men jeg vet ikke om jeg har styrken. Hva om alle ser på meg som en failure? Da dør jeg.

Jeg har kjempelyst til å bli mamma og gifte meg og sånt. Har kjempelyst til å være en femtitallsklisjé.

Jeg har kjempelyst til å gifte meg akkurat nå, men jeg skal aldri ha barn.

Jeg drikker av vinflaska når ingen ser på. Jeg er ensom. Alt jeg ønsker meg er en gutt som elsker meg og kysser meg hele tiden.

Jeg er ei femten år gammel jente, og utrolig usikker på legningen min. Jeg tror jeg er bifil. Ikke fordi jeg er forelska i venninna mi eller noe - trodde det en stund, men så kom jeg over det - jeg bare føler det på meg. Det verste for meg, egentlig, er at jeg ikke vet hvordan jeg skal 'komme ut av skapet'. Familien min er den beste i hele verden, vennene mine og, jeg er sikker på at de ville akseptere meg akkurat som jeg er, men jeg er så usikker. Jeg har aldri vært ordentlig forelska i noen, verken gutt eller jente. Også har jeg så mange følelser og ting som skjer inni meg, men jeg klarer ikke dele det med vennene mine fordi jeg føler at jeg ville blitt en belastning for dem. Uff, nå gikk det fra legningen min til følelsene mine, men jeg trengte å få det ut. Tusen takk.

Jeg synes det er gøy å skape en fiksjonsverden hvor jeg kan leke Gud.

Jeg er forelska i læreren og det går ikke over. Tør ikke fortelle det til noen. Så hei alle som ikke skjønner hvorfor jeg aldri har hatt en kjæreste, hvorfor jeg aldri snakker om forelskelser og kjekke gutter - jeg er forelska i læreren. Som er gift. og har barn. Og jeg er head over heels.

Jeg har et rikt indre liv. Hos faren min sitter jeg ofte for meg selv på rommet mitt og tegner/skriver og hører på musikk. Jeg finner opp mange nye historier inni hodet mitt, og leker ofte at jeg er datteren til Mycroft Holmes, bare fordi det gir interessante scenarioer. Pappa aner ikke hvorfor jeg er så stille av meg, og jeg tror han er litt bekymret. Ingen av vennene mine vet om de små verdenene og fantasiene jeg har inni meg. Jeg tør ikke fortelle dem, i tilfelle de ikke forstår, og det gir meg dårlig samvittighet, fordi jeg ikke stoler godt nok på dem.
Dett var dett, egentlig.

Jeg også! Jeg tror det er det som gjør at jeg er så flink til å skrive historier. Jeg tror også dette er noe alle gjør til en viss grad. Fint sitat til deg: "Everybody has a secret world inside of them. All of the people of the world, I mean everybody. No matter how dull and boring they are on the outside, inside them they've all got unimaginable, magnificent, wonderful, stupid, amazing worlds. Not just one world. Hundreds of them. Thousands maybe."

Da jeg var fjorten-femten år kom jeg fram til en konklusjon. Jeg var forelsket i en kjempegod venninne, og jeg følte at hele verden krasjet rundt meg. Tre-fire år senere fortalte jeg henne det i fylla, men jeg husker ingenting av det.

Jeg er en løgner. Jeg lyver masse. Stort sett om små og ubetydelig ting, som f.eks. hvorfor jeg er hjemme fra skolen noen dager eller om hvordan jeg har det. Men jeg har løyet om en ganske stor ting også. Jeg tør ikke en gang si hva det er anonymt. Men det er den løgnen som er grunnen til de fleste av problemene jeg har akkurat nå. Det er pga. den løgnen jeg føler meg som et forferdelig menneske, et verdiløst menneske som alle egentlig hater (bare de hadde visst) og som ikke fortjener å leve. Jeg straffer meg selv for det hver dag. Jeg forbereder meg på å fortelle det til familien min, men jeg føler jeg må vente til jeg har muligheter til å flytte for meg selv. For jeg tror at det er en ting som kan få de til å ville kaste meg ut! av huset og aldri ha noe mer med meg å gjøre igjen. I hvert fall ikke for en lang stund.
Jeg hater meg selv så indelrlig. For mange ting, men mest pga det. Vennene mine og familien min sier at jeg er en fantastisk jente og at jeg ikke har noen grunn til å hate meg selv så mye som jeg gjør. De sier at de vil elske meg uansett hva. Men jeg tror alt det vil endre seg den dagen jeg forteller sannheten. Jeg tror de vil innse at de ikke elsker meg "uansett hva" allikevel. Jeg tror de vil hate meg og jeg er livredd. Hver dag.

Jeg stoler ikke på noen...

break in

Av og til skulle jeg nesten ønske at det skjedde noe dramatisk i livet mitt, som at foreldrene mine skiller seg eller noen dør. Jeg er så lei av å gå gjennom de samme rutinene hver dag at jeg nesten ikke ser noen grunn til å forsette. Tiden går så fort at det snart har gått et helt år uten at jeg har gjort noe som helst som jeg i det hele tatt husker noe av. Stå opp, dra på skolen, gjøre absolutt ingenting og så legge meg. Jeg er litt bekymret for at tiden går alt for fort. En uke virker som en dag for meg, og jeg er redd for at jeg en dag vil oppdage at jeg har brukt min tid som ungdom på absolutt ingenting. Jeg vil ikke kaste bort livet mitt.

Jeg vet så alt, alt, alt for godt hvordan du har det.

Jeg er redd for at en dag svikter alle og alt man har igjen er seg selv. Jeg er redd for aldri å finne noen som virkelig elsker meg.

Jeg har opplevd å miste alle vennene mine. Jeg mener alle. Ikke en eneste en igjen. Det ironiske er at grunnen til at jeg mistet dem var nettopp det at jeg var for redd for å miste dem. Men du trenger ikke være redd. Du finner kanskje at å bare ha seg selv ikke er så ille. At du kan bli kjent med deg selv på nytt. At du kan lære av feilene dine og jobbe for å bli bedre. Og så kan du få alt tilbake. Litt etter litt.

Jeg håper jeg snart blir påkjørt og dør momentant.

Jeg ønsker hver dag at sola skal eksplodere.

perv cam

Ok, dette er min hemlighet og jeg tror ingen vet det. Jeg har alltid vært en romantiker, og jeg blir skjeldent kjent med gutter som kan passe meg på en intim måte. Men nå er det en. Han er skikkelig fin, men det er også en side ved han som gjør alt så vanskelig. Og jeg vet at han ikke ser på meg som noe annet enn en venn, og dette har jeg sagt tusen ganger for meg selv, men jeg klarer ikke å la det ligge. Kanskje fordi jeg er redd, men jeg kan heller ikke bestemme for meg selv om jeg har falt for ham, eller om jeg bare er litt betatt av både ham og tanken, og forvirringen hjelper ikke. Fem ganger har jeg gitt ham opp, men hver gang sniker han seg tilbake i hodet mitt.

Jeg er så lei av å bare være én. Når man er ung skal man prøve, feile, lære. Jeg har tatt et skritt tilbake fra alt det, men jeg kan ikke hoppe i det. Jeg bare kan ikke.

32570031

Just Like Zeus

Moonshiner

Hei! I dag pyntet jeg juletreet. Jeg har ikke pyntet juletre siden jeg var tolv tror jeg, men det var veldig gøy. Vi har pyntet i bare sølv, rosa og lilla. Nå sitter jeg på rommet mitt og hører på Jenny and Johnny og Sam ligger på fanget mitt. Jeg har veldig mange lamper på rommet mitt. Sju stykker. En lavalampe, en globus, en månelampe, en stålampe, en taklampe, et lyskjede og en hjemmelaget lampe av et syltetøyglass og et rosa lyskjede (veldig pent.) Jeg liker lys. Jo, også har jeg en sånn liten nattlampe fra ikea som ser ut som en panda. Så det blir åtte.

the weather in maine

disgust (mildly)

Jeg har litt julestemning nå. Jeg så Love Actually på TV i går kveld og det gjør som regel susen. Jeg tror julestemning er mye avhengig tradisjoner og at alt skal være som det alltid har vært. Jeg tror også det blir hardere og hardere å komme i julestemning etterhvert som man blir eldre. Det føles slik for meg i hvert fall. Jeg gleder meg til å åpne gaver, da! Og jeg gleder meg til at folk skal åpne gavene sine fra meg. Også håper jeg på å få litt penger så jeg kan kjøpe en måneglobus.

Ting går bra nå. Forrige uke skrev jeg ferdig tre kapitler. Jeg blir glad når jeg kan skrive, men det er ikke alltid jeg kan skrive. Skjønner du? Å skrive er ikke lett. Når du skriver føles det som om du kjemper mot alt som er naturlig for deg. Det er ikke ofte at ordene kommer raskt fra fingrene. Det er hardt arbeid. Men det er verdt det. Eller, det er det jeg håper på.

"But even so, every now and then I would feel a violent stab of loneliness. The very water I drink, the very air I breathe, would feel like long, sharp needles. The pages of a book in my hands would take on the threatening metallic gleam of razor blades. I could hear the roots of loneliness creeping through me when the world was hushed at four o'clock in the morning."

Darlah - 172 timer på månen

Den siste.. halve uken har jeg lest Darlah av Johan Harstad! Harstad er kanskje mer kjent for Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? som har blitt ganske kjent her i bloggmiljøet og også i resten av Norge gjennom tv-serien. Darlah er hans første roman for ungdom og den er i sjangeren Science Fiction (godt blandet med litt horror). Den handler om tre ungdommer som vinner en tur til månen. Jeg har alltid vært litt svak for både Science Fiction, månen og horror så denne boken fikk jeg kjempelyst til å lese.

Boken er på nesten 400 sider, men det går fort unna. Skriften er stor - det er tross alt en ungdomsbok - og enda innledningen er lang er det få trege punkter. Mange klager på at starten var for lang og seig, men jeg synes ikke dette var noe problem i det hele tatt. Derimot synes jeg det var mange språklige feil og mye dårlig setningsoppbygging (i hvert fall nok til at jeg irriterte meg over det) og noen steder virket boken dårlig redigert.

Jeg må bare få frem at denne boken er utrolig spennende. Den får det til som få andre har fått det til. Det var øyeblikk der jeg satt meg opp i sofaen og tenkte "Oi, oi, oi!" Boken er også full av små hint og spark til Science Fiction-filmer. Dette er veldig gøy for oss som liker sånt, men de som ikke gjør det vil nok ikke fange det opp.

En av de tingene jeg likte aller best med boken er at mange av "ingrediensene" faktisk er sanne. Kanskje mest bemerkelsesverdig Emilie Sagée. Hun var en lærerinne på 1800-tallet og ved flere anledninger skal både elevene og kollegaene hennes ha sett dobbeltgjengeren til Sagée. Du kan google det om du vil ha mer informasjon. Denne saken er berømt og selv om vi ikke har noen forklaring på hva som skal ha skjedd er vitneforklaringene ekte.
Bak i boken kan du finne en liste over flere ting som har skjedd i virkeligheten. Denne listen gjør boken litt mer ekte og litt mer skummel.

Om jeg skulle gitt boken et terningkast ville det blitt fem. Dette er en kjempegod bok som passer for alle - ikke bare ungdommer. Jeg er ikke lettskremt, men jeg er nå herlig redd for å se dobbeltgjengeren min i vinduet eller i speilet. Det burde også nevnes at Harstad har mye - mye - kunnskap om rommet, månen og astronauter. Jeg er imponert!

Les Darlah!

Stjerneskudd

I dag tok jeg bilder av noen gamle stjerneskudd vi fant i en skuff! Det ble faktisk kjempefint:







Resten av kvelden skal jeg lese, spise godteri, skrive litt og se idol-finalen med familien min. Hva skal dere?

"Det finnes ingen kjærlighetssorg på månen."

"I missed you even when I was with you. That's been my problem. I miss what I already have, and I surround myself with things that are missing."

tess

Nattblogging igjen. Vet ikke hvorfor, det bare blir sånn. Klokken er ti, og så plutselig er den halv to. Jeg har nesten lest ferdig Darlah. Klarer ikke legge den fra meg. Ville du reist til månen om du kunne? Ikke jeg, tror jeg. Jeg tror ikke jeg hadde klart å se jorden sånn på avstand. Som en kule der alt jeg kjenner til og alt jeg noen gang kommer til å kjenne til finnes. Sykt å tenke på. Det setter ting i perspektiv, som man sier. Blir svimmel.

Nå er jeg veldig trøtt, men jeg skal ikke legge meg. Det er så mange andre ting å gjøre. Er det noen andre som fortsatt er oppe?

87

CNV00003

Men om vi fant en annen planet som var beboelig akkurat som jorden, og jeg fikk tilbud om å dra - så hadde jeg dratt med en gang. Helt klart. Det har vært en drøm lenge. Selvfølgelig måtte vi også ha funnet opp måter å komme dit på (sånn som det er nå hadde det tatt alt for lang tid). Men om det hadde gått an; uten å nøle.

Det er rart å tenke på at et eller annet sted i universet finnes det sikkert folk akkurat som oss som lurer på om det finnes liv på andre planeter. Og vi leter etter hverandre. På en måte.

Just keep following the heartlines on your hand

Har på meg ulvegenseren i dag. Tror jeg har vist den frem før, men den er jo så fin. Det aller beste med vinteren er store strikkegensere. Og fine vinterjakker. I dag var jeg i byen med Molly og jeg kjøpte julegave til mamma og frimerker og en ny penn. I natt drømte jeg om Doctor Who og jeg tror jeg skal spandere Spotify Premium på meg selv.



Rotete skrivebord for no reason. Jeg har alt for mange kronestykker og ingenting å bruke dem på.

Jeg har fått inn en del hemmeligheter. Ble kjempeglad, jeg trodde ikke jeg skulle få noen. Takk til dere, selv om jeg ikke har en anelse om hvem noen av dere er. Det kommer nok et innlegg veldig snart. Du kan fortsatt sende inn her.



Lånte denne på biblioteket i dag etter at to stykker anbefalte den til meg rett etter hverandre. Darlah av Johan Harstad. 172 timer på månen. Høres veldig spennende ut. Nå leser jeg tre bøker på en gang. What's a girl to do? Det er bare så mange bra bøker jeg har lyst til å lese og jeg kunne ønske jeg leste kjempefort. Hva leser du nå?

Secrets are the things we grow

Uff, nå blogger jeg mye. Jeg har kommet opp med en god ide til et (eller kanskje en serie med) innlegg! Jeg er ikke den første som gjør dette, bl.a. Renate og Stephany har vært før meg (all cred til dem). Det finnes også hele blogger kun dedikert til andres hemmeligheter. Men hvem blir vel lei? Ikke jeg i hvert fall.

Det som er litt forskjellig er at du er 100% anonym for både meg og alle som leser på bloggen. Du oppgir ikke noe navn og du trenger ikke bruke e-mail eller kommentere på bloggen. Du kan enkelt og greit sende inn din hemmelighet eller historie hit. Tusen takk til alle som vil være med, jeg tror dette kan bli gøy.

Gratulerer med dagen

Bloggen min er to år i dag! Herregud. Jeg tenker liksom "Så lenge?!" samtidig som jeg tenker "Ikke lenger?" Uansett hva så er jeg veldig stolt av to-åringen min. Jeg har nesten 100 followers på bloglovin'. Noe som bare er helt vilt. Vil så mange lese om meg liksom?

Takk til alle som har vært her siden starten (det er faktisk en del), og takk for alle de fine kommentarene jeg får hver eneste dag.

Alle burde fått kake!

Ice Queen

Image3

...

in the dark, we come out and play

Takk for den fine responsen på det forrige innlegget. Jeg liker det best når jeg forteller lange historier og dere forteller deres versioner i kommentarfeltet. Vi burde gjøre det oftere!

Varmrullene er mine nye bestevenner. Det er ruller i forskjellige størrelser, så du kan velge om du vil ha små krøller eller store med volum. I dag hadde jeg masse volum; bilde. Jeg liker stort hår. Husker fortsatt den dagen jeg oppdaget tupering. Stakkars håret mitt. Godt at det er såpass sterkt.

Jeg fikk to fine sitater om universet av Liam i dag! Jeg tenkte jeg skulle dele dem med alle.

"There is a theory which states that if ever for any reason anyone discovers what exactly the Universe is for and why it is here it will instantly disappear and be replaced by something even more bizarre and inexplicable. There is another that states that this has already happened."

"The Universe is big. It's vast and complicated and ridiculous. And sometimes, very rarely, impossible things just happen and we call them miracles."

I morgen skal jeg til psykologen igjen. Jeg husker ikke om jeg har skrevet akkurat hva som feiler meg på bloggen før så jeg gjør det nå. Det er egentlig ikke noe å skjule. Jeg lider av panikklidelse. Noe som betyr at jeg får panikkanfall. Jeg vet ikke helt hvorfor det begynte. Det var en helt vanlig dag på skolen i April tidligere i år. Jeg husker jeg sto i gangen med en av guttene i klassen og plutselig følte jeg meg kjempedårlig. Som om jeg skulle kaste opp eller besvime eller noe sånt. Før dette hadde alt gått veldig fint. Jeg var endelig tilbake på skolen og nesten ferdig med skoleåret. Veldig merkelig. Men jeg begynner å bli bedre. Tror jeg i hvert fall!

A return home

The term nostalgia describes a yearning for the past, often in idealized form. The word is a learned formation of a Greek compound, consisting of νόστος (nóstos), meaning "returning home", a Homeric word, and ἄλγος (álgos), meaning "pain, ache".

På rommet mitt har jeg en veldig liten dør. En gammel venninne kalte den en "Alice i eventyrland-dør" en gang, men den leder egentlig til kottet mitt. Det er litt skummelt der inne - ikke noe lys og så kaldt at det kommer frostrøyk - så jeg er ikke veldig glad i å gå inn dit. I dag bestemte jeg meg for å ta med lommelykt og se gjennom alle de gamle tingene som ligger der inne.

Jeg fant ikke så mye: en vennebok fra ca. 2008, noen notatbøker, noen bøker, et ouija board og sikkert tjue kopier av musikkbladet Rocksound. Det sistnevnte (og kanskje også det førstnevnte) fikk meg til å tenke på gamle dager. Så her kommer en antagelig lang tekst om dette 'gamle dager.' Den er ikke trist, men kanskje litt bittersøt. Og full av musikalsk nostalgia for oss som var der.

Da jeg var femten år oppdaget jeg musikk. Og det forandret livet mitt på så mange måter. Det virkelig store var kanskje Panic! At the Disco. Jeg fant dem i en nå nedlagt platebutikk 4. August 2007. Albumet A Fever You Can't Sweat Out er nå seks år gammelt, da var det to. Jeg kjøpte det fordi bandnavnet var kult og fordi jeg ikke hadde noe annet å bruke pengene mine på. Jeg hadde akkurat fylt femten, jeg hadde guttekort hår og jeg hadde ikke hatt en venn på veldig lenge.
Jeg hørte på albumet med en gang jeg kom hjem på en gammel walkman - etter dette har det blitt en vane og høre alle album på den gamle, røde walkman'en. Jeg hadde aldri hørt noe likt det. Det var kjærlighet med en gang. Jeg hadde aldri hørt navnet Panic! At the Disco, jeg hadde aldri sett et eneste bilde av bandet. Det var bare ren kjærlighet til musikken.

Jeg hørte på albumet non-stop de neste dagene. P!ATD var mitt første favorittband og det bandet som fikk meg interessert i musikk. Jeg begynte å diskutere på nettet og jeg fant andre band som lignet. The Black Parade av My Chemical Romance hadde kommet ut året før og jeg fikk albumet i gave av mamma. Jeg så Paramore på MTV. Fall Out Boy, Taking Back Sunday, Aiden, The Academy Is..., Within Temptation, The Used. Den sensommeren handlet alt om musikk.

I slutten av September det samme året hadde jeg blondt hår og svarte klær. Ja, jeg sier det rett ut; jeg var en av emokidsa. Det er ikke noe jeg er flau over - de aller fleste går gjennom faser når de er unge. Og dessuten opplevde jeg så mye bra nettopp på grunn av den noe alternative stilen min.

Jeg har alltid vært flink med datoer. Nå skal vi til 27. September 2007. Jeg kan ikke tro det er over fire år siden. Jeg hadde på meg Green Day t-skjorte og jeg og søsteren min var på Vestskogen barneskole den kvelden. En gutt (A) og en jente (L) var også der den kvelden og A hadde akkurat samme t-skjorte som meg. Vi begynte å snakke, så klart. Og vi fant ut at vi likte mye av den samme musikken. De inviterte meg med på den lokale ungdomsklubben neste Fredag. Jeg sa ja. Som sagt hadde jeg ikke hatt en venn på veldig lenge, og dette ga meg veldig mye håp.

Jeg må ta en pause fra historien her og tenke over hvor usannsynlig alt sammen er. At jeg skulle dra på platebutikken og plukke opp P!ATD, trass i at jeg aldri hadde hørt om dem før. At jeg skulle elske dem. At jeg skulle være på den barneskolen den kvelden. At jeg og A skulle ha samme t-skjorte. Det er usannsynlig, men allikevel sånt som skjer hele tiden. Tilfeldigheter? Eller skjebnen? Jeg tror jeg heller litt mot sistnevnte.

Det er mye jeg kan si om tiden etter at jeg møtte A og L. Men det blir nok en helt annen historie. Du kan forestille deg det. Du var der du også. Forelskelsene, kranglene, melodrama, alle de små magiske øyeblikkene. Livet er som en One Tree Hill episode og du elsker det. Jeg møtte mange fine mennesker og fikk mange bra venner. Det var antagelig den beste tiden i mitt liv.


De nye vennene mine introduserte meg for lokale band og jeg ble med på mange små konserter. Det ble også mange turer til UKM. Alt dette var veldig gøy, men jeg husker ikke så mye av musikken. Jeg husker nok vennskapet best. Vi var musikkelskere alle sammen og i begynnelsen var vi nok venner mye på grunn av den felles musikksmaken. Men vi passet godt sammen og vi ble en tett gruppe.

2008 kom og Panic! At the Disco kom med Pretty. Odd. Det var annerledes og langt fra like bra som AFYCSO, men jeg likte det. Hver gang jeg hører på albumet nå kan jeg lukte regn og rosa hårfarge. Og snart fant jeg ut at Panic! At the Disco skulle på Hove. Det var helt utrolig, jeg tror ikke jeg kunne tro at jeg faktisk skulle se dem før jeg sto der foran scenen. Turen til Hove var helt fantastisk. Jeg fikk også se The Kooks - et band jeg fortsatt hører på nesten hver dag. Jeg sto på første rad når P!ATD spilte. Jeg sang med på alle sangene og jeg danset og hoppet og var fantastisk lykkelig. Alle burde få se sitt favorittband live en gang i livet. Det er det beste som finnes. Det var dagen før bursdagen min og en perfekt avslutning på mitt år som femten.

Så var jeg seksten og plutselig litt eldre. Vi var ikke lenger emokids. Litt etter litt skjedde forandringen og en dag våknet jeg opp og var en annen Maren. Jeg hadde langt svart hår og lignet mer på den jeg er i dag. Mer livserfaring, litt sliten, glad og ulykkelig om hverandre. I was a little bit lighter, and adventure on my sleeve. Plutselig var det indie rock som gjaldt og Rilo Kiley var det store.

Jeg husker ikke helt hvordan jeg fant dem eller hvorfor jeg bestemte meg for å begynne å høre på dem. Jeg lastet ned The Execution of All things og jeg følte nesten den samme kjærligheten som jeg hadde følt da jeg hørte Panic! At the Disco for første gang. Det ble min andre, store musikalske revolusjon. Det ledet meg til hvor jeg er i dag. Bright Eyes, Bat for Lashes, Jenny Lewis, Death Cab for Cutie, The Wombats, Florence + the Machine. Og etter det? Jeg vet ikke. Jeg har ikke funnet det 'neste' enda. Men jeg vet at jeg en gang kommer til å finne det. Det nye, store.

Musikk forandret livet mitt. Jeg savner tiden da musikk var alt. Da det var nytt og fint og magisk. Men når jeg tenker meg om er den fortsatt der. Den følelsen. Musikk kan fortsatt forandre livet mitt. Og ditt også. Det er den store, evige inspirasjonen. Og det er en hel verden der ute. Kanskje finner du ditt nye favorittband i morgen. Det bandet som er alt du har ventet på. Som kan gi deg nytt håp.

Eller kanskje du tar frem noen gamle artister. Og plutselig kjenner du lukten av regnet og hemmelighetene og i det øyeblikket vet du akkurat hva nostalgia er. Og det er fint og vondt og fantastisk og trist.

(Phew, dette ble langt. Men det måtte det nesten bli. Det tok nesten to timer å skrive alt. Takker alle som leste alt og ikke bare scrollet ned til spørsmålet. Nå kan du svare. Hva var ditt første favorittband og hvordan forandret det livet ditt?)

Wilderness

so 11th grade

Brenner stearinlys som lukter jordbær, nyter det veldig ryddige rommet mitt og hører på Bat for Lashes. Bat for Lashes er litt magisk tror jeg. Det er Søndag i dag, men jeg kjeder meg ikke sånn veldig. Butikken er åpen og etterpå skal jeg opp og kjøpe middag og godteri. Det blir wraps til middag. Det er favorittmaten min. Også skal jeg spille masse The Sims og se film.

hush tones

The XX

"According to Greek mythology, humans were originally created with four arms, four legs and a head with two faces. Fearing their power, Zeus split them into two separate parts, condemning them to spend their lives in search of their other halves."

Silence

Hver dag får jeg masse meldinger på Facebook og jeg vet ikke helt hvorfor men det gjør meg glad. Det er fint å ha folk å snakke med, ikke sant? Og ja, du kan legge meg til på facebook her (please).

It is best to keep it all inside

Hører på Johnathan Rice og alt er bra. When it's good it's really good. When there's fruit upon the table and she treats you like she should. There's no need to get excited or let your heels click on the floor. It is best to keep it all inside. Jeg ommøblerte på rommet mitt igjen i dag. Jeg lå i sengen og la merke til at alt sto skjevt igjen. Når det skjer er det best å flytte på alt. Nå er det fint.

Var det noen som så måneformørkelsen i dag?! Jeg fikk ikke sett den, siden vi ikke ser den her nede i dalen før det er blitt ganske sent. Men her er et fint bilde fra en som så den;

Det er så pent når månen blir rød!
Jeg synes det er skikkelig vanskelig å finne på ting å ønske meg til jul. Litt hjelp? Hva ønsker du deg?

They'll name a city after us

Strip

Alt jeg gjør for tiden er å se på film! I går så jeg Elizabethtown. Anbefaler den, den var veldig bra. Det føles ofte som om man har sett alle bra filmer i hele verden, selv om det egentlig er hundrevis man ikke vet om. Ganske merkelig det der. Tenk på alle de uleste bøkene. Kanskje trenger man aldri gi ut en ny bok igjen, det finnes mer enn nok bøker allerede.

кола отстой

"You know when you're falling asleep, and you suddenly get the feeling that you've tripped? You're body lurches forward in an instant, instinctively ready to protect you from injury. You can almost see the ground rising to meet you. This occurs when the boundaries between you and the 'you' in an aternate universe are weakest. This is the feeling that happens when another 'you' dies."

Jeg tror jeg vil ta en tur til Bergen når jeg får penger. Ikke noen spesiel grunn. Bare reise fordi å reise er unnskyldning nok i seg selv. Man trenger det i blant. Også kan jeg dra på akvariet. Og føle den følelsen man får når man er alene på et nytt sted. Spennende, men også skummelt. Ja, det vil jeg.

Favorittfilm? Jeg klarer ikke velge. Howl's Moving Castle, Donnie Darko, The Royal Tenenbaums. Sikkert ti andre. Det er lov å si fler enn én altså!

Come pick me up

Vil helst skrive lange, personlige svar til alle som kommenterte det forrige innlegget. Men vet ikke helt hvordan. Det var fine kommentarer i hvert fall. Perfekte. Her har dere denne sangen istedet. Og her kommer mine svar. Om noen bryr seg. Fordi noen bryr seg.

Hva er ditt aller beste minne?
Det er veldig vanskelig å velge bare ett. Jeg har mange. Det var en tid, for lenge siden, da jeg levde et ganske normalt liv. Med mange venner, lange kvelder og alt det andre. Det er vanskelig å huske situasjoner, men jeg tror jeg husker alt som en stor masse (They seemed so important at the time, but now you can't even recall any of the names, faces, or lines. It's more the feeling of it all.). Å vente på bussen i snøstorm, tekopper, den dagen i parken, grand theft autumn, å se månen på vei hjem, filmkvelder, å være ordentlig sliten, sånne penner som lukter blåbær, vennebok, The Suicide Club, konsertene, å ikke være hjemme før klokken elleve. Og alt det andre. Det er mitt beste minne.

Når var første gang du følte deg voksen?
En gang jeg sto i kø på butikken og kjøpte gud-vet-hva og en gammel dame insisterte på å dytte rullatoren sin mot leggene mine uansett hvor mange ganger jeg flyttet meg. Jeg snudde meg og kjeftet på henne og det føltes ikke rart. Jeg tror ikke man blir voksen før man tør å kjefte på andre voksne, haha. Men stort sett føler jeg meg fortsatt seksten. Jeg har ikke blitt helt voksen enda.

Beskriv din(e) beste venn(er)?
Jeg har ikke noen venner og jeg har i hvert fall ikke noen bestevenner. Kanskje bloggen er min bestevenn? Det er ikke så trist som det høres ut som altså. Den har nesten et liv utenfor meg. Stadig kommer det nye lesere og jeg aner ikke hvor de kommer fra eller hvordan de finner meg.

Jeg har jo også bøkene mine. Og Bright Eyes. Og Mika. Og meg selv.

Hvor langt ville du gått for å hjelpe en annen person?
Veldig langt. Det er synd ingen trenger min hjelp.

Også et bilde av meg da;



Jeg har forresten funnet på en idé til et prosjekt. Men jeg kan ikke fortelle om det. Det er en sånn secret-good-act-greie, vet du. Du håper folk kommer til å få glede av det, men du kommer aldri til å vite. Du bare håper. Det virket som om mange likte moleskine-idéen min, forresten. Ville noen vært med på det? Vi tenker litt på det.

I tried talking, just whispered, "So sorry, so selfish."

Scan20032

Håper ikke snøen forsvinner. Men mest sannsynlig gjør den det. Det er meldt storm. Seks kuldegrader og regn. Det suger. Rett og slett. Det er så pent å se på snøen utenfor vinduet. Ordentlig vinterlandskap. Jeg begynte å tro det ikke ble vinter i år, men joda. Vær så snill å ikke la den forsvinne før den har begynt.

"You don't know what goes on in anyone's life but your own. And when you mess with one part of a person's life, you're not messing with just that part. Unfortunately, you can't be that precise and selective. When you mess with one part of a person's life, you're messing with their entire life. Everything.. affects everything."

t&s

enotik

Jeg blir veldig glad om dere kan svare på disse spørsmålene for meg (lange, fine svar er oppfordret!);

Hva er ditt aller beste minne?
Når var første gang du følte deg voksen?
Beskriv din(e) beste venn(er)?
Hvor langt ville du gått for å hjelpe en annen person?

Disposable

Jeg tror jeg bare har bestemt meg for at det skal bli bok. Jeg må bare jobbe hardt, hver dag, og tenke at det kommer til å skje. Men også tenke at det bare er jeg som kan få det til å skje. Du kan få alt du ønsker deg om du bare vil det nok, ikke sant? Vi får det til.

There's a ghost in my lungs and it sighs in my sleep.

Dagens blogginnlegg. Jeg holdt på å skrive dagens kattunge, ettersom kattungene er på rommet mitt nå og jeg må snu meg hvert femte sekund for å sjekke at de ikke tar livet av seg. De liker seg veldig godt her. Og de maler med en gang du tar på dem. Alt er bra. Det er fint å være kattunge.

Mika derimot har vært borte i tre uker i dag. Jeg nekter å tro at han ikke kommer tilbake. Han må komme tilbake. Herregud. Kanskje han kommer nå som snøen er kommet. Forhåpentligvis.

IMG_0016

robot

Har lyst til å starte et eller annet stort prosjekt. Hva som helst. Intervjue venstrehendte, starte en gatemote-blogg, sende en moleskine rundt til folk og be dem tegne. Forslag til stort, fint prosjekt? Ikke et magasin, takk. Jeg har også lyst på en blondetopp.

"I have always been a reader; I have read at every stage of my life, and there has never been a time when reading was not my greatest joy. And yet I cannot pretend that the reading I have done in my adult years matches in its impact on my soul the reading I did as a child. I still believe in stories. I still forget myself when I am in the middle of a good book. Yet it is not the same. Books are, for me, it must be said, the most important thing; what I cannot forget is that there was a time when they were at once more banal and more essential than that. When I was a child, books were everything. And so there is in me, always, a nostalgic yearning for the lost pleasure of books. It is not a yearning that one ever expects to be fulfilled."

Rawr

Fikk til å skrive en del i dag. 800 ord ca. Ikke noe mer å si.

And Mike, I'll teach you how to swim if you turn the bad in me into good again.

Dårlig dag. Jeg er så lei av å være så redd hele tiden. Paralysert nesten. Impending doom. Vil gråte, men klarer ikke. Livet er bare smerte og intenting annet. Den som motsir lyver. Det er alt for lite av det gode og så mye av det vonde. Så mye urettferdighet. Ikke noe magi, ikke noen høyere makt som en dag vil gjøre alt godt igjen.
Bare smerte.

Photo14_14

cake of dolmades

Det snødde i dag. Og det blir kaldere fremover. Det er i hvert fall godt. Jeg hører på Rilo Kiley fordi det ikke er noe annet jeg kan gjøre. Husker Mai 2009. Den dagen i parken. Den røde kjolen. Er det virkelig så lenge siden? And I still call it love. For now, it's the closest I've come.

Top-11 - Copy (2)

R1-12

Hva gjør man liksom? Jeg leser gjennom arkivet mitt - to år med innlegg - og prøver å finne ut hvor ting gikk galt. Men det gikk jo galt lenge før. Alt det med å være ensom, det om å miste alt man hadde; stryk det. Det er ikke det som er verst. Jeg kan leve med det. Det er redselen som er verst. Og den har vært der så lenge jeg kan huske.

A seven nation army couldn't hold me back.

Strømmen var borte kjempelenge i dag. Kom på en idé til en novelle. Begynte å skrive. Strøk det. Alt er en kopi av en kopi av en kopi uansett. Hvem bryr seg? Spiller det noen rolle? Spiller det noen rolle at det ikke spiller noen rolle? Det er lett å skrive fine setninger - i hvert fall for meg. Det er det å bygge opp en god historie som er vanskelig. Du kan ikke bare begynne å skrive uten å vite hva som skal skje på neste side. Det er ikke sånt det blir bok av.

556

Hvilken farge har du på øynene? Mine er green with flecks of gold, og akkurat nå er det perfekt.

i'm a streamer!

puberty

Jeg vil være fri fra tiden. Hvordan blir man fri fra tiden? Kanskje man først må befris fra kroppen sin. Men tenk om det var enklere. Tenk om man bare kunne velge. Hei, nå vil jeg være fri fra tiden. Så ble man aldri eldre. Tid spilte ingen rolle. Man kunne gjøre hva man ville. Lese alle bøker i verden, reise universet rundt. Eller bare gjøre ingenting.

Prøver å ikke skrive så mye om hvordan jeg har det. Det blir så pity-party. Ingen bryr seg uansett. (Og alle sier joda men ingen gjør noe.)

Violeta

One foot in front of the other

taken by ellen

Stort sett føler jeg meg som denne sangen. I found a liquid cure for my landlocked blues. Jeg drømte at jeg var i en labyrint - jeg tror jeg har lest for mange bøker om labyrinter. Jeg kunne se alt i fugleperspektiv og labyrinten strakte seg utover og ble større og mindre. Men jeg var ikke redd. Det er merkelig hvordan man nesten aldri blir redd i drømme. Kanskje hadde jeg ikke blitt redd i virkeligheten heller. Kanskje hadde jeg bare akseptert det.

Top-8 - Copy (2)favorite stickers

Skriver så mange brev at jeg nesten ikke har oversikt lenger. Må kjøpe frimerker. Unnskyld om du må vente litt på brevet ditt. Vanligvis er jeg veldig rask. (Men deres er på vei, Jeanette og Nora.)

bratmobile

Men jeg tror jeg har funnet ut hva denne bloggen er. Noe den er og ikke noe den trenger å streve etter å bli. Den er et kjærlighetsbrev. Til deg. Til vennene dine. Til den førti år gamle damen i nabohuset. Til søsteren min og broren min. Til de rike. Til de som tar bildene og jentene på dem. Til utlendingene på biblioteket og han hjemløse på bokhandelen. Jenta i filosofiklassen min. Til Murakami og Knausgård. Til de jeg elsker og de jeg hater. Et kjærlighetsbrev til alle.
Og er det ikke sant? Er det ikke perfekt? Er det ikke nok?

16

Jo.

Fire fine (bøker)

En stund siden jeg har gjort dette nå, men her kommer fire bokanbefalinger på en sen Lørdag/tidlig Søndag!

1. Tilstrekkelig vakkert (Synne Sun Løes)
Johanne er dømt til og dø, og Jenny er dømt til å leve. De to sender brev med hverandre og forteller om hverdagen sin og livene sine. Dette er egentlig en ungdomsbok, men jeg føler det er en bok hvem som helst kan lese og like. Kanskje den eneste boken som virkelig har fått meg til å strigråte mye. Veldig sterk, emosjonell, intens. Kan og bør leses på en kveld. En helt fantastisk fin bok.

2. House of Leaves (Mark Z. Danielewski)
Jeg har hatt tre virkelig store litteraturopplevelser så langt i mitt (relativt korte) liv. Den første var A Clockwork Orange. Den andre Kafka on the Shore. Og den tredje er House of Leaves. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive denne boken kort og godt. La oss si at det er en historie om en familie som flytter inn i et hus. Huset viser seg å være større på innsiden enn på utsiden. Det virker ganske enkelt - men det er det ikke. Det er en vanskelig bok. En tung bok. Det går ikke lett. Men det er verdt det. Du må bare stole på meg.

3. Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det og Aaliyah (Audun Mortensen)
Wow, her kom det to anbefalinger på ett punkt. Jeg klarte rett og slett ikke velge. Audun Mortensen er norsk, ganske ny på forfatterområdet og helt fantastisk. Bøkene er diktsamlinger og overraskende moderne. Begge kan leses i løpet av en busstur eller en skoletime. Mortensen sier selv at han skriver for "eksistensielt forvirrede hipstere, deprimerte kjønnsforskere, tenåringer, frilansjournalister, ensomme studenter og livsglade småbarnsforeldre." Og faller vi ikke alle inn i minst to av disse kategoriene?

4. Ingenting (Janne Teller)
Pierre Anthon bestemmer seg for å slutte på skolen fordi det ikke er noen vits i å gjøre noe når det ikke betyr noe uansett. "Alt er likegyldig, alt er et stort skuespill, og snart er alle døde og glemt og ingenting." Klassekameratene bestemmer seg for å overbevise Pierre Anthon om at det finnes ting som betyr noe og lager en 'haug av betydning.' Denne boken er også på nivået ungdom - men den er merkelig filosofisk og til tider nesten uhyggelig. Veldig rar, svært tankevekkende og rett og slett en bra bok.

kattene!!

Om du leste det forrige innlegget vet du at jeg akkurat har fått to små kattunger! Her kommer bilder av dem!



Dette er Sam! Han var ganske forsiktig til å begynne med, men er nå minst like vill som broren. Han er glad i kos på hodet og liker å ligge på fanget.



Dette er Dean! Han går i hundre hele tiden. Liker å lekesloss med (og vaske) broren. Han maler kjempehøyt og liker også å ligge på fanget.



Også sover de alltid inntil hverandre og er bestevenner. Som du ser er de nesten helt like - bortsett fra noen små forskjeller. Sam har en prikk på haken og Dean har "skråstrek" over munnen. Også er Sam litt mer grålig askefarget, mens Dean er bare svart.



Dean vil helst klatre i gardinene. Hele tiden. Og Sam har begynt å herme etter han, så nå har vi to kattunger i gardinene hele tiden.



Gjesp.

I can walk away from anything!

Først og fremst: i dag hentet vi to kattunger! De er helt fantastisk nydelige. De er nesten identiske - de er brødre altså - begge både svarte og hvite, men den ene har en svart prikk på haken og sånn skiller vi dem. Jeg lover bilder i morgen! Akkurat nå er de mest opptatt med å lekeslåss og løpe rundt og rundt i leiligheten. De er så utrolig små! Det er rart å tenke på at de om ikke så alt for lenge skal bli store, voksne, late katter.

Kattene heter Sam og Dean - fordi det at Supernatural er best er omtrent det eneste familien min kan bli 100% enige om.

163837_192915560722832_100000131672480_787633_853428_n

Også fikk jeg Only Revolutions i posten endelig, så nå er jeg en glad Maren! Jeg fikk også et fint brev fra Maria! Det har vært en veldig fin dag.

img073

"Instead of things I'm good at, it might be faster to list the things I can't do. I can't cook or clean the house. My room's a mess, and I'm always losing things. I love music, but I can't sing a note. I'm clumsy and can barely sew a stitch. My sense of direction is the pits, and I can't tell left from right half the time. When I get angry, I tend to break things. Plates and pencils, alarm clocks. Later on I regret it, but at the time I can't help myself. I have no money in the bank. I'm bashful for no reason, and I have hardly any friends to speak of."

Skal melde meg på UKM i år! Eller neste år blir det jo. Med noen tekster. Tør det.

77320008

Og hei, smil: det er første Desember!



Forside Profil Om Maren Arkiv
maren elisabeth, 22, tønsberg

hits