Best of 2012 (Musikk)

http://4.bp.blogspot.com/-l_36Nc10oRk/T3h14XXEpII/AAAAAAAAAFo/rNI4RgU5EYQ/s1600/silicone.jpghttp://cdn.stereogum.com/files/2012/01/Lana-Del-Rey-Born-To-Die1-608x608.jpghttp://www.thesnipenews.com/thegutter/wp-content/uploads/2012/07/Bat-for-Lashes-The-Haunted-Man-album-cover.jpg
http://www.nrk.no/lydverket/wp-content/uploads/2012/01/first-aid-kit-lions-roar2.jpghttp://o.scdn.co/300/c6682ba0c390d2c4ba1a6fb782b329f5dd184480http://cdn.idolator.com/wp-content/uploads/2012/07/30/Ellie-Goulding-Halcyon-album-cover-400x400.jpg
http://www.forfolkssake.com/wp-content/uploads/2011/11/daughter_the-wild-youth-ep_small-300x300.jpghttp://teamme.no/wp-content/uploads/2012/12/FemaleLead1400-410x410.jpghttp://recultured.com/wp-content/uploads/2012/06/Electra-Heart.jpg

Her er mine ni favorittalbum fra 2012, i mer eller mindre riktig rekkefølge. Jeg hadde egentlig tenkt til å lage en fin og organisert liste, men så ble det til en kollasj istedet. Og du kan faktisk trykke på bildene for å komme til albumet på Spotify! Om ikke det er kult og moderne så vet ikke jeg. Uansett, når det kommer til denne listen har jeg mer eller mindre bare tenkt på hva jeg har hørt mest på (og hva jeg har likt best, så klart). Susanne Sundfør vinner alt i år. The Silicone Veil er noe av det nydeligste jeg har hørt og jeg kan nesten ikke vente med å finne ut hva Sundfør kommer med neste gang. Hun blir jo bare bedre og bedre. Lana Del Rey kommer på en god nummer to, så klart. Hele våren og hele sommeren var bare Lana, Lana, Lana. Og The Haunted Man av Bat for Lashes er helt fantastisk. Det tok litt tid før jeg varmet opp til det, men nå liker jeg det bedre og bedre hver gang jeg hører på det. Deep Sea Diver og The Haunted Man er nok blitt mine favoritt-Bat for Lashes sanger.
Alt i alt har det vært et ganske godt musikkår. Nå er det bare å se frem til 2013! Din favorittmusikk fra totusenogtolv?

I heard so many wondeful voices. They sang out, they sang out, they sang out.

Så har det endelig skjedd. Etter å ha ønsket meg det i alle år har jeg endelig fått en helt egen platespiller!!! Ekstra utropstegn. Hurra! Endelig et sted å spille av vinylen min. Jeg kjøpte The Silicone Veil av Susanne Sundfør for å feire.

Platespilleren er bitteliten og den var relativt billig, men herregud for en lyd. Det blir en helt annen stemning. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, du må bare høre det. Det er kjempeflott. Jeg holdt på å sovne til Lana Del Reys Born To Die. Det var så vakkert. Million Dollar Man er bare ment for vinyl. Og platen til The Silicone Veil er knall-orange. Mamma sa at hun hadde en som var gjennomsiktig en gang tilogmed. Ganske kult. Nå er jeg glad så jeg får ikke til å skrive noe sammenhengende.

La vinyl-shoppingen begynne sier jeg bare!

Good times for a change

Jeg skal se Susanne Sundfør den 28. Gråter litt nå.


3 fine (musikk)

Jeg ble litt inspirert av dette innlegget på bloggen til søsteren min og fikk lyst til å legge ut noen albumanbefalinger. Jeg har prøvd å velge ut album som jeg ikke har skrevet så mye om fra før av. Jeg tror alle skjønner hvor begeistret jeg er for Florence + the Machine og Bright Eyes nå, haha. Så her er et par ting du kanskje ikke har hørt om (eller kanskje har hørt om, men ikke hørt på). Here we go.

Act II: The Father of Death - The Protomen (2009)

Jeg starter min liste på samme måte som søsteren min - med The Father of Death av The Protomen. Et stort, virkelig episk album om det noen gang var et. Protomen kom med sitt første album i 2003 og The Father of Death kom ut i 2009 som en prequel til det første albumet som var løst basert på videospillet MegaMan. Nå, bare dette snakker rett til hjertet mitt. Jeg har nemlig alltid vært sikker på at om noensinne ble berømt sanger så skulle alle sangene mine være vagt basert på videospill.

Ok, jeg vet hva dere tenker - "Et album basert på et videospill jeg aldri har spilt før?" Det høres ganske sært ut, men ikke la deg skremme. The Protomen har en overraskende god kvalitet og et stort talent. Vokalene er fantastiske og historien de forteller er til tider hjerteskjærende med en hovedperson du faktisk begynner å bry deg om om du velger å utforske fortellingen. Og du trenger ikke ha hørt om MegaMan for å like dette bandet og denne musikken. De har sanger som får deg til å ville danse og synge med for full hals - Light Up The Night, The Hounds, Breaking Out - og du kommer mest sannsynlig til å gjøre det også (gud vet at jeg har gjort det mange ganger). Du blir revet med rett og slett, og det er so so good. Jeg er fast bestemt på at The Protomen har det som skal til for å bli store. De har talentet og kreativiteten og en utrolig energi som til tider minner meg om de virkelig store låtene fra 80-tallet. Vi må bare få folk til å høre på dem.
Hør: Breaking Out

Haunted - Poe (2000)



Poe er ikke så veldig kjent. Kanskje mest fordi hun ikke har gitt ut noe siden Haunted i 2000. Men om jeg sier at hun er søsteren til Mark Z. Danielewski, som skrev House of Leaves, virker hun kanskje litt mer kjent. Om du har spilt spillet Alan Wake har du også kanskje hørt sangen Haunted uten å ha vært klar over det. Jeg fant Poe fordi jeg hørte at albumet Haunted var delvis basert på House of Leaves (som de fleste vet er dette favorittboken min). Først var jeg ikke sånn veldig imponert. Jeg likte et par av sangene, men resten av albumet gikk over hodet på meg. Noen uker senere hørte jeg på albumet igjen og siden det har jeg ikke klart å slutte. Sangene er fengende, stemmen er lett å høre på, tekstene er gode og hele albumet er litt mystisk på en måte jeg ikke helt kan forklare. Kanskje fordi den ene halvdelen er dedikert til en like mystisk bok, imens den andre halvdelen er dedikert til hennes avdøde far (stemmen hans er å høre på mange av sangene). Sjangeren er alternativ pop/rock-ish.
Alle sangene er ikke like sterke, men de sangene som er det gjør uten tvil opp for det. Hey Pretty, Could've Gone Mad, Wild, Haunted for å nevne de åpenbare. Og Amazed som er min personlige favoritt. Og If You Were Here som gir albumet en perfekt avslutning. Haunted er aller best når du hører på alt sammen på en gang. Det føles kanskje litt som en reise. Eller som å lese en bok. Haunted er et sånt album du liker eller ikke liker. Men om du ikke liker det kan det godt hende du kommer tilbake senere og finner ut at du liker det allikevel. Jeg er i hvert fall avhengig.
Hør: Haunted

Born to Die - Lana Del Rey (2012)

Jeg regner med at de fleste har hørt om Lana Del Rey nå, men hvor mange har hørt noe annet enn Video Games? Mitt forhold til Lana Del Rey er et elsk/hat et. Først kunne jeg ikke fordra henne, så var et par av sangene ok, og nå kan jeg ikke slutte å høre på albumet - det har fått full guilty pleasure-status. Lana Del Rey lager fengende pop-musikk, rett og slett. Mange av sangene hennes er tydelig påvirket av hip hop. Stemmen hennes er veldig fin og ved siden av melodiene hennes er dette antagelig hennes sterkeste punkt. Tekstene er stort sett ikke så mye av skryte av (med noen unntak). Det er også mye gjentagelser gjennom albumet, noe som irriterer meg smått. Men om du velger å ignorere dem til fordel for å lytte til stemmen hennes og de store melodiene er Born to Die et veldig fint, sommerlig album. Diet Mountain Dew er kanskje skapt for å høre på i bilen med vinduet nede når det er blå himmel og sol. Og det er ingen tvil i at du kommer til å føle deg kul når du hører på Lana Del Rey.
Hør:
National Anthem

Hvilke album hører du aller mest på akkurat nå?



Forside Profil Om Maren Arkiv
maren elisabeth, 21, tønsberg

hits